Er jeg egoistisk???

[Anonym bruker]

Jeg har møtt en mann som er helt supert, men problemet er at han bor i Sverige. Han kan ikke flytte til Norge av ulike årsaker og vil at jeg skal flytte til han. Men... hvis jeg flytter så vil barna mister mye kontakt med besteforeldrene sine og faren sin. De ser jo ganske mye til hverandre og barnefar og jeg har bra samarbeid og er venner...

 

Fortiden så er jeg uten jobb og må flytter fra leiligheten jeg bor i ganske snart, så å begynne på et nytt sted vil ikke være problem for meg, men tenker på barnas del...

 

Jeg har kjent han nå siden januar...er jeg egoistisk???

ps. han har truffet barna mine og de går bra sammen

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du er egoistisk når du ønsker å flytte barna vekk fra pappa`n, besteforeldre og nærmiljø for å bo sammen med en kjæreste du har kjent i knappe 7mnd.

 

[Anonym bruker]

Har ikke du spurt om det her inne før? I mars eller noe?

Akkurat samme historien ihvertfall.

 

Og je, det e egoistisk å ta med seg barna til et annet land enn der den andre forelderen bor, kun pga en annen mann du har møtt.

 

Ja, du er egoistisk.

 

Ja.

[Anonym bruker]

Vil påstå at du tenker mer på deg selv enn barna dine ja.

De har en far og besteforeldre i Norge. Hva skal de gjøre i Sverige med en mann du ikke har kjent et helt år?! Ta tiden til hjelp og få en god dialog med barnefar.

[Anonym bruker]

Ja, det var i grunnen jeg tenkte også...men ser jo at det er mange som flytter laaaangt vekk fra barnefar,men bo i samme land uten grunn og jeg vil jo ikke ta den muligheten fra barna mine. Vil jo at de fortsatt skal holde kontakten, så jeg har bare grublet og grublet, tenkt og tenkt hva som skal til før jeg gidder og flytter så langt.

 

Forløpig så har ikke jeg tenkt å flytte ennå...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor ikke hn kan flytte hit? Også lurer jeg på hvor mye barna er hos faren sin nå? Du har foreldreansvaret alene?

 

Vet du forresten hvor tøft livet i Sverige er? Det er virkelig noe helt annet enn Norge! Jeg syns det var helt grusomt å bo er med barn, uten familie eller venner. Med en samboer som var borte fra 5.30-17 hver dag. Og med barn som måtte vært i bhg 10-11 timer hvis jeg også skulle jobbet fulltid. Jeg håper bare virkelig at du forstår at det er stre kulturforskjeller. Man kan virkelg få seg et sjokk over det harde livet.

[Anonym bruker]

Grunnen til at han ikke kan flytter hit er fordi han har en bra jobb der og tjener bra. Skal han flytter hit så måtte han begynner helt på nytt igjen og da er det 2 som er arb.ledig istedenfor en. Den eneste grunnen til at jeg er her er pga. barnasfar og besteforeldrene. Jeg har ikke noen venner her og familien min stiller lite opp for meg. Ser de kanskje 2-3 ganger i året. Jeg har vært singel i 2 år og har valgt det selv i hensyn til barna, så det jeg lurer på er når kan jeg tenker på meg selv?

 

Barnasfar ser barna annen hver helg og 1-2 dager i uka hvis han vil. Det er jeg som har hovedansvaret for barna.

 

Kan jeg spørre deg hvilken kultur forskjell det er mellom Norge og Sverige???

[Anonym bruker]

Bare pga en jobb? Han får seg garantert jobb her med en gang om han er villig til å gå gjennom vikarbyråer.

 

Jeg har allerede skrevet en del av det som skiller seg fra Norge til Sverige. Lengre arbeidsdager, lengre bhg-dager. Man får ikke ha barna i bhg mer enn den tid man jobber eller studerer. Du får ikke gå til frisøren eller handle mens barna er i bhg. Er man arbeidsledig, får man ikke ha barna i bhg mer enn 15 timer i uka (forutom i Sthlm, der er det 30 t). Bhg bestemmer de 15 timene, så de kan være feks fra 8-11 hver dag, så barna misser både frokost og lunsj i bhg (det er jo billigst).

 

Ellers er det en hel del småsaker. Er man hjemme med barn eller er syk mister man de pengene den mnd. Altså risikerer du å få mange tusen mindre i lønn en mnd om dere blir syke. Man får tilbake 80% av de pengene etter mange mnd, foruten første dagen du er syk, den får du ikke noe for.

Det er mye vanskeligere å få sykemelding, selv når du virkelig er syk. Legen kan skrive sykemelding, men försäkringskassan kan nekte å godkjenne den.

