Gir blaffen i anbefalinger om fullamming?

[Gjest]

MÅ bare ta denne debatten igjen jeg altså. Kjenner jeg blir super-provosert av at noen som mye som tørr å antyde at norske mødre, som er sååå opplyste, likevel gir blaffen i alle anbefalinger om fullamming til barna er 6 mnd! Bare 2% fullammer til de er 6 mnd..

 

How dare they accuse us?!?!?!?

 

Jeg vil heller si at de er heldige de 2% som faktisk får til å fullamme til deres verdifull små babyer er 6 mnd gamle jeg!!!

 

Jeg kjenner flere, meg selv inkludert, som har svettet, blødd, grått og tvunget seg til å amme så lenge som helsa tillot det. Og jeg vet at flere av mine venner, meg selv inkludert, SKAMMET seg over å gi barnet flasken! Var FLAU over å vise omverdenen at de gav barnet grøt før 6 mnd var gått. TURTE ikke bevege seg utenfor huset når barnet skulle spise, for å ikke vise verden at de ikke ammet...

 

Norske kvinner er de kvinnene i verden som ammer mest og lengst! Hvor blir det av den type fakta da? Andre land, som Danmark, Sverige og nord i Europa, så ammes det fint lite, barna overlates ofte til nurseries og day-care! Også påstår de at norske kvinner gir blaffen!?!?!

 

Da lurer jeg på en liten ting: hvor blir det av det lille snevet av pedagogisk innsikt? Kunne de ikke heller tenkt: Hva kan vi gjøre for å få enda flere til å LYKKES med fullamming til barna er 6 mnd?

[blomstre]

Hvor står denne annklagen å lese da, link?...

[Gjest]

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.7242080

 

Kjenner at dette ammepresset og ammekritikken fra gud og hvermann gjør meg skikkelig sint.

 

Og ja ... med mine egne erfaringer som bakgrunn gav jeg blanke i anbefalingene med barn nr. 2 og kommer til å gjøre akkurat det samme med ev. flere barn.

 

Ja, det er bra å få morsmelk, men innen rimelighetens grenser. Mor skal ikke risikere helsa bare for å få tynet disse dråpene inn i ungen.

[Line_78]

Og så lurer jeg på hvordan de har stilt spørsmålet. Jeg var heldig med amminga, og begge mine ble fullammet fram til 6 måneder, og begynte med fast føde da de var 6 måneder. Men på spørsmål om jeg fullammet barnet når det var 6 måneder ville jeg svart nei, for det var jo da vi introduserte fast føde.

 

Og uansett må vel det viktigste være at barnet får den maten det trenger, ikke om maten kommer fra pupp, flaske eller kopp.

[blomstre]

Kan ikke være den Puls-artikkelen Hi sikter til vel? Det var jo bare en presentasjon av tallenes tale og ikke noen annklager om at norske mødre gir blaffen...

[soleia]

Eg tenkte som deg Line_78 då eg las dette. Dette må vere eit feiltolka spørsmål. Nektar å tru at det berre er 2% som fullammar fram til 6 mnd. Eg kjenner iallefall svært mange som har fullamma så lenge, men når babyen er 6mnd skal ein jo byrje å gje fast føde etter tilrådingane, så om dei hadde spurt med då barnet var 6 mnd om eg fullamma, så hadde eg jo sagt nei. Eg byrja å gje små smaksprøver på graut ved 5,5 mnd alder, men reknar det som eg har fullamma etter anbefalingane.

[Elina]

Synes nå alle skal få ta sine egene valg. Er så lei av at folk blader segg inn i andres amming/flaskebruk. Det er dt ingen andre enn ungens mor som har noe med.

 

Jeg fullammet til 6mnd, men jeg fikk MYE motgang og press fra familie til å begynne med mat. Maset begynte ved 2mnd, gruet meg til ethvert familie selskap der alle spurte om den lille hadde fått mat og om hun ikke skulle få det snart. Jeg SA ETTERTRYKKELIG ifra at jeg skulle fullamme til 6mnd, men til ingen nytte. Flere som sa til babyen "over hodet" på meg "stakkars deg, hadde du vært min babyy hadde du fått mat nå" og når babyen bet på ting "Er du så sulten? Ja, du får jo ikke mat så det er jo ikke så rart" Det at babyn ikke fikk mt enda ble tatt opp på alle mulige måter ved hvert besøk, ofte opptil 20ganger. JA, HELT SERIØST!

