Er meldt til barnevernet, trenger råd.

[lykkeligstemamman]

Hei. Som kun aktiv leser her inne, så jeg meg nå nødt til å opprette en profil for å be om råd. Ønsker ikke å bli gjenkjent, så endrer noe på kjønn, alder etc. Jeg er alenemor med hovedomsorgen for mine to barn. Far har ca 40%, bor like i nærheten av oss, og vi har et veldig fint samarbeid. Han er en flink pappa, oppmerksom, grensesettende og leken. I tillegg har vi som foreldre klart å bevart et slags vennskap på siden av foreldrerollen.

 

Vi feirer f.eks familie og barnebursdag sammen med barna, kan komme inn til den andre på en kopp kaffe ved henting/levering etc, ringe hverandre for råd/hjelp. M.a.o, et godt foreldresamarbeid.

 

I dag fikk jeg en telefon fra barnevernet. Og det er noe jeg virkelig tar på alvor. Ingen ringer vel inn noe slikt om de ikke mener det er relevant grunn til bekymring...? Damen jeg snakket med sa det var kommet inn en bekymringsmelding før ferien, men den var ikke så alvorlig, så de hadde ventet til nå med å ta kontakt. Meldingen gikk ut på at noen syntes eldstebarnet på 6 1/2 år hadde for mye ansvar for sitt yngre søsken på 4 år. Refererte til en slags foreldrerolle. Hun lurte på om jeg kunne kontakte far, og at vi begge ville snart motta et brev med inkalling til et møte engang i neste uke. (tolket det dithen at vi møter opp hos de...?) Sa at jobben hennes var nå engang å sjekke ut slike meldinger, og håpet vi hadde forståelse for det. Noe vi såklart har.

 

Vet ikke helt hva jeg skal si om familielivet vårt og hvordan andre oppfatter det, men de har faste leggetider og rutiner, vi har aldri brus i hus, og godteri stort sett kun på lørdager. De har besøk av venner og er hos venner. Alltid fått skryt i bhg på foreldremøter. Noen ganger er vi hjemme, andre ganger finner vi på ting. Alt fra skogsturer, bading, gårdsbesøk, familiebesøk etc. Anser oss som en høyst normal familie. Og ikke minst anser jeg både meg selv og faren som gode omsorgspersoner som gjør hva vi kan for at barna våre skal ha det bra. Vet enda ikke om det er noen som "hører til" meg eller faren som har meldt inn, da de sa det var delvis anonymisert.

 

Jeg har en liten mistanke om hvem det kan være, men dette er ikke noe jeg vet med sikkerthet. Bakgrunnen for mistanken er bl.a hva jeg har hørt om denne familien av naboer, de er visst kjent for å kunne lage litt styr i div sammenhenger. Men som sagt, dette er kun ting jeg har hørt. Dessuten er denne familien de eneste som barna har vært en del hos sammen, da de har jevnaldrende barn selv. Slik jeg har praktisert det, så får de begge dra dit å ringe på sammen på den betingelsen at største barnet følger det minste hjem hvis de ikke ønsker å være der samtidig begge to. Jeg anslår avstanden til å være ca 300m, og minstebarnet får ikke gå den biten alene. Størstebarnet får såklart gå tilbake alene etter å ha fulgt hjem minstebarnet. Mulig dette er feil praksis av meg, men det har fungert godt for oss, og barna har ikke uttrykt misnøye over dette selv. Ser flere rundt oss gjør det på samme måte, så har nok hermet litt etter.

 

Andre størstebarnet kan gjøre er f.eks å hjelpe minstebarnet å ha pålegg på brødskiva. Da gjerne i slike situasjoner: Jeg dusjer, barna har lyst på brødskive og kommer til meg å sier i fra om det. Sier de må vente til jeg er ferdig, og da kan størstebarnet si: ja, men jeg kan lage selv mamma. Svare da med at -ja, det er greit, men kan du hjelpe xxx med det samme? Eller minste sitter på to og mister papiret i gulvet å når ikke ned, roper etter hjelp, og størstebarnet er på rommet ved siden av, og løper inn å hjelper til før jeg har vunnet meg opp trappen.

