Hva vil skje med mine barn? (kreft)

[Anonym bruker]

Har fått vite at jeg har kreft i tykktarmen, og at det har spredd seg videre til andre organer. Har brukt helgen på å forberede meg på hvordan jeg skal takle de siste mnd/årene jeg har igjen. Jeg er ikke redd .... enda, men tenker mye på hvordan det blir å forlate barna mine, og lurer fælt på hvordan de kommer til å takle dette, og hva som vil skje med de videre? Vil de bli plassert på barnehjem? Barnefar er ikke med i bildet, og mine foreldre er pensjonister med sine handicap, og har ingen mulighet til å ha unger i deres situasjon. Mine barn er 4 og 6 år. Noen som vet hva som vil skje med etterlatte? Får ikke ro i sjelen før jeg vet dette.

 

Og de som ikke tror på innlegget mitt, kan la være å skrive noe som helst.

 

Takker for svar.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Noe så forferdelig...! Så små barn er det ikke problem å få plass til i fosterhjem. Hvis de er helt uten omsorgspersoner rykker de helt foran i køen, må man anta.

[Gjest]

Hei HI. Send meg gjerne en privat melding..

Der jeg har GOD erfaring fra å være barn med kreftsyk foreldre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere.

 

Lurer på om det går ann å finne en fosterfamilie mens jeg lever? Slik at jeg kan treffe de før jeg går bort? Er det mulig? Skulle ha spurt legene om dette på torsdag, men jeg ble så sjokkert at jeg ikke fikk frem et ord. Skal høre med min fastlege til tirsdag, og kanskje få litt info av han der. Men hører her så lenge.

[Anonym bruker]

Helt forferdelig situasjon du er i

 

Hvordan fant du ut at du hadde kreft? Visste du ikke noe før du fikk vite at det var spredning?

 

Håper på et mirakel for deg.

 

Klem

[Anonym bruker]

det vil jeg tro barnevernet kan svare deg på.

 

uff, sender deg en god klem, blir lei meg når jeg leser slikt...

[miriams]

Hei.

 

Først og fremst vil jeg sende deg en stor varm klem. Dette er en forferdelig situasjon.

 

Sosionomen på sykehuset kan hjelpe deg med alt dette, og koordinere det du måtte trenge av hjelp. Ta kontakt med legen din på mandag og be om et snarlig møte!

 

[Anonym bruker]

Fant ut ved at jeg hadde mye blod og slim i avføringen i vinter. Gikk aldri å sjekket det, trodde at jeg hadde forstoppelse etter julematen. Hehehe. Dum som et brød. Men jaja. Så etter noen mnd med dette, fikk jeg tykktarmbetennelse og ble innlagt på sykehuset. Besvimte på et kjøpesenter med begge barna mine. Det er det verste jeg har vært med på. Der fant de store betennelser og klumper tykktarmen og tok prøver av de. De fikk vekk endel av betennelsen etter mange antibiotikakurer, og når ting begynte å se bra ut, i slutten av mai, fikk jeg beskjeden at det var ondartet kreft de hadde funnet i tarmen. Måtte igjennom mange prøver på sykehuset, og har nesten bodd der siden mai. I midten av Juni ble jeg lagt inn for å fjerne kreften i tykktarmen, og da var vi positive til at det skulle gå bra, men slik endte det ikke. De fant flere klumper fulle av kreft, og fant da ut at jeg måtte legges inn for å få sjekket ut mulighetene mine. Tok masse prøver, og fant ut at kreften hadde spredd seg til leveren. Siden det er ondartet kreft, blir det bare mer spredning ved videre operasjoner, og legene ser på det som et for sent tillfelle. Derfor skal jeg prøve en ny cellegift som skal ha reddet mange liv. Den skrumper svulsten slik at de kan prøve å operere den bort. Jeg vet ikke helt hvordan den fungerer egentlig, men den skal visst være livsreddende. Så jeg krysser fingrene og alt som går ann å krysses, og håper på et mirakel jeg og

 

Takker veldig for støttende ord.

[Anonym bruker]

Jeg vil anbefale deg Vimmelmammaens blogg, svensk, fantastisk dame med tarmkreft.

 

Hun er kreftfri nå - tror hun har hatt spredning som de har fått bort.

 

http://www.alltforforaldrar.se/vimmelmamman//index.html

 

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en god klem og ønsker deg og barna alt godt i denne vonde tiden. Håper behandlingen fungerer.

 

Ellers vil jeg som andre her har anbefalt ta en prat med sosionom eller kreftsykepleier om bekymringene rundt barna og hva som er alternativene dersom det verste skulle skje. Dine ønsker skal bli vektlagt i avgjørelsen, bare pass på at de blir skrevet ned.

 

Klem fra meg

 

 

[Anonym bruker]

http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/maria_og_pappa/default.aspx

 

Kanskje du trenger å snakke med Marius?

[Anonym bruker]

Fikk tårer i øyene av å lese dette:(

Vil sende deg en STOR klem !!!!

 

Ang barna dine, har de ikke kontakt med barnefar etter dette har oppstått heller? Besteforeldre på den siden? Har du snakket med venner ang barna dine osv?

 

Skulle så gjerne tatt vare på barna dine jeg hadde det vært muligt

 

[Gjest]

Jeg tror ikke jeg kan hjelpe, men vil sende en god klem og styrke til deg.

