Elendige mødre!

[Anonym bruker]

21.14 her. SaGT selvfølgelig. haha.

[Anonym bruker]

Jeg elsket ikke morsrollen i starten, og det tok laaang tid før morsfølelsen kom. Istedet hadde jeg en enorm, overveldende ansvarfølelse som holdt på å kvele meg. Antagelig en sv.depresjon...

 

Men da barnet rundet 6 mnd så endret alt seg, og nå ELSKER jeg det å være mamma. Jeg elsker barnet mitt over alt på denne jord - kan felle en tåre på Rema fordi jeg savner hn sånn, og gleder meg som en unge til å hente i barnehagen. Jeg slutter heldigvis tidlig på jobb, ca 13, og det første jeg gjør er å hente i barnehagen, så kan alt det andre jeg skulle gjøre gjøres med barnet. Eventuelt etter legging.

 

Jeg har en venninne, en god venninnne i grunn, helt til hun fikk barn ... Hun er en av dem som jeg lurer på hvorfor i all verden valgte å få barn. Hun går hjemme, men barnet er i barnehage fra 7 til 17, og hun synes de to timene de har sammen om kvelden er slitsomme. I helgene gjør hun alt for at pappan skal ta barnet, og om hun må ta hn er det bare klaging. Ungen er i tillegg blitt en skikkelig skitunge, om jeg kan få si det selv, et resultat av lite samvær med foreldre tror jeg, i tillegg til lite konsekvente foreldre og alt for få grenser.

 

De er begge ordentlige, oppegående mennesker, ressurssterke begge to. Jeg tror de (og flere med dem) har valgt å få barn som et statussymbol. For å formere seg, rett og slett. IKKE fordi de ønsker å få oppleve det å ha barn, hvilken glede og gjensidig kjærlighet det byr på.

[Anonym bruker]

Litt det samme her. Jeg elsker ikke den store ansvarsfølelsen. Den er så overveldende stor og skummel. Men jeg påtar meg det ansvaret livet ut, fordi jeg elsker barna mine! Jeg er så glad og lykkelig for at jeg har barna mine, det er ikke det. Men det er mye pes også, det er noe jeg ikke liker så godt, men jeg gjør det for barna. Stort sett er det bare kos, men mange ganger er det også kaos, lite søvn, manglende energi og andre faktorer som gjør at det ikke alltid føles så topp.

[Anonym bruker]

Så trist å lese. Stakkars unge. Det finnes dessverre mange foreldre som aldri vil tilbringe noe tid sammen med barna sine. De er i barnehagen 7-17, og i helgene blir de plassert rundt hos besteforeldre eller venner. Det er fint på papiret at de er foreldre, men det står ikke hvilke foreldre de egentlig er.

 

Disse barna som aldri får knytte tette bånd til egne foreldre står i fare for angst og psykiske lidelser som voksne. Dette er noe som kan forebygges med TID og SAMVÆR med foreldre, mer enn 2 timer pr. dag. Barna vet og de føler det på seg når de er uønsker. De blir stresset og mer brysomme.

 

Bruk tid på barna deres, de valgte ikke selv å bli født til denne jorden.

[Anonym bruker]

synes det er litt trist jeg at enkelte mødre velger å eksistere kun for barna sine, hva da når barna flytter ut?

[Anonym bruker]

Tror det er helt mulig å elske mammarollen om ettermiddagen etter en superfin dag på tur med barna i skogen for så å mislike samme rollen nok så sterkt nå 4-åringen ikke vil sove, blir helt hysterisk og slår lillesøster for å få oppmerksomhet og du føler at ingenting du gjør hjelper.

 

Så er vel ikke enten eller.

 

Jeg synes også at det blir feil, at det eneste riktige for barna er at mor blir hjemme med de i flere år for at de skal slippe stress og barnehage. Og jeg sier det ikke fordi jeg har dårlig samvittighet, jeg var hjemme to år med hvert barn. Men - jeg synes at det er veldig viktig å være en god rollemodel for de når de vokser opp, og for å være det føler jeg at jeg må være annet enn hjemmeværende husmor, jeg vil gjerne vise mine døtre at de kan bli til noe og få til det de vil.

 

Alt i alt så trives jeg veldig bra med mammarollen; både da jeg var hjemmeværende og nå som jeg jobber- men noen ganger er det lov å bli lei og få lyst til å sende dem til besteforeldrene en uke!

 

[Anonym bruker]

Det er jo også en del som mener vi duller for mye med barna, syr puter under armene på de og ikke lar de feile litt selv.-..