 

Størstebarnet er veldig ansvarsfull og flink, noe xxx får veldig mye skryt for.

 

MEN, noe gjør jeg (faren) feil, og jeg vil veldig gjerne ha deres synspunkter på om vår måte å gjøre dette på er galt? Er det for mye "ansvar"? Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg hva annet det kan være, men vet jo at det alltid er NOE hvis noen går så langt som å melde til barnevernet. Nå er jeg bare lei meg, føler meg mislykket som mor, og lurer på hvem det er som synes dette og hvorfor.

 

Har ingen uvenner heller, selv om det finnes ei som misliker meg sterkt. (dette har med sykelig sjalusi å gjøre ang en mann, men hun kjenner meg ikke, og bor heller ikke i nabolaget)

 

Alle råd mottas med stor takk, vil være en så god mor som mulig, men ser jeg må ha feilet stort.

[Gjest Sekretøsa]

Det virker ikek som om du eller far har gjort noe som helst galt.

 

Jeg har ei datter på 6, og en sønn på 3. Det er da helt naturlig at hun f.eks smører en skive til han når hun først står på kjøkkenet og smører til seg selv. Eller at hun hjelper han hvis han har mistet noe, eller ikke får til noe. Jeg syns det er viktig at de lærer at det å hjelpe hverandre faktisk er en stor del av hverdagen. Jeg spretter jo opp å hjelper til når de trenger det, hvorfor kan de ikke bare lære seg å gjøre det samme for hverandre?

 

Du har absolutt ikke feilet stort, ikke i det hele tatt! Dette er en flåsete bekymringsmelding, som barnevernet antageligvis sjekker opp bare fordi de må. Når dere har vært på møtet og forklart dere, vil jeg tro saken legges død.

 

Forstår det er kjedelig å havne i en slik situasjon, men bare hold hodet høyt, så skal du se det går fint. Lykke til!

[*smula*]

Du trenger ikke å ha feilet i det hele tatt.

I møte med barnevernet kan du komme med slike eksempler som du beskriver her, og få en profesjonel vurdering i om det er for mye å forlange.

Barnevernet er ikke ute etter "å ta" deg/dere, men å undersøke en bekymringsmeling og evnt komme med veiledning.

 

Dette her går helt fint.

[nawi]

Det virker ikke som om du har noe å frykte;-) Barnevernet er da ikke ute etter "å ta" folk. De kommer sikkert til å innkalle dere til et møte, ta en prat, og "sjekke dere ut igjen";-) Er tingene slik du beskriver, hadde ikke jeg vært bekymret.

[lykkeligstemamman]

Tusen takk for svar:-) Nei, du har rett i det du skriver, men jeg tenker at noe galt må jeg jo ha gjort! Prøver ikke å unnlate noen opplysninger her inne, for har jeg jo sendt barna på butikken 2 km unna alene, så har jeg jo gjort det, og da hadde jeg hatt forståelse for en slik melding. Men det har jo aldri skjedd! Ikke noe som ligner en gang. Alltid følt meg overbeskyttende. Kan selvsagt si at "hvis du vil hoppe på trampolinen kan du ta med deg xxx, så drar dere ut en tur sammen"

 

Men jeg aner virkelig ikke. Som nevnt i HI er ansvaret som har vært at de kommer hjem SAMMEN, om de drar bort SAMMEN. Dette er noe jeg understreker, da det er størstebarnet som er mest ansvarsfull og flinkest til å ta imot beskjeder.

 

Noen som vet hvordan dette fungerer?