 

Generelt er det mange flere fattige i Sverige føles det som. Andre jeg har pratet med som også har bodd er enige i at man jobber og slite hele tida og man sitter igjen med så utrolig mye mindre fritid og penger enn her. Alt er dyrere der. Har du feks sett i klesbutikker, der prisene står for mange europeiske land? I svenske kr er klær alltid rundt 100 kr dyrere enn de norske prisene, og da tjener man mindre i Sverige!

 

Tja, hva mer. Det virker som det er mer drikkekultur, men det avhenger kanskje av miljø og bosted. Men joda, bil er billigere der. Og muligens mat. Men det utgjør ikke mye.

 

Det er også selvsagt utrolig tøft for barn å flytte til et helt nytt land. Du burde virkelig tenke deg godt om. Og min personlige mening er at typen din burde klare å dra fra jobben for din skyld. Kan han ikke ofre det engang så hade jeg vært veldig skeptisk mot å flytte dit med to barn som da vil miste mye kontakt med den biologiske pappaen sin.

[Anonym bruker]

Du er egoistisk. I tillegg virker du en smule hjernedød.

[Anonym bruker]

Men hans jobb er da vel virkelig ikke mer verdt enn dine barn?

[Anonym bruker]

Hvor langt er det mellom der du bor nå, og der denne mannen bor? Er det bare en halvtime liksom, så ville jeg sagt at du ikke var ego.. Er det lengre så er du egoistisk. Jeg går utifra at disse barna har en far som er glad i dem, og gjerne vil se dem.. Du er egostisk som frarøver barna dine faren dems og familie.

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svaret. Viste ikke det var sånt i Sverige. Har vært der et par ganger, og det virker koselig der.

 

Til dere som synes jeg er egoistisk. Jeg synes jeg har virkelig gjort mye for barna mine og faren dems. Som sagt så bor jeg her bare på grunn av de. Jeg har ingen venner her og ingen som kan hjelper meg. Det har vært slutt mellom meg og barnefar i 2 år nå, og jeg har vært singel hele tiden med tanken til barna. Så i grunn og bunn så bor jeg her for barna og barnasfar sin del og ikke for min, Det er dyrt og bo her også. Jeg har ikke til mer enn til 2 roms hvis jeg er heldig ellers så må det blir ettroms, så hadde det ikke vært på grunn av barnasfar så hadde jeg flyttet for lenge siden.

 

Ps. Barnasfar stiller ikke så mye økonomisk da han er arb.ledig. Det er jeg som må betaler for alt. Klær, barnehage, utstyr etc.

 

Det er mange mødre som flytter til andre siden av landet der det tar 7-8 timer å reise for barna. Er de også egoister???

 

Hva er grensen for at man skal være egoist???

 

Det er mange som sier at man skal tenker på seg selv, men hvor går grensen???

[Anonym bruker]

Ja, de er også egoister. Du vil flytte sammen med en mann som du nettopp har møtt, til et annet land, med et annet språk. Dette vil du dra barna dine gjennom + at du tar dem bort fra far og familie. Det er fullstendig uinterressant om andre i barnas krets er egoister, det gjør det ikke mer ok av den grunn at du blir det.

Denne nye mannen er ikke mye fleksibel når han ikke er villig til å endre livet sitt for din og dine barns del. Høres ikke ut som om du er kvinnen i hans liv...

Du spør selv om du er egoist... det at du tenker det selv er en god indikasjon på at dette ville være et ego valg. Grenser er der hvor dine valg går på bekostning av dine barns liv.

[Anonym bruker]

Ja,de som flytter så langt fra barnas far som 7-8 timer er egoistiske. Hvor man flytter er likegyldig. Barn har rett på et stabilt liv i kjente omgivelser, omgitt av familie og ikke minst far. Og far har rett på samvær med sitt barn.

 

Og so what om du bor der du bor for barnas skyld? Hva er poenget? Det er jo nettopp det man som god mor skal gjøre!

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du er egoistisk.

Du er ikke mindre egoistisk fordi det finnes andre mødre som flytter barna sine like langt bort, selv om det er i samme land.

Og du har kjent denne mannen i kun noen få mnd??

Tror ikke jeg hadde presentert han bor barna mine engang etter så kort tid, og du skal ta de med deg og flytte dem vekk fra alt de kjenner og inn hos han???

Ærlig talt!

[Anonym bruker]

Poenget er at jeg vet at han ikke ville ha gjort det for meg eller barna. Her om dagen sa han til meg at han og en kompis skal til syden og blir borte i 1 uke. Han bruke alle pengene på seg selv og veldig lite til barna. Barnasfar er egoistisk når det gjelder seg selv.