 

Så det går begge veier, innblanding er ikke kult uansett. Jeg blander meg aldri inn i om noen ammer, gir flaske eller gir mat, det er jo ikke min sak.

[holdkjeften]

Man leser tydeligvis det man forventer å lese. Selv er jeg blant de heldige 2%, og jeg oppfattet ikke nrk-oppslaget som at norske mødre gir blaffen. Mulig vi ikke tenker på samme oppslag? En annen mulighet er at de som har slitt med ammingen ikke klarer å ta inn saklige artikler om temaet fordi samvittigheten roper så høyt?

Jeg vet at jeg ikke har skoen på osv, men likevel; ingen som gir barna sine mat skal trenge å skamme seg!!! Få dere litt tykkere hud, det er bare sunt:)

Ellers så mener jeg at helsemyndighetene må kunne opplyse om amming uten at det skal kalles press eller propaganda.

[Elina]

Har en defekt e:( Sorry, håper dere forstår alikevell:)

 

Det jeg glemte å si var at babyen la på seg godt, fulgte sin kurve å lå på snittet. De klagde da på at babyen var for tykk. De mente da at vi skulle gi grøt for da ville hun ikke vokse så fort!?

[Anna-10]

Elina: Gud, så provoserende! Jeg hadde blitt fly forbanna. Men før i tiden var det ikke vanlig og fullamme babyen, de ga mat veldig tidlig. Nå er vi mer opplyste. Jeg fikke ikke til ammingen, og følte meg totalt misslykket. Gikk veldig bra de to første mnd, men så ble det mindre og mindre melk. Helt slutt da sønnen min var litt over 3 mnd. Husker det var ei som spurte om jeg hadde nok melk. Nei, dessverre jeg har ikke det så han får MME i tillegg. Da sa hun: Nei, det må du ikke finne på! Stakkars unge! Jeg ble fly forbanna og sa det at hvis han ikke ksulle sulte ihjel så måtte han få MME! Folk blander seg oppe i ting de ikke har noe med. Og når det gjelder slike ting som er sårt for mor fra før, så kan de jammen holde kjeft!!

[Gjest]

Artikkelen ligger på forsiden av mammanett.no

 

Og overskriften er den jeg reagerer på!

[Anna-10]

Holdkjeften: Hvis du hele tiden får høre at bryst er best, MME er ikke bra, du på prøve mer, prøve mer, du gråter, ungen gråter og du er nybakt mor med masse hormoner og føler deg totalt misslykket fordi du hele tiden hører at den perfekte mor gir pupp til barnet er iallefall 2 år, så kanskje du hadde sagt noe annet. Jeg syns du kan prøve å sette deg inn i andres situasjon før du snakker. Jeg har ikke lest artikkelen, så jeg snakker nå på generellt grunnlag. Ammepresset er for stort i dette landet. Den tiden man skal kose seg med den nyfødte bli helt ødelagt fordi man ikke får til det som alle mener skal være en selvfølge!

[Berta_78]

Skjønner ikke at dere orker å ta alt det inn over dere! Jeg ville gjerne amme, men hadde lite melk. Så jeg ammet alt jeg maktet, ga tillegg om kvelden, begynte med grøt om kvelden ved fire måneder og fast føde ved seks. Delammet til han var et år. Jeg følte meg 100 % normal og fornuftig, og opplevde spørsmål om rutinene mine som nysgjerrighet. Det er klart dere kan få kritikk overalt hvis det er det dere lytter etter! Det er faktisk bare å lukke ørene for det og finne sin egen modell. Er for øvrig enig i at det er litt ensidig fokus på amming - i Norge har vi gode erstatningsprodukter og rent vann for dem som skulle slite for mye med amming.

[blomstre]

http://mammanett.no/amming/gir_blaffen_fullamming

 

Snakker om å sette ting på spissen for å skape debatt... Skjønner godt at dette både provosert og såret ja!