Håper det ordner seg på alle vis for deg og familien din.

[ConsuelaBananaHammock]

Har du søsken? Gode venner som kanskje er en mulighet?

Har barnefar søsken? Og har du snakket med han om dette etter det har skjedd?

 

Sender deg en stor god bedring klem, krysser alt for at det skal gå fint med deg & at den nye medisinen redder deg )

[Anonym bruker]

Sosionomen på sykehuste kan sette deg i kontakt med barnevernet i din kommune. Det er de som har ansvaret for barna når du går bort eller er for syk til å ta vare på de.

 

Dersom du har noen du ønsker skal overta omsorgen for barna, kan du skrive en viljeserklæring. Denne er ikke bindene, men vil bli vektlagt.

 

Jeg vil tro at du kanskje trener hjelp/avlastning når behandlingen settes i gang. Derfor bør barnevernet kobles inn tildig slik at de kan få avtalt avlastning, finne riktig familie osv. denbne prosessen kan du være deltagende i.

 

Lykke til!!!!

[Anonym bruker]

Hvis du har gode venner du ønsker skal overta omsorgen kan du skrive viljeserklæring om det. Det blir tatt opp i fylkesnemda og der bestemmer de hvem som får omsorgen for barnet.

Barnevernet oppnevner en familie som fosterhjem.

Det er fullt mulig å finne fosterhjem før du går bort slik at barna kan blir kjent med de voksne og den nye familien og du kan bli kjent med dem og gi dem (både barna og den nye familien) en god innsikt i hvordans barnas hverdag er, hvordan historien deres har vært osv. Ikke minst du kan levere med album og bilder med historier som du kan fortelle den nye familien...da kan de videreformidle historiene når du er borte.

 

Det er utrolig flott at du allerede tenker på dette for å gjøre overgangen for barna best mulig.

 

 

Klem

[Anonym bruker]

Er barna døpt? For da er det vel fadderene som skal ha omsorgen når du evnt går bort.

Eller i gørrgamle dager så var det slik tror jeg.

[Anonym bruker]

1857: Er du rar eller?

[Anonym bruker]

Ufattelig trist Blir så lei meg når jeg leser slikt, tenker på barna dine

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

Takker så mye for mange flotte ord og tanker fra dere. Godt å se at det er så mange omtenksomme sjeler der ute.

 

Jeg har i dag bestemt meg for å ta kontakt med fastlegen min i morgen. Klarer ikke vente til tirsdag. Jeg føler at dette er noe som må fikses opp i nå så fort det er mulig. Jeg vil gjerne vite hvem jeg gir bort barna mine til, og vil at de kommende foreldrene blir kjent med meg før jeg forsvinner. Dette er den eneste og sikreste måten jeg vil gjøre det på. Men det som er litt skummelt med dette, er om jeg blir frisk, og har satt i gang en stor prosess med adopsjon osv. Hva vil skje da?

 

Det er heldigvis ikke lenge til mandagen, så jeg får vel alle spørsmålene besvart i morgen.

 

Takker igjen for all info og tanker jeg har fått her inne i dag. Godt å ha noen å dele dette med som ikke vet hvem jeg er.

 

Ps: Har faddere til mine barn, men de har jeg ikke så god kontakt med lengre, og det er to forskjellige. Vil ikke splitte barna mine. Dessuten tror jeg ikke de helt er på det stadiet i livet at de vil ha to unger med på "slepet".....Men ja, det er jo egentlig derfor man velger faddere, men trodde aldri dette skulle bli en issue...Kanskje derfor jeg valgte de jeg valgte...Hehehehe..

[lillespirenmin]

Sender deg en god klem-ikke gi opp!!

 

Hvem har hatt barna mens du har vært på sykehuset? Du skriver du har bodd der en stund?

 

Ellers vil jeg få nevne at fosterfamilie er en flott ting, men nær familie kan aldri erstattes. Om det skulle gå så galt for deg(og det må du jo planlegge for) vil nok barna sette pris på å få vokse opp blant familie eller andre som kjenner dere godt.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Kjære deg, så vondt å lese om situasjonen din. Da du ble skrevet ut fra sykehuset, fikk du ikke opprettet kontakt med kreftsykepleieren tilknyttet avdelingen? Hvis ikke har de kreftsykepleier i kommunen, som kan kordinere alt som du har behov for av hjelp, støtte.

 

Kanskje du kan få noen hjelp gjennom Kreftforeningen? Ta kontakt med de og fastlegen i morgen.

 

Håper du får den hjelp og støtten du trenger. Sender deg energi, og mange tanker.

 

klem fra meg

[Anonym bruker]

Ring barneværnet i morgen og forklar situsjonen. Be om et snart møte med en der. De vil sikert finne en avlastingsfamilie til dine to barn som vil overta ansvaret vist det trenges. Søster mi ble syk med 2 barn da var det avlastingfamilien som ble fosterforeldre til hennes barn. Håper på alt ordner seg til ditt beste og at du blir frisk. Søstren mi hadde også kreft men ble bra og har no sin 2 barn oss seg. Men i periode var hun for syk til ha sin barn. Stor ros til barneværnet.

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article593543.ece

 

Sjekk linken. Bidleba, som hun heter her inne, arvet sin venninnes barn.

[Anonym bruker]

Hvem har passet barna dine disse mnd du har måtte være på sykehuset?

Kan de personene evt overta omsorgen hvis du går bort?