 

Og jeg lurer på om foreldre som bare eeeeelsker morsrollen over alt og må bruke hvert levende minutt med barna kanskje er noen av de som skaper disse curlingbarna?

 

Forresten; en del av våre besteforeldre som da var mer hjemme og mindre i arbeid f.eks., har noen av dere spurt de hvordan de hadde det med barna? Mange av de jeg kjenner hadde lite tid til selve barna, de måtte sy klær, fikse, ordne, lage masse mat fra bunnen av, vaske alt for hånd (oppvask + klær) alt i alt en del større arbeidsmengde enn et gjennomsnittlig hushold i dag. Å ha tid til å bare kose med barna var ikke noe prioritet nødvendigvis da heller, fordi man ikke alltid kan slippe alt bare for å kose...

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk er at unge mødre er mer slitne, trenger mer alenetid, cafètid med venninner, bruker oftere barnevakt og har ungene i barnehagen lenger enn eldre foreldre.

 

Eldre mammaer (og fedre) henter barna tidligere i barnehagen, har gjerne en dag fri i uken for å være sammen med barna, tar lenger ferie, bruker fritiden på barna, er mer opplagte og har en annen måte å oppdra på med mer tålmodighet.

 

Det er også tydelig forskjell på klær, utstyr osv på barna. Unge mødre kommer ofte oppjålet i nye dyre klær og sko mens barna er kledd i "Spar kjøp"-stil. Voksne mødre er motsatt, der er det tydelig hvem som er prioritert, nemlig barna.

 

Jeg tror alle de som sitter her og forsvarer hvor sliten de er er relativt unge mødre, med unntak av de som har barn som ikke er funksjonsfriske eller har spasialbehov. Dette er ikke spekulasjoner, det er erfaringer som kommer ved å jobbe i barnehage og ha barn selv, søsken med barn og venner med barn.

 

Ped.leder i bhg.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt tre kollikkbarn og kan 100 % love at jeg elsker morsrollen på tross av det!

[Anonym bruker]

Min svigermor, som var hjemmeværende husmor i mange år (til yngste begynte på skolen) sier at barna hennes tilbringer mye mer tid med barna enn hun gjorde. Hun følte at hun måtte pusse vinduene en gang i uka, stryke til og med truser (og hun vasket mye for hånd) osv og mener at vi duller får mye med ungene ...

[Anonym bruker]

21.14.

 

Jeg har hatt seksten år og fem barn på å elske morsrollen og ikke tenke over hva den innebærer jeg. TENK!

[Anonym bruker]

Stakkars barnehage som har en slik forutinntatt pedogisk leder.

Fint at du har det inntrykket.

 

Jeg blir sliten av å være mamma, fordi jeg prioriterer mesteparten av min tid til barna. Jeg er ikke en ung alenemor. Du som er pedagog brude vel kanskje vite at barn er forskjellige. Noen er mer krevende, andre ikke, uten at de har spesialbehov.

Du har vel gjerne ikke barn selv engang?

 

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er så fælt med å si at noen ganger så er ikke morsrollen alltid like fantastisk. Er det så fælt da? De aller fleste prioriterer barna og koser seg med dem, selv om det til tider er slitsomt.

 

Dere som sier at dere elsker morsrollen, beskriver det som om det er det samme som å elske barna sine. Det er ikke laget noen definisjon på hva som menes med å elske morsrollen. Gi meg definisjonen, så skal jeg si om jeg enig eller ikke.

 

 

[Anonym bruker]

Da begynner en ny epoke, forhåpentligvis med masse deilige barnebarn!!!

 

Og kommer ikke de straks, så får man prøve å pleie egentid, eller bli fosterforeldre slik som mine foreldre ble da huset tømtes. Ingenting trist ved å leve for hverandre og barna vel? Familien er da det viktigste vi har!

 

Hurra for min store gode hjertevarme familie med foreldre som aldri stresset og satt barna sine først!

Synes synd på alle dere kynikere som tydeligvis er oppdratt i kjærlighetsløse hjem og setter dere selv før barna.

[Anonym bruker]

Dette er observasjoner gjennom de siste 15 år. Jeg har selv fire barn og to fosterbarn. Jeg er ikke forutinntatt, jeg ser det jeg ser i jobben min og har gode skussmål som ped.leder, har også vært styrer i noen år. Jeg dømmer ingen og synes du reagerer rart på min mening ang noe jeg ser daglig.

 

Om du tror at jeg ikke vet at barn er forskjellige så må du tro om igjen. Jeg har vært innom de fleste tilfeller. Men du må tåle at jeg kategoriserer noe når det er tydelige forskjeller på mødre på 20 og mødre på 35.

