Jeg synes synd i samboerne deres!

[Anonym bruker]

Hvis det er et stort problem at han skal overnatte en natt borte, når babyen er 3 uker, er det på tide å ta et lite oppgjør med seg selv...

 

Når min baby har hatt vondt i magen eller ikke villet sove pga andre ting, ber jeg samboer om å sove på sofaen. Det er jo ikke noe vits i at han skal få lite søvn som går på jobb?? Jeg kan sove, dusje, osv når babyen sover..

 

Håper virkelig ikke dere er like sytete med alt i livet. Da har dere et problem!

 

(Dette gjelder ikke dere som har babyer med kolikk eller andre sykdommer, så ikke kom med den)

[Anonym bruker]

stakkars samboeren din HI. når babyen min skriker på natta så lar jeg sambo sove i senga og tar med babyen på sofaen.

 

sådetsåatte, jeg er en bedre hustru enn deg. blæh....

[Anonym bruker]

Jeg syns synd på deg HI som ikke lever i et forhold der det er en selvfølge at begge tar i om natta fordi begge skal fungere om dagen.

 

Selv om man har permisjon er det ikke en selvfølge at man kan sove om dagen. Om man skal ikke være på "jobb" 24/7 heller.

[Anonym bruker]

Det er ikke bra at en tar ungen i stuen om han gråter på natten, da han får uvaner som er vonde å vende. TRO meg, det har jeg erfaring på.

 

Selvfølgelig skal den som er i permisjon stå opp om natten, enten det er mannen eller kvinnen. Å gå hjemme i permisjon å være trøtt er MYE lettere enn å være på jobb uten konsentrasjon.

 

Snakk om bitre damer som er her som snakker om likestilling ang. dette.

Herlighet! Jeg blir så oppgitt!!

[Anonym bruker]

Jaha det mener du vel! MEn når en har fått barn så er det ikke kun dama som har fått barn men da også mannen. i 2010 så er vi nemmlig temmlig likestillte.

 

Det at manne vil gå ut, helt greit det, men samtlige her inne ville ha truet med og ringe bv om den var moren som skulle ut på fest med overnatting når babyen bare er 3 uker.

 

Å jada du er så snill som bare lar mannen din sove, fordet at han skal på JOBB, men det er jo ikke tilfellet her, her skal fyren på festival. Drikke seg full og ha det gøy, han kommer garantert ikke til og være oppegående den dagen han kommer hjem heller, så dermed så blir mammaen sittende med alt ansvarte ALENE.

 

Hvorfor skal hun ta seg av alt alene, mens han skal gå ut ok kose seg?

De førset ukene er faktisk ganske slitsome for nybakte foreldre.

 

Men om du vil være dørmatte så skal ikke jeg hindre deg! Men jeg kommer ikke til og svare deg på "syteinnlegg" om hvor ubrukelig samboeren din er heller..

[FerdigFødaForAlltid]

Herregud, altså. Selv om det funker for deg og meg, HI, å være hjemme sammen med baby/barn alene, så er det ikke sikkert at det funker for alle. Folk er forskjellige, og du har sikkert noe ved deg og din personlighet som folk kan irritere seg over også. Sjanseløst å skrive et sånt innlegg fordi noen har uttrykt litt engstelse for å være alene med barnet sitt.

[Anonym bruker]

12.54: å være hjemme i permisjon er ikke nødvendigvis lettere enn jobb, nei. Om du mener det, så er du heldig med gode erfaringer. Sånn var det ikke i min forrige permisjon i hvertfall.

 

Så får du heller tro på det eller ikke tro på det som du vil. Men du vet faktisk ikke hvordan det er for alle som er i permisjon.

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett alene med babyen da jeg har en mann som er i Nordsjøen i 4 uker. Har lite slekt her jeg bor også. Jeg har vært nødt til å tilpasse meg situasjonen. Likevel er det ikke sikkert at jeg syntes det hadde vært så kult om han dro på fest ei helg og lot meg være alene med babyen. Ikke fordi jeg absolutt skulle ha han hjemme fordi jeg skulle ha hjelp, men fordi jeg mener at spedbarnstiden er noe man skal he sammen, og jeg synes ikke det sømmer seg å reise bort ei hel helg fra mor og barn når baby er 3 uker.

 

Samtidig har jeg respekt for at alle er forskjellige og har ulike behov. Ikke alle er like sikre i sin nye rolle som mamma, og trenger eksta hjelp og støtte fra mannen sin.

 

Jeg synes synd i deg, Hi, som er så sneversynt og "så mye bedre enn alle andre"

 

Æsj..

[Anonym bruker]

Jeg slet med fødselsdepresjon, og kjenner en del andre som også syntes overgangen til livet med barn var tung. Dersom mannen min hadde tatt seg mer av barnet om natten, hadde jeg nok fått sovet mer og dermed kommet meg fortere. Det hjelper på psykisk helse å få nok søvn i løpet av døgnet, så jeg synes også at mennene skal hjelpe til. OK, kanskje ikke hver natt. Men de må gjøre sin del. Å ha barn er en jobb 24 timer i døgnet, i hvert fall i begynnelsen. Å hjelpe hverandre er en investering i forholdet.

