Dere som er gift; beholdt dere eget etternavn eller tok dere mannens?

[Vilja<3]

Jeg tok mannen sitt, mitt som mellomnavn. Men jeg angrer og skal bytte tilbake til å hete mitt etternavn igjen. Fordi jeg savner å hete det navnet som jeg knytter til min identitet og mitt navn er også mye mer spesielt.

[ana baroma]

Jeg beholdt mitt eget, en avgjørelse jeg tok for mange, mange år siden. Det er et navn som er litt skjeldent, og jeg kan ikke se at mannen min og jeg er mindre knyttet til hverandre som familie selv om vi har ulikt etternavn.

[To prinsesser]

Jeg kommer til å ta mannen min sitt pga jeg heter noe veeeldig mange heter:P Mens mannen min har et spesielt navn som få heter!!

[solei]

Jeg tok mannen sitt. Synes det er stas og finest.

For meg handler det overhodet ikke om likestilling.

[Line_78]

Beholdt navnet mitt, det er jo det jeg heter :-) Ville vært veldig unaturlig for meg å skifte navn.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg beholdt mitt eget fordi det er et unikt slektsnavn som under 100 stk i landet har. Vi har eget slektsvåpen og alt! ;-P

[Musemor med tre søte små]

Jeg beholdt mitt eget

[Lektor Doppler med tillegg]

Første gang tok jeg mannens, andre gang orket jeg ikke maset med å bytte alle dokumenter, så jeg beholdt mitt eget.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Vi har mitt gamle etternavn som mellomnavn og mannens gamle etternavn som etternavn. Både voksne og barn, så heter vi det samme alle sammen:)

[meg & to små vampyrer]

Jeg beholdt begge mine navn.

 

Er litt sånn fordi jeg ikke skjønner hvorfor JEG skal endre navn om ikke HAN også skal det. Vet at mange har pleid å gjøre det, men det syns jeg ikke er god nok grunn.

 

I tillegg har jeg da to navn, så jeg måtte jo prioritert bort et av de...

 

Barna heter hans etternavn til mellomnavn og mitt siste til sitt siste etternavn.

[FanteGuri]

Beholdt mitt eget etternavn når jeg giftet meg, fordi det betyr mye for min identitet.

Datteren vår har begges etternavn. Mulig at jeg kanskje vurderer å ta mannens etternavn og bruke mitt etternavn som mellomnavn, etterhvert..

[Bippe77]

Jeg tok mannen min sitt... så familien har det samme alle sammen.

Hadde jeg hatt et mer unikt navn fra før ville jeg nok vurdert å ta med midt eget også, men Olsen er liksom ikke akkurat unikt... og hete Olsen Haugen var liksom ikke akkurat aktuelt.... Så da ble det Haugen... ikke så veldig vanskelig å bli vant til da... er jo i samme kategori!

[Lemonia]

Jeg beholdt mitt eget. Det er et uvanlig navn i Norge og derfor uaktuelt å bytte ut. Det er meg rett og slett. Mannen min har også et uvanlig, men likevel meget kjent, navn, så det var jo klart at han ikke ville bytte sitt heller. Så vi har hvert vårt. Barna våre får mitt navn som etternavn og mannens som mellomnavn.

[Gjest thricane]

jeg har mitt eget og mannens. synes det er greit å ha samme etternavn, så ett av de måtte vi jo ta. siden svigerfar kommer fra et sted med samme navn som etternavn, synes jeg det er fint å beholde.

[lille_mille]

jeg beholdt mitt eget. Fordi det er det som er meg. Det føltes helt unaturlig å plutselig bytte navn.

[*Rutletutt*]

Jeg tok mannens. For meg var det naturlig. Jeg hadde selv to etternavn, og ingen av dem var spesielle på noen måte. Mannen har et stedsnavn som viser hvor farens slekt kommer fra. Ungene våre har bare hans navn, siden jeg ikke ville gi dem tre etternavn. Jeg ønsket å¨hete det samme som resten av familien. Det "samlet" oss på en måte. Syns ikke det var rart i det hele tatt å få nytt etternavn, men kanskje det kom av at jeg veldig lenge var innstilt på det. Jeg syns navnet mitt er mye finere nå enn det var før, så jeg er veldig fornøyd:-) Hadde jeg hatt et sjeldent etternavn eller et navn som viste hvor jeg kommer fra, hadde jeg nok beholdt det, kanskje i tillegg til min manns navn.