 

Unge mødre har nok ofte hatt litt urealistiske forventninger i forhold til foreldrerollen og eldre mødre har en annen tålmodighet. Sånn er det bare.

 

Hilsen ped.leder som vet hva hun snakker om og er en ressurs for barnehagen hun jobber i

 

 

[Anonym bruker]

Det er mulig de har ulike forventninger og at de er ulike, men hva gjør egentlig det.?De fleste barn vokser opp og har det bra likevel. Og jeg skjønner godt at alenemødre trenger litt alenetid og litt pause.

Det er vel en selvfølgelighet at det er forskjell på unge og eldre mødre, men jeg syns de kan være gode mødre på hver sine måter.

 

Dessuten har jeg også inntrykk av at mange eldre også synes det er mer slitsomt, fordi man ofte har mindre energi når man blir eldre. I tillegg har man vært vant til å leve et liv for seg selv i mange år, gjerne med god økonomi og egentlig ikke trengt å vært så avhengig av mye mer enn jobben sin. De kan også få seg et sjokk. Fra å være totalt fri og frank, til å bli bundet opp til noe.

 

Uansett syns jeg denne diskusjonen er latterlig. Å elske noe kan defineres på mange måter, akkurat som morsrollen kan defineres på mange måter. Akkurat som i det virkelige liv, så er det fleste mødre jeg kjenner gode mødre som vil det beste for barna sine, selv om de tar seg en frikveld, eller rett og slett tilbringer hver eneste time med barna.

 

Jeg sier heller ikke at jeg vernepleierollen, men jeg trives som vernepleier og elsker jobben min. Akkurat som jeg trives med å være mamma og elsker barna mine. Å elske er et alt for vidt begrep. Kanskje sitter vi alle her og føler akkurat det samme om morsrollen, men at vi definerer det ulikt.

 

Det burde vel en pedagogisk leder også klare å tenke.

[Anonym bruker]

Jeg trodde vi snakket om det å elske morrollen og ikke det å prioritere barna. Det går an å si at man ikke elsker morsrollen, selv om man prioriterer barna sine. Prøv å les svarene da. Folk sier ikke at de ikke elsker barna sine, og ikke liker å være sammen med dem. Alle sier at de elsker barna sine og koser seg i deres selskap, men det er sider ved morsrollen de ikke elsker.

 

 

Så utrolig trangsynte og lite reflekterte mennesker det er her inne.

[Anonym bruker]

Du føler deg tydelig truffet, merker jeg. (Ung mor?)

 

Jeg har ikke snakket om forskjellige måter å elske barna på. Du drar mitt innlegg ut av proporsjoner og ser ting jeg ikke sier.

 

Jeg er selv en eldre mamma, og mine venninner og søstre er mammaer i 30-årene. Ingen av oss er slitne mammaer som velger bort tid med barna fremfor å være sammen med dem. Jeg jobber, er mamma, forstermamma, trener, er husmor, har dyr og bruker all tid på mine barn, uten at jeg ønsker dem bort i perioder til besteforeldre eller drømmer om å sette dem i barnehagen i ferien.

 

Eldre mammaer har etter min erfaring en annen innstilling til hva som er stress og koser seg på en annen måte med barna. Det er ikke sagt at vi ikke blir slitne, men vi tar oss inn igjen ved å slappe av på andre måter.

 

Jeg synes du skal spare deg for dine barnslige kommentarer på slutten av innleggene. Det får deg til å ikke gidde å ta meningene dine seriøst.

 

Ped.leder

[Anonym bruker]

Det blir jo utrolig fordomsfullt å si at eldre mødre elsker morsrollen mer, har barna mindre i barnehage osv. Ut fra egen erfaring er det like ofte omvendt, at eldre mødre har mer av en karriere og eget liv før de får barn sog fortsetter dette etterpå.

 

Alle er forskjellige. Og som noen over sa kan man jo fint priotere barna uten å elske morsrollen hvert våkent øyeblikk.

 

Var forresten jeg som sa at det var lov å ha lyst til å sende barna til besteforeldrene en uke. Helt tilfeldig er jeg hverken ung mamma eller alenemamma og bruker masse tid på å gjøre morsomme ting med barna ;-)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

20.49

Hvisferien deres har vært 4 uker med hyl og skrik så tror jeg jeg ville tenkt meg litt om. Kanskje du kunne gjort litt mer med barna deres. Gått i parker, turer osv. De fleste barn blir roligere og mer fornøyde hvis de aktiviseres litt.

[Anonym bruker]

21.14

Ler litt av deg:)

 

"Jeg har større tiltro til mødre som faktisk kan innrømme at morsrollen kan være litt dritt innimellom. Det er ikke sant at den alltid er fantastisk.