[PAVEEL]

Du høres ut som en helt normal mamma:-)

[Gjest Sekretøsa]

Syns det du beskriver høres ut som helt vanlige "regler" for søsken. Man tar vare på hverandre, sånn er det jo bare!

[lykkeligstemamman]

Må understreke at fra mitt syn på saken er det slik, handler vel om omfattningsevne vil jeg tro. Virket ikke som om det var en konkret situasjon, men generellt. Hadde lyst til å invitere de på hjemmebesøk med en gang da denne beskyldingen var veldig vond å få...:-( Har jo ingenting å skjule, vil helst få vist til hele hverden hvordan vi har det akkurat nå...

[Fire småtroll]

Når jeg hører at det er sendt en bekymringsmelding fordi storesøsken har for mye ansvar for mindre søsken tenker jeg at det må være en alkoholikermor, mor med sterk sosial angst eller andre problemer som overlater handling, levering i barnehagen, følge til barneselskaper og venner osv til eldstebarnet for å slippe selv. DA må barnevernet inn for å hjelpe..

 

Men om situasjonen er som du beskriver tror jeg ikke du har noe å frykte, da vil du raskt kunne sjekkes ut av saken. Mener barnevernet henter opplysninger fra fagfolk både i barnehagen, helsestasjonen o.l. så de vil absolutt få riktige oplysninger fra flere hold enn fra denne ene personen som er bekymret.

 

Har flere barn selv og ser det som en selvfølge at de store hjelper de små, de gjøre det faktisk helt automatisk. At 9 åringen min hjelper 1-åringen med skoene, at 6 åringen ser etter 3 åringen ute mens jeg løper inn og tisser osv ser jeg ikke noe galt i i det hele tatt.

 

Prøv å senke skuldrene du, barnevernet må sjekke de meldingene som kommer inn, men er det ikke grunn til bekymring er saken snart ute av verden.

[Formerly known as Tina]

Dersom du har ditt på det rene trenger du ikke å bekymre deg. Det er bra at folk melder ifra til barnevernet og for at alvorlige tilfeller skal oppdages må det vel nødvendigvis føre til at noen uskyldige også blir innrapportert. Husk at det er jobben til de hos barnevernet. De er flinke til å se hvordan forholdene ligger ann.

 

Bruk anledningen til å få litt veiledning. Du må nok legge frem litt private ting, men det kan jo hende det kommer noe positivt ut av det. Du vet jo hvordan du oppdrar barna dine. Vær helt ærlig så ordner det seg nok

[Gjest]

Stakkars deg. Jeg skjønner godt at du sliter med vonde tanker nå.

 

Jeg tror dette kommer til å gå helt fint. Jeg får inntrykk av at både du er en oppegående og flink mor av det du formidler til oss her og jeg synes samarbeidet mellom deg og barnefar er imopnerende. Tenk, det er ikke alle som har det slik.

 

Jeg har to gutter, dog er de langt yngre enn dine. Men storebror på 3,5 er en veldig ansvarsfull gutt og tar godt vare på sin tre år yngre lillebror. Jeg ser at det kommer for han naturlig og "passe på" og hjelpe lillebroren sin med saker og ting. Og det er da helt naturlig at et større søsken hjelper småsøsken.

 

Du har ikke feilet som mor! Ikke la dette knekke selvfølelsen din. Du virker oppegående og ansvarsbevisst. Dersom dere har blitt meldt inn fordi det er en som er sjalu på deg er det en fullstendig avskyelig og utilgivelig ting å gjøre. Dette blir bare spekulasjoner. Snkk med barnefar og prøv å sortere tankene dine litt. I møte med barnevernet forklarer du det du har beskrevet her, altså daglige rutiner og samspillet i huset. Synes det høres ut som du ha gjort en bra jobb jeg:)

 

Lykke til. Dette går bra!

