Er meldt til barnevernet, trenger råd.

[lykkeligstemamman]

Foreløpig opptatering:

 

Har i dag snakket med ped leder i bhg, og de har ikke blitt kontaktet av bv. Sa at jeg ønsket et objektivt bilde fra de av oss som foreldre og samspillet med barna våre. De hadde ikke noe å utsette på noenting. Men som jeg sa, at slike ting vil vi ta på alvor, og vi må være åpen for at vi ikke har sett oss selv med reelle øyne. Vi håper jo nå på noen tips fra bv om hvordan vi kan bedre oss, selv om vi i utgangspunktet anser oss som gode, trygge foreldre. Ringte også hs som heller ikke hadde noe å sette fingeren på.

 

Ble en søvnløs natt og mye grubling, men ser frem til møtet, og håper såklart på henleggelse av saken.

 

Takk for råd og støttende ord så langt:-)

[lykkeligstemamman]

Foreløpig opptatering:

 

Har i dag snakket med ped leder i bhg, og de har ikke blitt kontaktet av bv. Sa at jeg ønsket et objektivt bilde fra de av oss som foreldre og samspillet med barna våre. De hadde ikke noe å utsette på noenting. Men som jeg sa, at slike ting vil vi ta på alvor, og vi må være åpen for at vi ikke har sett oss selv med reelle øyne. Vi håper jo nå på noen tips fra bv om hvordan vi kan bedre oss, selv om vi i utgangspunktet anser oss som gode, trygge foreldre. Ringte også hs som heller ikke hadde noe å sette fingeren på.

 

Ble en søvnløs natt og mye grubling, men ser frem til møtet, og håper såklart på henleggelse av saken.

 

Takk for råd og støttende ord så langt:-)

[lykkeligstemamman]

Beklager, samme innlegg to ganger.

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Jeg synes det høres ut som en helt normal situasjon hvor 6-åringen er veldig flink og hjelpsom, akkurat som her hjemme hos oss. Nå er jo vår gutt "bare" 5, men han er flink til å hjelpe til, og hvis han ser at jenta har gulpet litt, eller ser at det er blitt litt griseri med grøten, så tar han og tørker henne mens jeg vasker skål, eller hvis jeg er på do f.eks.

 

Trodde slikt var normalt jeg? Noen barn er bare mer omsorgsfulle og hjelpsomme enn andre, og kanskje det er mangel på slik hjemme hos den som har meldt dere som gjør at de synes de har for mye ansvar? Jeg synes ikke det var mye ihvertfall.

Og så lenge dere ikke bor midt på en sterkt traffikert vei så ser jeg ingen problemer med at barna kan gå på besøk og leke med venner selv, spesiellt ikke hvis de sier fra hvor de går!

 

Dette kommer nok til å gå helt fint, ikke bekymre deg. Det er nok bare ren rutine. :-)

[Hufsla]

min oppfatning utifra det du skriver er også at det høres ut som en sunn måte å oppdra barn på.

Dessuten har jo barnevernet sagt at de ikke anså dette som noen hastesak, og unnskyldte seg med at hun måtte undersøke det.

Under møtet syns jeg du skulle takke barnevernet for at de har brydd seg om dine barn, for du vil jo også deres beste.

Jeg har tenkt endel på det i det siste, og jeg ønsker selvsagt ikke å bli meldt til barnevernet. Men dersom noen er oppriktig bekymret for barna mine håper jeg faktisk at de bryr seg så mye at de melder ifra.

[lykkeligstemamman]

Jeg og har trodd det var ganske normalt, derfor vi har praktisert det slik også. Det er i et rolig boligfelt uten gjennomgangstrafikk. Er jo flere ganger jeg har sagt slikt som "kan du hjelpe xxx med det og det, mamma holder på med etellerannet akkurat nå" Begynner nesten å tro at jeg har gitt foreldrerollen til største. Ja, skal takke de for det, og det er jo noe jeg også mener. Er glad for at alle små og store ting blir tatt tak i og såklart bedres ved behov. Men det føles så himla urettferdig når alt vi har gjort har vært lagt opp til barnas beste. (tror vi selv da)

[Alltid]

Skjønner godt du er frustrert og leter etter svar, men jeg tror du kan senke skuldrene og fortsette som før. også etter samtalen med barnevernet.

 

Tenk gjennom hva damen fra barnevernet sa til deg. Slik du beskriver det over, så unnskylder hun seg nesten for at hun ringer. I mitt hode betyr det at de anser dette som en "ikke-sak", men de er nødt til å følge opp pga plikten. Og grunnen for at barnevernet ventet med å ta kontakt er sikkert at bekymringsmeldingen er så diffus eller lite alvorlig at de heller prioriterer andre saker.

 

Jeg har en type jobb (ikke innenfor barnevernet) der vi i mange saker må gjøre lignende vurderinger og prioriteringer. Jeg tror de fra barnevernet helst så at denne bekymringsmeldingen aldri kom inn, fordi det er tull og fordi de må bruke litt tid på det.

 

Lykke til. Dette går fint!

[♡ A & E ♡]

Jeg skjønner godt dette er veldig sårt for deg men en skal ikke være rakettforsker for å lese at du er en reflektert mor som oppdrar barna bra, utfra hva du har skrevet. Syns du har ordlagt deg flott her og synes bare du skal gjøre det samme hos bv.

[lykkeligstemamman]

Dere skulle bare ha visst hvor mye det betyr med støttende ord. Ser frem til møtet i den forstand at jeg ikke er bekymret, og føler meg trygg på at vi får framstilt situasjonen slik den er, og at det igjen er noe som fører til henleggelse. Alikavel, synes og det er veldig urettferdig.

 

Takk:-)

[Soleie m/3 gull :)]

Hvordan gikk det med dere??