Jeg synes synd i samboerne deres!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt noe om at det er MIN baby.

 

Og min mann er heller ikke en som "går på fylla" som du sier. Han har vært på fest EN gang siden vi ble sammen for 7 år siden. Men han fisker om sommeren. Og jeg lar han gladelig ta noen turer om sommeren. Han tar også masse ansvar hjemme og hjelper til, selv om jeg lar han sove når babyen gråter på natta. Han lar også meg dra hvor jeg vil, når jeg vil, uten noe surk.

 

Sånn er det når man har et forhold sm fungerer og man hjelper hverandre...

 

Husk misunnelse er veldig ukledelig, selv.

 

HI

[Anonym bruker]

Misunnelse?

Jeg har en mann som tar ansvar for barnet sitt, tar like stor del i hverdagen som jeg gjør, som deler på både husarbeid og stell av barn, og tar ekstra lang permisjon selv for å få være lenge sammen med barnet sitt. Og han trenger ikke meg til å fortelle seg når han bør stille opp litt ekstra i perioder, han er voksen nok til å se det selv.

Og tenk, han både drar på tur og går til og med på fest innimellom.

 

Men han skjønner at barseltiden er ekstra slitsom, og at søvnløse netter, pumping, amming og byssing hele dagen gjør at jeg også trenger avlastning. Så da greide han faktisk vente med å fly på byen til jeg også var kommet litt ovenpå. Og tenk, han var så omsorgsfull at han lot meg sove ut enkelte netter, helt frivillig.

 

Sånn er det når man har et forhold som som fungerer, og hjelper hverandre.

[Anonym bruker]

Men resten stemte med andre ord. Det heter forresten ET barn under ETT år...

[Anonym bruker]

Desto verre.

[Anonym bruker]

Du skriver i første innlegg at det er din baby og at samboeren legger seg på sofan, for meg virker det som at du ikke tenker på at han er en far og skal også lære seg disse tingene. Jeg syns du er egoistisk overnfor din samboer og deres baby når ikke far tar del i stellet om natten også. (det kan snues andre veien også vettu)

 

 

"Sånn er det når man har et forhold sm fungerer og man hjelper hverandre..." - denne setningen tar jo kverken på poenget dit Hi!?

 

Det hjelper ikke om du drar frem alder eller utdannelse, du blir ikke noe smartere av den grunn..

[Anonym bruker]

Ja?

 

Min mann gjør akkurat det samme?

Har aldri sagt noe annet.. Men etter at han begynte på jobb så, ja, ber jeg han om å sove på sofaen de nettene mini er vanskelig? Hvis man er likestilt så skal man jo ta vare på hverandre?

 

HI

[Anonym bruker]

Okei.

 

1. Jeg dro frem aldre/utdannelse, osv, fordi en anonym oppi her skrev at jeg sikkert ikke hadde fullført vgs, hadde flere barn med flere fedre, osv.

 

2. Ja, jeg skrev min baby. Det gjør jeg og alle andre hele tiden når man skal si hva en selv gjør med sin baby. Hadde jeg skulle sagt noe om va vi bruker å gjøre hade jeg skrevet vår baby.

 

3. Jeg BER samboer om å gå å legge seg på sofaen. Han gjør det ikke av seg selv eller uten at jeg sier det. Og han har vært med på å bysse om natten, skifte gulp-kler, gi flaske, synge og alt det der. Når han har fri. Og i helgene. Når han har jobb, synes JEG at JEG kan ta VÅR baby.

 

HI

[sånn ca]

Hi hva er det du egentlig mener?

 

"Hvis det er et stort problem at han skal overnatte en natt borte, når babyen er 3 uker, er det på tide å ta et lite oppgjør med seg selv..."

 

"Sånn er det når man har et forhold sm fungerer og man hjelper hverandre..."

 

Du motsier deg selv egentlig..

 

Er det synd på våres samboere fordi man vil ha litt ekstra hjelp med en baby og ikke er komfortabel med å være alene med babyn aleine ved 3 ukers alder? Når det er begges baby og man skal hjelpe hverandre.

 

Skjønte ikke den jeg, hva er verst at noen syter eller at en leiter etter feil hos andre^^,

 

 

[Anonym bruker]

Før du arresterer meg:

 

*alder

*hva

*hadde

*klær

 

Går fort i svingene her...

 

HI

[Anonym bruker]

Nei det gjør jeg ikke. Jeg motsier ikke meg selv.

 

Hvis man har et forhold som fungerer, så mener jeg man burde unne hverandre å kose seg litt alene.

 

Hvis begge har vært hjemme med nyfødt baby, i 3 uker, å hjulpet hverandre (og forholdene ellers er normale) skal det ikke være noe problem at far er borte en natt for å gå på festival. Regner sterkt med denne pappa'en ikke skal drikke seg ravende full og ikke komme hjem før senkveld dagen etter med hodepine liksom. Den tiden burde være over når man har fått baby.

 

Skjønner du nå hva jeg mener?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som VIL hjelpe meg jeg. Hvis ungen er urolig og ingenting jeg gjør hjelper, så tar han faktisk over helt frivillig i et forsøk på å roe babyen. For han setter faktisk ungen foran både nattesøvn, seg selv og jobb.

 

[Anonym bruker]

Dessverre er ikke den tiden over for veldig mange menn, når de har fått baby. Selv om min mann og din mann ikke kommer hjem ravende full, er sannsynligvis mannfolka til de som ikke ønsker at mannen skal dra på byen/festival i løpet av den tidligste babytiden, nettopp av det kaliberet.

Og det forklarer vel gjerne ønsket mødrene har om at også den nybakte far skal holde seg hjemme. Og er det da virkelig så mye forlangt, at far faktisk hjelper mor litt, og venter en mnd eller to ekstra med å feste vilt?

