Hvorfor ønsker absolutt alle seg jente?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke det...

[Anonym bruker]

Absolutt alle??

Merkelig, for ingen har kommet og spurt meg.

 

Jeg ønsket meg mest gutt da jeg gikk med første, og var glad da jeg fikk det.

Andre var jente og jeg var litt redd for at det ikke skulle føles like spesielt som en gutt. Så feil en kan ta heldigvis.

Tredjemann var gutt, akkurat som håpet.

 

Så ikke absolutt alle nei.

Men jeg har derimot verdens herligste lille jente fordet )

[Anonym bruker]

ikke jeg! har ønsket meg gutt 4 ganger og har 4 flotte sønner ;-) har alltid sett meg selv som guttemamma..

[Anonym bruker]

Hmm,vet ikke men jeg ønsket meg gutt og fikk gutt =)

[Anonym bruker]

Når jeg gikk gravid med nr 1 ønsket jeg meg gutt Og gutt fikk jeg! Med nr 2 ønsket jeg meg like mye gutt som jente, fikk jente. Nå er nr 3 på vei, og jeg håper LITT at det blir jente, fordi disse blir ganske tett i aldre, og jeg tenker at det sikkert hadde vært fint for de om de var 2 jenter.. Men blir like glad om det blir gutt!!!)) Tror ikke alle ønsker seg jenter, nei....

[Anonym bruker]

Ikke vet jeg. Har verdens skjønneste gutt og verdens skjønneste jente, men ønsker meg ei jente til Kan ikke forklare hvorfor.

[Anonym bruker]

Fordi jente er best vel

 

fra spøk til alvor. Jeg har ikke fått inntrykk av at alle ønsker seg jente, men at mange gjør det fordi det er et kjønn de kjenner seg igjen i vil jeg tro. Men jeg tror ikke noen blir lei seg uansett hva som kommer ut av magen. Når man møter babyen live, så blir den høyt elsket uansett kjønn. Da kunne det ikke vært noe annet.

 

 

[Anonym bruker]

Det er bare her inne at det visstnok er en tragedie å få gutt.

Innimellom høres det ut som om det er verre å få en gutt enn å ikke få barn i det hele tatt.

 

Jeg ønsket og ønsker meg friske barn jeg, punktum.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk ingen "ønske" på om det skulle bli gutt eller jente, var ikke opptatt av det i det hele tatt, ikke en gang innerst inne var det ett kjønn som jeg ønsket mer enn det andre.

Jeg har jente og gutt da. Familien min var nok mest "glad" da det ble gutt, ettersom vi ikke har noen gutter fra før på min side av slekta. Det er fryktelig synd for jenta mi at de er slik, da de forskjellsbehandler ungene mye selv om jeg sier ifra, dermed er ungene lite hos de..!

[Anonym bruker]

Det er vel fordi det mest er jenter her inne, spør du gutta ønsker deg seg ofte gutter. Så begge kjønn er like ønsket..hehe

[Anonym bruker]

så ikke forstå det da om du ikke vil.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg ønsker meg jente mer enn gutt. Jeg kan ikke forklare det dessverre. Det er ikke noe jeg har lyst til, å ønske et kjønn foran et annet. Det bare dukker opp en mer gladfølelse når jeg får beskjed om jente. Men jeg kunne aldri ønsket meg en syk jente istedet for en gutt. At alt er vel med barnet er uansett det viktigste

Men jeg har aldri hørt at noen blir skuffet over babyen når den har kommet ut, det er vel mest før den har kommet til verden.

[Anonym bruker]

Har alltid ønsket meg gutt, av den enkle grunn at jeg er litt guttemamma. Har null intr for sminke, mote osv så passet meg bedre med en gutt som jeg kan rulle i gjørmen med!:

 

Om jeg får jente så blir jeg SELVFØLGELIG super glad.

Har en nydelig gutt, men hadde vært like glad om det var en jente. Var egentlig bare veldig glad jeg fikk et barn!

 

Kjønn er vel egentlig ikke så viktig, men hadde jo selv sett for meg hva som passet. Men så tenker jeg at om barnet hadde en sykdom feks så hadde man jo ikke sett det for seg og passet det??

 

Nei takk for den lille jeg fikk!

[Anonym bruker]

Det har jeg. Kjenner en som slet skikkelig, hun var så skuffet da jenta viste seg å være gutt.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg helt seriøst tvillinggutter jeg.

[Anonym bruker]

eg ønsker meg et friskt barn og det å overleve graviditet og fødsel...

 

trur når en har opplevd alvorlig syk baby, pluss høyrisiko svangerskap at en holder godt kjeft om at en ønsker seg det ene eller det andre...