 

At det er et lite mindretall som gir blaffen skal man ikke se bort i fra, men flertallet som ikke fullammer i 6 mnd har gode grunner til dette. Man gir tillegskost enten fordi barnet trenger det, eller fordi man har ammeproblemer, så enkelt er vel det.

 

En lignende undersøkelse ble gjort i 2008. Også da ble det påpekt at målene for fullamming ikke var nådd. Kanskje det er på tide at de sjekker om målene er realistiske??

 

 

[Gjest]

Jeg hadde ikke noe melk og har aldri ammet. Dvs. jeg "ammet" i rundt 14 dager for å se om det kom melk, men den uteble....

 

Jeg har aldri opplevd stygge blikk, nedlatende kommentarer ol. fordi jeg flasker henne og fordi jeg ikke ammer. Det er da ingenting å skamme seg over at man ikke ammer og jeg opplever at jo mer åpen jeg er rundt dette jo flere innrømmer at de også slet med ammingen.

 

Så jeg tenker at vi som ikke ammer selv må ta ansvar for å "naturliggjøre" dette med flaske og mme. Vi kan da ikke gjemme oss bort, skamme oss og være redd for hva andre måtte tenke, synes og mene. Hva andre tenker, mener og synes er irrelevant. Og jo mer åpenhet det blir rundt dette jo lettere vil det kanskje bli for de som kommer etter oss.

 

Jeg tviler sterkt på at norske kvinner gir blaffen. Mange ammer, mange gir flaske og vi er, stort sett, alle gode mødre som sørger for at våre barn får mat. Og er ikke det det viktigste så vet ikke jeg?

[Gjest]

Hei Berta_78

 

Jeg forstår at du mener man ikke skal ta alt inn over seg, som står om amming. Mitt argument her er faktisk at med slike overskrifter så provoserer man de som fortsatt sliter. Du er en av de får jeg har hørt om eller kjenner til som har hatt det lett etter å ha tatt dette valget.

 

Det er ingen hemmelighet at så mange som 20% av nybakte mammaer får fødselsdepresjoner. Og at disse stammer fra følelsen av å ikke lykkes er heller ingen hemmelighet.

 

Helsevesenets ensporede holdning og kommunikasjon om hva som er best for barnet vil da være med på å få flere nybakte mødre til å føle at de mislykkes i rollen som mamma for sitt barn.

 

En av verdens best ansette mor/spebarnsforskere, Daniel Stern, beskriver den angsten en mor kan oppleve hvis hun tror at hun ikke er i stand til å holde liv i sitt eget spebarn, som ”den mest grunnleggende angst et menneske kan oppleve”. Han kaller dette ”liv-vekst-temaet”, og rangerer det som det viktigste temaet for en nybakt mor. Temaet omhandler spørsmål som ”Kan jeg holde barnet mitt i live?” – ”Kan jeg få barnet mitt til å vokse og trives?” Og det som står på spill er hvorvidt moren er et vellykket menneskedyr. Er hun et adekvat, naturlig hunndyr? Det er nettopp dette temaet som gjør avgjørelser om flaske- eller brystmelk så enormt betydningsfulle, og det å få til ammingen så livsviktig for moren.

 

Jeg har stor respekt for innsatsen både fra fagpersoner og frivillige her i Norge for at flest mulig skal amme sine barn. Og jeg er selvfølgelig klar over at mange kvinner med ammeproblemer kan overkomme disse. Når det er sagt, vil jeg hevde at det er på tide å stille spørsmål ved om den nåværende trenden kan ha gått for langt?

[Gjest]

Holdkjeften ... det er tydelig at ting har gått greit med ammingen din og at du ikke er blitt utsatt for "informasjonsflommen" fra helsevesenet.

Ja, man skal kunne informere og veilede og det er kjempebra, men det skal også være lov (og noen ganger påbudt) å si til en sliten mor at "nå synes jeg du skal gi flaske med god samvittighet".