 

[lykkeligstemamman]

Har respekt for barnevernet, og vi vil selvsagt gjøre hva vi kan for å legge til rette for et godt samarbeid:)

[lykkeligstemamman]

Tusen takk for støttende ord alle sammen. Av alder nærmer jeg meg 30, og barnefar 13 år eldre, så vi kan ikke anses som for unge heller. Kan jeg be de i bhg om en samtale å høre om de har blitt kontaktet? Ev forklare situasjonen å spørre hvordan de har opplevd oss som foreldre? Føler jeg sitter med et stå stort forklaringsbehov nå at jeg vet ikke min arme råd..

 

For alt jeg vet kan jo barna ha uttrykt seg på en måte hos andre som kan ha blitt oppfattet feil også. Spurte største i dag om xxx syntes det ble litt mye mas fra mamma når jeg sier at xxx må passe litt på minste når de er bort sammen. Svarte da med at "neida mamma, synes det er bare gøy, men minste maser litt noen ganger. Da tar jeg bare minste med hjem da så slipper jeg maset" Kan sikkert tolkes på flere måter, men jeg fikk ikke dårlig samvittighet over å ha handlet galt.

 

Har vondt for å tro at det handler om sjalusi. Dette er et par som alltid går imot strømmen. Går imot hvordan bhg løser situasjoner, hva de finner på etc. Diskuterer høylydt på foreldremøter o.l. De fremstår som ressurssterke med et flott hjem og de tilbyr barna sinne sunne aktiviteter og engasjerer seg nok mere enn de fleste som foreldre. Tror det ligger mer på at jeg er eneste alenemor i nabolaget, et finere strøk. Flyttet bevisst hit for å være i nærheten av barnefar. Jeg tjener godt og har råd til det. De oppfattes litt dithen at andre bør leve som de om dere skjønner....

 

Meeen, så KAN det jo være noen andre også, selv om jeg da skjønner enda mindre.

[Mayline]

Høres ut som både du og din ex er kjempeflinke foreldre! Tror ikke barnevernet bruker lang tid på å finne ut det.De må vel sjekke meldinger de får. Tragisk at noen sender melding uten grunn. Håper du finner ut hvem det er. Lykke til !

[lille sprelle]

Barnevernet plikter å undersøke - jeg har ikke lest hele innlegget ditt.

Barnevernet kan bidra til å komme med råd og innspill - se på det som en positiv ressurs.

Kan hende det kun blir med denne samtalen. Ta med deg så mye du kan fra den!

 

Husk at bilde mange har av barnevernet er omsorgsovertakelser under tvang. Det skjer SVÆRT sjelden og stort sett med MEGET GOD GRUNN!

[Gjest]

Uansett hvordan du vender og vrir på det og evt svar du får fra dine barn vil du kunne få det til at du har handlet feil. Du er veldig åpen for selvkritikk akkurat nå og det er ikke rart du stiller spørsmål vedrørende deg selv i en slik situasjon du nå er i.

 

Vi er menneskelige. Det er greit å gjøre små feil, føle dårlig samvittighet, ville gi mer enn det man er istand til. Det er slik vi styrker oss,- gjennom erfaringer og refleksjoner. Det er klart at du nå sitter og tenker tilbake og erindrer hendelser som du tenker kunne vært gjort annerledes. MEN, det gjør ikke deg til en uskikket mor! Det beviser bare at du er menneskelig.

 

Personlig hadde jeg forsøkt å snakke med ped.leder i barnehagen. For din egen del trenger du kanskje litt input og vinkling av det hele. Lett å sitte hjemme og la tankene hope seg opp og sitte igjen med en følelse av at hele verden går i mot deg.

 

Håper dette ordner seg fort for deg!