 

Med mitt første barn ammet jeg, og dermed ble det meg hver eneste natt, hver annen time, i et halvt til ett år. Mitt andre barn? Delammet, brukte også litt flaske, ergo pappa kunne hjelpe. Dette har vært et myyyye bedre år for oss begge to, og hele familien drar nytte av det.

[Anonym bruker]

Tanken på å være alene med babyen min en hel natt var helt utenkelig for meg med første jenta vår.

Men jeg vokste med oppgaven og er nå en trygg og god tobarnsmor. Samboeren har jeg ennå, og han er en glad og fornøyd, og særdeles delaktig far. Han har de masse alene, og nå kan vi begge dra bort på helgeturer en gang i blant, uten at den andre får panikk :-)

[LinnisR83]

Herregud HI. Dette var veldig unødvendig.

 

Vet du ikke at folk er forskjellige? Det er faktisk folk som syntes at det er skummelt å ha blitt foreldre, og ha ansvar for et helt liv alene. Og å da ha en samboer som velger å dra på festival istedenfor å være hjemme å støtte opp, er vel ikke helt heldig. Bare respekter at ikke alle er som deg.

[Anonym bruker]

Til deg som skrev at jeg ikke måtte ta babyen i stuen om natten:

Det gjør jeg aldri. Sender samboer på sofa, tar ikke babyen ut av soverommet. Skifter der hvis det må til.

 

Og til alle andre:

Sytete! Det er det dere er! ALLE SAMMEN!

 

Utenom dere som sliter litt med å takle ansvaret alene. Det er et psykisk problem og det har jeg respekt for.

 

HI

[Anonym bruker]

Og nå mener jeg ikke at de/dere er psykisk syke eller noe altså.. Var bare en måte å forklare det på

 

HI

[Anonym bruker]

Stakkars deg som må sitte i sofaen på natta ... når babyen vår gråter så legger min kjære seg på gjesterommet, jeg tar babyen over i vår seng og vips så sover vi alle godt.

[Anonym bruker]

Min baby gråter ikke om natta siden vi samsover så føler babyen seg trygg. Samsov i samme seg fra 2mnd alder. Samboer har aldri våknet om natten grunnet baby:)

[Anonym bruker]

Teit du er, Hi, skal vedde på du er en white- trash som ikke en gang har fullført vgs, med barn med forskjellige fedre. Ordlegge deg er du i allefall elendig på. Fei for din egen dør.

[Anonym bruker]

Babyen min gråter heller aldri om natta, kun for pupp om jeg ikke våkner med en gang han våkner. Gråter på morgenen pga vondt i magen. Vi samsover. Han legges i egen seng inntil vår, og ender som regel sammen med meg i løpet av natta. Trygg og god gutt. Min samboer våkner aldri av baby i løpet av natta. Jeg ammer hver andre time. Hender han tar en bæsjebleie natt til en dag han har fri, ellers har jeg ikke sovet en hel natt siden han var født, men går greit det :-)

[Anonym bruker]

Gjeeeeeeeeeeeesp og Snoooooooooooork !!!!!!

[Anonym bruker]

Er du av de som ikke får sove natten, 13:41?

[Anonym bruker]

Ja buhuu stakkars menn som ikke kan reise en natt borte når barnet er 3 uker.... Si meg en ting, hvis de ikke kan klare å holde seg hjemme de første ukene og det er synd på dem hvis de ikke får lov, er de i det hele tatt blitt pappar da?

 

Jeg ser jo at din samboer ikke er blitt "pappa" ennå, siden det er din baby.

 

Når man blir foreldre er det naturlig at begge må gi opp forskjellige ting pga. barnet, er det synd på en mann fordi han ikke får overnatte et sted når barnet er 3 uker.. ja da har man ikke mye til en mann i hvertfall.(guttunger kaller vi sånt)

 

Tror det er på tide du heller gjør et oppgjør med deg selv HI, siden det er bare du som har baby og er mere opptatt å syns synd på andre sine samboere? Kanskje på tide å bli voksen å passe på sine egene saker først? Du har verken god nok innsikt i andres familier eller evnen til å se annet enn deg selv til å fortelle andre hva de er.

[Anonym bruker]

Å guuuud så herlig det er å irritere dere Og så lett det er!

 

Å nei, jeg har ett barn under ett år med samboeren som jeg har bodd sammen med i over 6 år. Sånn til opplysning til anonym oppi her...

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig. 14:28

 

Som gravid for andre gang, har jeg måtte gi avkall på veldig mye de mnd jeg har gått gravid. Nesten alt i hverdagen min som jeg ellers gjør. Da skulle man nesten forvente litt av det samme av sin bedre halvdel. Iallefall npr det gjelder noe så ubetydelig som en fest.

[Anonym bruker]

"Lysa på, men ingen hjemme?"

 

nei du får kose deg men DIN baby, jeg vil gjerne ha en farsfigur til min jeg;P Ikke bare noen som er der for syns skyld..

[Anonym bruker]

Synes mest synd på HI jeg, som har en mann som ikke gidder ta ansvar hjemme. Trist for deg at du er sammen med en guttunge som er mer interessert i fest og fyll enn å være sammen med deg og babyen.

Husk at misunnelse er veldig ukledelig.

[Anonym bruker]

Og ja, har forresten bachelor i økonomi..

I 30-årene

 

HI