[Anonym bruker]

Signerer!

Man deler på ansvar og man unner den andre å kunne gå ut av huset iblant

 

[sånn ca]

Til en viss grad skjønner jeg hva du mener, men jeg syns det er ganske så trangsynt syn på andres familie liv du har.

 

Hvor mange førstegangsfødene er kjempe trygge på seg selv når babyn bare er 3 uker?

Ikke alle pappaer har pappapermisjon de første ukene.

Ikke alle mødre er "friske" nok til at de føler seg vel å være aleine.

Jeg kunne fortsatte i evigheter egentlig.

 

Da er det ikke så mange igjen som faller under den gruppa du snakker om. Det virker som du kun snakker om dine erfaringer og åssen du har klart deg.

 

Det er ikke noe galt å kunne unne hverandre litt alene tid, men det er absolutt ikke noe synd på en mann om han må være hjemme med sitt barn og samboer/kone de første måndtene.

Han er voksen og dette er bare en liten periode av livet, klarer han ikke å være hjemme hvis mor ønsker det, ja da er han rett og slett bare en bortskjemt dritunge^^

 

Jeg syns det blir for dumt å syns synd på andres menn for at de må "ofre" litt den første tiden, det skulle vært en selvfølge. Hva har det å si at man må være hjemme i 2 måndter (eller hva folk blir enig om) i forholdt til resten av livet og hvorfor skulle det være så synd på dem om de må ofre noen uker/måndter i forholdt til oss mødrene?

 

 

[Anonym bruker]

Til hennes forsvar, så er det sjeldent man kan snakke utfra annet enn egne erfaringer da..

[sånn ca]

Hehehe.. joda men det er vel ganske naturlig å fange opp andres efaringer også vel? Og det går jo ann å prøve å se andres synspunkt uten å bare ha tunnelsyn fra sine egene erfaringer^^,

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på DEG, HI. For et hundeliv du har. Tror du har det ti ganger verre enn mannen min i hvertfall.

[Anonym bruker]

Den må du nesten forklare litt nærmere..?

[Anonym bruker]

Du synes synd på mannen min som har så kjip kone. Mannen min synes synd på deg som har så kjip mann. Mannen min drar ikke i dagesvis på fisketur når han har småunger hjemme.

 

Det må da være verre å ha en partner som forsvinner på fest og fiske enn en partner som forventer at man deltar hjemme?

[Anonym bruker]

Du kan umulig ha lest alle innleggene mine.

 

Mannen min forsvinner ikke på noe som helst uten at vi er enige om at det er greit. Det er ofte jeg sier "nå er det på tide du tar deg en tur å fiske".

 

Men, men det er nå slik vi har det. Jeg synes det er helt greit å ha fjernkontrollen og pc'en for meg selv noen kvelder innimellom. Og dessuten drar han aldri før etter at babyen har lagt seg for kvelden. Og hvis han vet han skal noe etter leggetid er det som regel han som tar seg av leggestell, med mating, byssing og det som hører til...

 

Så det så. Men koselig at mannen din tenker på meg da

 

HI

[Anonym bruker]

Dette er veldig enkelt. Når partneren skal på jobb dagen etterpå, så skal han/hun få hvile natten gjennom. Nattevåke kan deles på helg.

 

 

[Anonym bruker]

Etter å ha lest hovedinnlegget her og det som HI skriver nedover så er det ingen tvil om at HI er psykisk syk!

Jeg tipper hun kommer fra ett dårlig barndomshjem kansje hun ikke hadde en farsfigur?

 

Hun er sjalu på alle vi andre som faktisk han en mann som er like mye pappa som jeg er mamma for våre barn!

 

Jeg er sååå heldig som har en flink mann iallefall, vi er blitt foreldre sammen og drar lasset sammen:)

[Anonym bruker]

Kos deg med ungen og mannen din og det gode forholdet deres du, hi. Og ikke minst at du fikk tid til å dusje og sove på dagtid med babyen. Supert for deg!

[Anonym bruker]

Din baby er kanskje eldre enn tre uker? Eller det er kanskje ikke det første barnet?

 

De første ukene jeg var hjemme med den første babyen var tøffe - tross alt skulle jeg venne meg til den nye rollen min som mamma, og forstå hvordan en baby fungerer. Jeg hadde ikke kolikkbarn, men ei jente som gråt nok til at vi begge to var ganske fortvilte de første ukene.

 

Mannen min hadde ikke funnet seg i å bli sendt på stua for å sove når jeg sleit med en baby som var vanskelig å roe.

 

Hadde han villet dra på overnatting når babyen var 3 uker gammel, så hadde jeg blitt skuffet over at han ikke brydde seg mer om å være sammen med henne - når far begynner å jobbe, så er helgene så verdifulle.

 

Selvfølgelig var det jeg som tok babyen mest når ting gikk seg til og det var jeg som var hjemme, men jeg visste alltid at jeg hadde en mann som ville stille opp for meg hvis det trengtes.

[Anonym bruker]

Synes det er ganske patetisk når enkelte må rakke ned på andre for å få framheva kor flinke dei er sjølve. Ok, det er greit for deg, Hi om mannen din ville reise på festival og feste når babyen er nyfødd, men skjønar ikkje behovet ditt for å dømme andre som ikkje føler det slik.

Eg synes det er heilt forståeleg at HI i den andre tråden synes det er lenge å vere åleine med babyen når dei akkurat har vorte foreldre, og mannen er er vekke på jobb store delar av dagen ellers i vekene. Eg gleda meg iallefall til mannen skulle komme heim kvar dag, der eg gjekk i ammebobla, og ville ikkje synes det var noko kjekt om han då ikkje skulle vere saman med oss i helga heller.