[lykkeligstemamman]

Da skal jeg snakke med ped leder i morgen:-) Ja, du har helt rett, tenker gjennom det meste. I min verden akkurat nå så må jeg jo ha sviktet en plass når mennesker rundt setter spørsmålstegn til min evne som mor, og om eldstebarnet mitt egentlig har det bra. Jeg støtter jobben barnevernet gjør fullt ut og ser fram til å snakke med de. Ville selv ikke nølt med å melde ifra om jeg hadde ment at et barn var utsatt for omsorgssvikt. Men hallo, jeg trodde jeg var den beste mor jeg kunne blitt for barna mine..:-( Ja, jeg kan ligge litt utpå i helgene med døra på gløtt mens barna ser på tv`n. Ja, jeg kan heve stemmen om det blir for mye tull. Og ja, jeg har sagt ting jeg angrer på. Men de får hver dag høre hvor glad jeg er i dem. Hver dag får de kos, klemmer og sitte på fanget. De får sitte på kjøkkenbenken når jeg lager mat å hjelpe til. De tar av bordet etter seg, og noen ganger får de litt lønn hvis de har fått en ekstra oppgave. Største fikk f.eks 50 kr for å klippe plena her forleden, gikk selvsagt sidenav xxx, men var veldig stolt av å håndtere den store klipperen og med hørselvern på ørene:-)

 

Nei, dette var urettferdig, vondt og leit, blir ikke mye søvn i natt.

 

[Skilpadden]

Ut i fra det du skriver, høres det ut til at dine regler er veldig like de vi har for våre barn, og det fungerer godt.

 

Som du selv sier, så må de gjøre jobben sin og sjekke disse bekymringsmeldingene, og barnevernet syntes tydeligvis ikke det var så ille at de behøvde å ta tak i det med en gang.

 

Krysser fingre for at alt ordner seg.

Jeg får inntrykk av at du gjør en kjempgod jobb som mamma!

[lykkeligstemamman]

Takk for det:-) Liker å tro det selv også, men ser jo at noe har gått galt, og det ønsker jeg å rette opp i så snart som mulig:-)

[Skilpadden]

Selv om noen andre ikke er enige med det du har gjort, betyr ikke det at du har gjort noe feil! Ikke glem det!

[lykkeligstemamman]

Det er sant, har ikke sett det på den måten:-)

[husmus &2]

Det er vel enhver foreldres mareritt, MEN, når dere har deres på det tørre og det høres det jo virkelig ut som dere har så er det vel lite å være redd for. De vet nok utmerket godt hva de skal se etter. Men en ting jeg synes var rart, hvordan kunne de vite at det ikke var noen "hast" med å sjekke ut saken før etter ferien?

[lykkeligstemamman]

Vet du, det kan jeg ikke svare på. Når hun ringte sa hun at det var kommet inn en bekymringsmelding og hun hørte at jeg naturlig nok ble veldig overrasket. Da sa hun noe alla` dette: "Ja, nei det er ikke en alvorlig bekymringsmelding ...sa hva det gjaldt.... Det var ikke noe hast med det, så derfor ventet vi til ferien var over får vi kontaktet dere. Tenkte det var greit å ringe på forhånd slik at dere ikke ble så overrasket over brevet jeg kommer til å sende ut ang møte. Tror det blir 25 eller 26"

 

Leste litt på nettet, og der sto det at de skal sette igang tiltak/opprette kontakt eller henlegge innen en uke...?

[lykkeligstemamman]

Beklager alle unødvendige skrivefeil, har ikke lest igjennom før jeg har postet, og det går litt fort i svingene:)

[Helverine]

Huff, dette høres ut som en ugrei situasjon. Slik du beskriver det har du ingenting å frykte, men det er likevel sårende at noen mener det er nødvendig å kontakte barnevernet.... Jeg hadde blitt forferdelig lei meg!

Helt normalt at eldre søsken hjelper yngre. Å ta ansvar er jo noe alle må lære, og å ta ansvar for et yngre søsken må være en fin måte å lære det på mener jeg.

Storesøster her er veldig flink med lillebror på noen mnd. Har ikke tenkt på at det kan være noen som kan se noe galt i det.