 

Jeg ble "informert" og "hjulpet" til innleggelse og operasjon for brystbetennelsen fra helvete, som alle mente jeg enkelt kunne bli kvitt med litt egeninnsats. Så etter 8 uker med helsesøster, ammehjelp, ammepoliklinikk, leger, sykepleiere, barnepleiere, nesespray, pumping og amming annenhver time døgnet rundt, dren, operasjon også nye runder med de samme som mente at "når bare dette kjøttsåret gror så kan du ta opp igjen ammingen vettu, det krever bare litt egeninnsats" møtte jeg regelrett veggen. Jeg gråt døgnet rundt, kun avbrutt av desperate forsøk på denne "egeninnsatsen" enkelte snakker om.

 

Heldigvis ble jeg til slutt sendt videre til verdens snilleste og flinkeste psykolog, som brukte første timen på å roe ned min gråt av lettelse etter at hun sa: "Jeg synes du har gjort ditt nå, du kan gi den flaska med god samvittighet".

 

Så jo, jeg tar til meg sakligheten i at hs og barselavdeling informerer og veileder. Men jeg vil ha meg frabedt at endel "eksperter" på området får stå kjekt frem på tv og si at ALLE kan amme, og det er UTEN SIDESTYKKE det beste for barnet. Og når noen prøver å si at det er ikke alltid så lett, så lirer de av seg med et overbærende glis at "alle kan amme om de bare orker å legge ned litt innsats".

 

Så jeg føler jeg har så tykk hud som jeg trenger. Og overså glatt alle beskjeder om å legge ned en liten innsats når jeg fikk andremann og begge brysta var betente etter 4 dager :-) Da var det flaske fra dag 5 og en opplagt og fornøyd mamma som fikk med seg noe av de første 3 mnd.

 

Dessverre er det mye press og kritikk forkledd som informasjon rundt omkring. Rett og slett fordi man lar trangen til å informere gå alt for langt.

[Berta_78]

Jeg er grunnleggende bekymret for putesyingen under armene i den vestlige verden. Det å gi en av fem mødre diagnosen fødselsdepresjon synes jeg bare er absurd. Selvsagt er det tungt å bli mor! Og for enkelte er det enda tyngre. Man er da ikke syk av den grunn! Vi tillater folk å være mentalt syke - da blir de det. Jeg snakker selvsagt ikke om mennesker med tunge psykiske lidelser her. I mangel på virkelige redsel skaper vi oss tøvete frykter som vi forklarer i basiske behov - klarer jeg å holde livet i barnet mitt? Visst faen kan man holde liv i barnet sitt om man har nan og rent vann. En mamma gjør jo det som skal til! Hele poenget med å være mor er jo å sette egen forfengelighet til side for å gi barnet et best mulig utgangspunkt.

Dette sprøytet blir trykket så lenge folk er villige til å si det til mediene. Så vi som sliter må greie å skille snørr fra barter og finne løsninger i egne liv. Jeg mener bare at folk bør være mer opptatt av å se på sine muligheter og mindre opptatt av hva Nylander, Stern og andre skrullinger predikerer.

[lille sprelle]

Det er greit nok det du sier, men samtidig synes jeg mange gir opp inmari fort!

 

Var syk som py og måtte pumpe i 5 mnd i tillegg til amming. Fikk imidlertid gevinsten av det med en liten prematur som var normalstørrelse ved 1 år og som ikke ble ordentlig forkjølet før hun var nærmere 2 og jeg dessverre hadde vært nødt til å slutte pga sykehusopphold.

 

Blir faktisk provosert når folk sier at de ikke gidder å ta hensyn ifht ammingen ved å la være å spise noen matvarer osv. Gikk selv på diett og det gikk faktisk helt fint - et bittelite offer for de verdifulle dråpene til min lille.

[Nagilimia]

Jepp, det gjorde jeg, og satte min egen helse forann! Så enkelt er det folkens!!!

 

Desverre gav jeg blaffen for sent, og er bitter på helsevesnet i dag også. Men den jeg egentlig er mest bitter på er at jeg selv lot meg presse... Etter å ha lest boka til nylander var jeg hjernevasket, og det hele gikk for langt. Noe sikkert Nylander er enig i, for hvis man leser nøye så ståt det faktisk at ikke alle kan amme.., men man skal prøve det, og det , og det, og det og ikke minst det først. Desverre ble jeg knekt av å prøve det, og det , og det og det først og så gav jeg blaffen. Eller kastet inn hånkle med hyl og grin. Det var jordmora på 6 ukerskontrollen som ba meg slutte å amme, på hs støttet de meg også, men jeg var usikker og ble bitter da ikke ville gi meg nok info.