[Irene Adler]

Beholdt mitt eget; et vanlig -sen-navn, selv om mannens er et mer "fornemt" og sjeldent navnt. Navnet er en del av min identitet og "passer" til fornavnet mitt.

[Koseklompen]

For meg var det en selvfølge å ta min manns etternavn..var ikke i tankene noe annet enn det.

Selv om det er litt i underkant av 60 personer i Norge som har det etternavnet jeg hadde FØR jeg giftet meg, så hadde det ikke noe å si for min del.

[Mille**]

Jeg tok mannens navn, og våre barns etternavn. Ville hete det samme som resten av familien min, tror jeg hadde følt meg litt utenfor hvis jeg skulle hatt mitt eget. ;o) Etternavnene våre lot seg ikke kombinere.

[Solunger aug-07 og april-09]

Jeg tok BEGGE etternavnene til mannen min. Vi har gårdsnavnet som mellomnavn, det er et beskyttet navn og det føles riktig at vi skal videreføre det. Hadde vel kanskje beholdt mitt eget navn som mellomnavn hvis det hadde vært annerledes, 3 etternavn ble for mye

 

Er ikke så veldig feminist på området etternavn, synes det er greit at foreldre og barn har likt etternavn.

[Gemini7]

Gifter meg neste år og det er ikke aktuelt å bytte navn bare fordi jeg gifter meg!! jeg skjønner ikke hvorfor kvinner fremdeles gjør det, synes det er en føydalsk og for lengst utdatert skikk fra den tiden hvor mannen var familiens ubestridte overhode.

 

Ser at mange som velger å beholde nærmest "unnskylder" seg m at de har sjeldne navn. Det har jeg og, kun drøyt 50 i Norge som heter dette, men det er ikke grunnen for meg. Navnet mitt er litt merkelig, og han har et slikt vanlig navn som jeg alltid har ønska meg. men likevel vil jeg ikke bytte, og grunnen er at navnet er en stor del av identiteten. Jeg er jo meg selv, med det navnet jeg har hatt fra fødselen av, til tross for at jeg finner en mann jeg vil leve med. Kan ikke se noen logisk grunn til at jeg skal ta hans navn. Ok- skjønner mange mener dte er praktisk med ett familienavn, men hvorfor i huleste er det ikke da flere familier som velger å ha kvinnens etternavn som eneste familienavn? Bjørnen collargol står som et glimrende unntak her. For meg er det helt uviktig at vi heter det samme alle sammen, så jeg beholder mitt, han sitt og ungene har begge m mitt som mellomnavn- men det har ingenting å gjøre med at det var noen tanke m at hans navn liksom skal være familienavnet. Det ble kun slik fordi det klang best med mitt først og hans etter:)

[Samsyn, Camilla og Therese]

jeg tok mannens etternavn men beholdt mitt som mellomnavn.

 

Årsaken til at jeg tok mannens etternavn var at jeg ønsker at hele familien skal ha samme etternavn.

Årsaken til at jeg beholdt mitt gamle etternavn som mellomnavn er av hensyn til attester o.l. som jeg fikk før vi ble gift. Ønsket ikke dobbelt etternavn og når jeg har det som mellomnavn så trenger jeg ikke bruke hele til enhver tid :-)

[Gjest]

Jeg tok mannens etternavn,og det er også det eneste barna har.

 

Men det var fordi jeg ikke likte mitt gamle etternavn,et veldig vanlig et.Mannens er mye finere så jeg tok gladlig å byttet ut mitt:)

[Odine!]

Jeg beholdt mitt eget etternavn - det er jo det jeg heter.

 

Jentene våre har mitt etternavn og xxsdatter til mellomnavn (xx= mannens navn), og det gir oss en fin tilhørighet i navnene, synes jeg.

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Jeg kuttet begge mine og tok mannens.

 

Men inkl meg så er vi nå akkurat under 10 stk med det etternavnet i Norge, så det var jo et sterkt argument. I tillegg så fikk vi barn før vi giftet oss, og etter at gutten ble født og kun fikk farens etternavn så ble det veldig viktig for meg å få det samme. Det føltes veldig unaturlig at jeg og mitt barn ikke skulle ha det samme etternavnet. Så da ble valget enda enklere.

 

Er ikke noe spesielt for flere navn, og kunne liksom ikke velge mellom mammas og pappas etternavn så da ble det ingen.