[LinnisR83]

Jeg ønsker meg jente fordi dette er siste gangen jeg går gravid, og har en gutt fra før av. Vil gjerne oppleve å ha både en gutt og en jente. Men for guds skyld, har jeg en gutt i magen, så velkommen til han og. Blir glad uansett, men ekstra glad om jeg får det slik jeg ønsker det

 

Jeg ønsker meg en frisk baby OG at det er jente. Tenk det? Kan ønske seg to ting på en gang?!!

[midgard]

gjeeeeeeeeeesp... lei denne debatten....

[Anonym bruker]

Jeg har alltid visst at mitt første barn kom til å bli ei jente. Når jeg var 16 eller 17 hadde jeg et syn av datteren min. Og ganske riktig. Eldstemann ble en jente.

Når jeg så ble gravid med tvillinger, visste jeg at det hvertfall var EN gutt der, fordi jeg kunne se ham for meg. Var litt usikker en liten stund på andremann, men til slutt kjente jeg at; jo...her var det to gutter. Og på UL viste det seg at det stemte. Samboeren min ble utrolig lettet, for ham var tanken på tre jenter i puberteten et mareritt. Jeg var også gladmdet ble gutter, likevel var jeg litt "nervøs" for om det skulle være annerledes med gutter enn med jenter.

Det er det. Kjærligheten jeg føler ovenfor sønnene mine er mykere enn for datteren min. Med henne har jeg en inderlig samhørighet i kjærligheten. Samtidig er hun hjertebarnet mitt, fordi hun er annerledes. Hun har en "dysfunksjon" som gjør at mange sliter med å forholde seg til henne.

Jeg er helt sikker på at barnet jeg er gravid med nå, er en jente. Så sikker er jeg, at jeg allerede har gitt henne navn.

Jeg tror ikke så mange ønsker seg en jente, men kanskje man legger mer merke til det...

[Anonym bruker]

Med første var det det samme hva det ble og det ble gutt. Med andre ønsket jeg jente og det ble det. Har nå en av hver og ønsker ikke fler.

[Anonym bruker]

Jeg må le. Du høres unektelig litt spes. ut.

[Musemor med tre søte små]

Hvor har du det i fra?

Det eneste jeg ønsket meg og ønsker meg var/er et barn.

Kjønn skiller ingen rolle.

Har en gutt, kunne godt tenke meg en til

[Anonym bruker]

Vi har vært så heldige å få en av hver, og jeg elsker barna mine over alt på jord! Da jeg var gravid med første og fikk beskjed på ultralyd om at det ble jente, gråt jeg etterpå på toalettet på sykehuset, jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få en sønn. Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid sett meg selv som stolt guttemamma.

Da datteren vår ble født var jeg verdens stolteste! Aldri har jeg sett en så vakker jente, og jeg husker at jeg syntes synd på de andre mammaene som ikke hadde så flott ei jente som meg

Fem år senere var det nytt barn på vei og jeg turte nesten ikke håpe at det denne gangen skulle bli en gutt... Da jordmoren sa at vi ventet en sønn begynte jeg å gråte av glede. Jeg kunne ikke tro at det sterke ønsket jeg hadde hatt i 20 år endelig skulle gå i oppfyllelse. Sønnen vår er nå et år gammel, og uansett hvor mye han bråker og holder leven føler jeg meg helt høy på tanken at jeg har fått en sønn!

[Anonym bruker]

ikke jeg heller.

[Anonym bruker]

Jeg vet det er politisk ukorrekt, men jeg håper jeg får en jente en gang. Kanskje er det fordi jeg har et veldig godt og nært forhold til moren min og at jeg ønsker å ha et sånn forhold til en datter også. Mannen min har ikke det samme nære forholdet til sin mor, men det er kanskje tilfeldig...

[Anonym bruker]

Da jeg var gravid første gang ønsket jeg meg gutt, og fikk jente. Da gikk det opp for meg at kjønn ikke teller, for jenta mi var det mest fantastiske jeg hadde sett og opplevd. Jeg hadde ikke trodd at man kunne bli så glad i noen og redd for noen som jeg er for henne. Andre gangen ønsket jeg meg ikke noe kjønn, men tenkte kun på at det lille mennesket inni meg skulle være friskt og at vi skulle overleve (tøft svangerskap). Jeg kunne ikke forstå at det skulle gå an å være så heldig som jeg var med datteren min -herlige menneske- TO ganger. Datteren min ønsket seg en søster. UL viste at det lå en gutt i magen, datteren min svarte veslevoksent at "ja ja, det viktigste er jo at det blir noe da" (hadde ventet lenge på et søsken....) Da gutten vår ble født (forøvrig akkurat like fantastisk som søsteren) sa datteren vår: "når det nå ble en gutt og ikke jente, så var det jo kjempebra at det ble akkurat *navnet hans* og ikke noen andre da": Så selv 8 åringen skjønte der og da at det er en person som blir født og ikke bare et kjønn! Herlig! Jeg ruller meg forøvrig i gjørma med datteren min (hun er ikke typisk prinsessekjolejente akkurat) ;-)