 

Jeg har sluttet å bry meg, og ja jeg gav blaffen i amme, og satte min egen helse forann, selv om ikke det føltes som noe valg, og istede for å føle meg liten, så har jeg bestemt meg for at dette er konspirasjonsteori, hihi!

 

Landbrukskolen gir mange av kalvene "kumelk erstatning" for å sikre best mulig vekstvilkår. Så jeg mener at jeg som har gitt mme, har gitt min baby den beste fremstilte melka som finnes på markedet likestilt med brystmelk. Drar det ikke så langt at jeg mener mme er bedre, men likestilt. Egentlig tror jeg kansje at babyer burde ha hoppe melk da kumelk er litt tøft, men mme er nok ikke langt unna.

 

Beklager min useriøsitet, men gidder faktisk ikke være så hårsår lengre Hilse flaske- og mme info forkjemper`n med vri Skulle foresten ikke forundre meg om jeg har rett i min konspirasjonsteori, hmm. Skal lure på om det er økt astma og kuene også? Hmmm...

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Enig med deg at det er mye hysteri rundt dette og at det blir et vanvittig press, noe som er kjempesynd. Får man det ikke til, så går det faktisk ikke. Jeg slet veldig med sopp med førstemann og hadde voldsomme smerter under amming noe som gjorde at jeg etterhvert produserte mindre og mistet melken, kombinert med at gutten ikke var interessert i puppen. Så her var det stopp etter 6 mnd, selv om jeg hadde tenkt å amme hvertfall et år. Følte skam også da jeg, selv om han straks var 6 mnd.

 

MEN når jeg leser sånt som dette, tenker jeg også på de (idiotiske) jentene som har bestemt seg på forhånd for å ikke amme, av fullstendig egoistiske grunner - som at de ikke vil "ødelegge" puppene sine osv. Og disse tror jeg faktisk det er flere av enn vi tror.

[Teline]

Personlig finner jeg det vesentlig mer fascinerende med alle de hormonelle mammaene som klikker i vinkel over amming vs. flaskedebatten. At de gidder...

[Gjest]

Det er ikke (i denne omgangen) debatten mellom bryst og flaske jeg blir sint av, men det faktum at noen klarer å sette meg i en bås og påstå at jeg gir blaffen i anbefalingene.

Det er faktisk ikke sånn at de som ikke gjør som helsevesenet sier gir blaffen i anbefalingene. Mange av oss er faktisk de som har jobbet hardest for å følge disse anbefalingene også presenteres vi som en gjeng med latsabber som ikke gidder gjøre det som trengs for ungene våre og ikke er villige til å høre på alle dem som til stadighet forteller oss hva som er best.

 

Det er skikkelig respektløs behandling av de dataene de sitter på og menneskene bak statistikkene.

Ja, jeg er blant dem som ikke fullammet til 6 mnd, men det var f.... meg ikke fordi jeg ikke gadd! Og det provoserer meg, gjør meg sint og faktisk også litt lei meg.

[prekæs]

Ærlig talt. Går virkelig folk rundt og ser ned på kvinner som ikke ammer? Jeg tror ikke det. Jeg tror derimot at det sitter i morens eget hode. Selv kan jeg godt spørre en mor om det går greit med ammingen, sier hun at hun ikke får det til så sier jeg at det går sikkert fint likevel. Bryr meg ikke det minste om andres barn får bryst eller ikke, og spør jeg er det kun for småpratens skyld. Det er ikke verre enn man selv gjør det til mao. Jeg ser ned på ammende mødre med sneipen i munn. Ingen andre.

[Gjest]

Veldig enig med Teline...

Hvorfor i alle dager er dette provoserende? Hvem bryr seg om hva andre mener om dette? Går ikke an å være så nærtagende at man får depresjon over noe sånt vel??