 

Han svenske er mere stabilt, bra økonomi, kommer overens med barna og de liker han, men har ikke tenkt å flytte nå. Må ser an først. Er ikke helt hjernedød heller. Tenkte liksom mer til neste år, men hvis det ikke er så bra i Sverige som hun over her sier så tenker jeg meg om 2 ganger før jeg gjør noe dramatisk... Det er bare det at jeg har mange venninner som flytter fra stedet der hvor barnefar bor til et annet sted. Ikke fordi de har familie der, men på grunn av bl.a at det er billigere der, kjærlighet etc....

[Anonym bruker]

Du har kjent ham siden januar og vil flytte ut av landet for ham? Herregud, da lar du ungen få bli igjen hos pappaen, du kan ikke rive barna dine opp med rota for en eller annen fyr..Når han bor utenfor landet er det skjeldent man kjenner hverandre godt nok til å vite hvordan hverdagen blir..

[Anonym bruker]

Så fordi faren er egoistisk, så skal du også være det? Så barna har to foreldre som setter seg selv foran dem? Hurra for det!

 

Og hva er vel en uke i syden mot et helt liv på et helt annet sted?

[Anonym bruker]

Han fikk ikke sett barna etter 4 måneder og det er mye om og men... og jeg er hønemor, og passer selvfølgelig på at det ikke er hvem som helst som for møter barna... Er da ikke helt desperat heller.

[Anonym bruker]

Men du skal faktisk flytte inn til en mann etter å ha kjent han i 7 mnd MED ungene dine?

Det som og slår meg er at du ikke kan kjenne han særlig godt hvis han bor så langt unna som han gjør, og du traff han på nyåret. Hvor mye tid har du egentlig tilbragt i Sverige på hjemplassen hans? Har du møtt familien hans, vennen hans osv?

En annen ting er at jeg ville ALDRI satse på en mann som setter jobben sin forran mine barn sine behov. Og barna dine HAR behov for faren sin og trygge omgivelser.

[Anonym bruker]

Dersom han har en bra jobb i Sverige, så burde han klare å skaffe seg en bra jobb i Norge også !!

 

Min personlige oppfatning er at når to stk skal gå inn i et nytt forhold, der kun den ene har barn fra før, så er det ALLTID den barnløse som bør flytte på seg. Enkelt og greit !!

[Anonym bruker]

Kan egentlig forstå at du ikke vil ofre alt for mye for en pappa som egentlig ikke bryr seg helt om barna. Absolutt! Men om svensken ikke vil flytte på seg fordi han må se det an, så burde kanskje du også se det an?

Det er jeg som har bodd i Sverige her. I mitt tilfelle var det ingen fra den biologiske pappasiden som hadde kontakt med oss, så vi slapp det dilemmaet. Men - fy søren så dårlig samvittighet jeg hadde over å ha dratt barna avgårde, bort fra morforeldre og familie. Og ikke minst venner! Eldste var 3,5 år da vi flyttet dit. Han savnet mormor sinnsykt mye. Yngste var 4 år da vi flyttet til Norge igjen. Nå, fem mnd etter flytten begynner hun såvidt å godta det. Hun har savnet bhg og vennene i Sverige kjempemye!!

[Anonym bruker]

Eeeeeh, nå er det jo ikke PAPPA hun ofrer noe for... Det er (burde iallefall være) for barna sine. Hun bor vel ikke der for å gjøre det enkelt for pappa, men for at barna skal ha pappa i nærheten. Og barna vet vel ikke (burte iallefall ikke vite) at pappa er en egoist som ikke betaler det han burde? Når hun har valgt å få barn med en så "håpløs" fyr, så må vel hun være den voksne for barnas del. Ikke fordi barnefaren fortjener å ha det lettvindt, men fordi BARNA fortjener å ha kontakt med han!!!

[moe_]

Hvor engasjert er pappaen i barna? Hvor engasjert tror du han blir når han får å vite at du vil flytte utenlands? Ja, for Sverige er utlandet iht norsk lovgivning og med mindre du har foreldreansvaret alene, skal barnas pappa signere på at barna har lov til å bli med på flyttelasset ditt. Hvis pappa ikke signerer, står det deg fritt å flytte, men da uten barn.

[LinnisR83]

Syntes ikke du er egoistisk jeg. Hadde du vært det, hadde du ikke spurt om dette spørsmålet. Da hadde du gjort det uten noe samvittighet. Du viser jo at du overveier hva du skal gjøre.

 

Selv mener jeg at du burde finne deg en egen leilighet der du bor nå, og ta det rolig med tanke på barna. Skjønner at det sikkert er vanskelig nå som du er forelsket og alt, men tror ikke det er sunt for ungene dine tilfelle det skulle skjære seg. Er dette den rette mannen for deg, kan han vel vente til du ser at det virkelig er han du vil flytte sammen med?