Gode mødre er mødre som har selvinnsikt, og som har empati og forståelse for andre."

 

Ja da, du har forståelse for andre du:). Bare ikke de som ikke synes morsrollen er litt dritt innimellom....Fordi DU har bestemt at: "Det er ikke sant at den alltid er fantastisk."

 

Hvem snakket om selvinnsikt, empati og forståelse for andre?

 

 

[Anonym bruker]

Signerer absolutt de to siste innleggene her!

fysj for noen elendige mødre vi er!

[Anonym bruker]

Måtte lese alt som er skrevet her og er helt imponert over diskusjonen som pågår..

Er selv en ung (?) mamma på 25 år, fikk barn da jeg var 23, har hus, bil, både jeg og samboer jobber, (jeg jobber noe kortere dager) og vi planla ikke å få barn da jeg plutselig var gravid.

Har tatt oppgaven imot med stor entusiasme, det største som noensinne har skjedd meg er å bli mamma. Jeg elsker å være mamma, det er det beste jeg vet, og jeg bruker masse tid sammen med barnet mitt. Som nå er snart 2 år og begynte i bhg da han var 16 mndr. Måtte jo tilslutt begynne i jobben igjen, fordi vi har faktisk regninger som kommer inn hver mnd.

 

Men en og annen gang så overnatter barnet mitt hos mormor og morfar eller mor og far, fordi de også¨ønsker å være sammen med barnebarnet sitt, da benytter vi muligheten til å finne på noe sammen jeg og samboer. Og ja, jeg har faktisk spurt om de kunne passe ham også, fordi av og til liker jeg å hente meg litt inn igjen, eller få unnagjort ting som jeg har hengt litt etter med fordi jeg bruker all min fritid på min sønn og er ikke alltid jeg får gjort alt jeg skulle ha gjort (og nei, da er det ikke snakk om vanlig husarbeid). Eller kanskje til julebord eller andre begivenheter som min sønn ikke kan være med på.

 

Jeg henter min sønn både tidlig, som vil si rundt kl. 14, fordi han sover ennå i bhg, og sent, ca kl. 15, alt ettersom. Noen ganger drar jeg hjem etter jobb og forter meg å lage middag å få unna mestparten av husarbeide, fordi da kan jeg vie all min tid sammen med sønnen vår.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg også drar å tar sol, drar gjerne på butikken, stikker innom en venninne en halvtime, generelt sett har ett liv som ikke alltid mitt barn tar del i, og jeg liker det også veldig godt. Å bare være meg, og ikke mamma hvert minutt av dagen.

 

Har ikke en gang drømt om å ha barnet mitt i bhg i ferien eller hos besteforeldrene sine, men jeg setter pris på at han får være både i bhg og hos besteforeldrene. Han har tydelig veldig godt av det, men såklart skulle jeg ønske jeg kunne være sammen med han mye mer enn jeg er!

Vi finner på masse morro sammen i helgene, feriene og etter jobb og bhg, jeg elsker ham høyere enn noe annet og det beste jeg vet er å være mamma! Men det betyr ikke at jeg noen ganger trenger litt alenetid....

 

Syns ikke du skal putte alle under en sko (unge mødre), vet av enormt mange mødre som er helt fantastiske (og unge), og en del, ja, de er mye bedre mødre enn mange som er eldre enn oss...

Min mamma var 18 da hun fikk meg, og 32 da hun fikk min yngste søster, hun har 4 barn og er den beste mammaen noen kan ha, men hun har hatt noe tid for seg selv også. Er faktisk litt godt å savne hverandre også innimellom!

Hvordan skal det bli for barnet hvis det plutselig, i en alder av 6 år feks, må dra til bestemor å overnatte, fordi det har skjedd noe som gjør at barnet MÅ det, også har barnet aldri gjort det før? Nekter å tro det gangner noen.. Å spesielt ikke det stakkars barnet som alltid henger i foreldrenes føtter....

 

[FerdigFødaForAlltid]

Hva er godt nok da?

 

Det ville jo, for min del, vært egenoverbevisningskampanje å si at "alt jeg er i verden er i verden er å være mamma". Jeg var faktisk meg selv før jeg ble mamma, og jeg er det enda. Mine barn kommer først uansett i alle hensyn, men det kan allikevel vanskelig gjøres for meg å være noen andre enn meg selv. Og uavhengig av det, så dreier alt seg om mine tre barn, selv om jeg fortsatt kan definere meg selv utenom mammarollen. Jeg er meg. Men ja, jeg er mamma også. For tre barn. Det å være mamma er en utrolig takknemmelig jobb, selv om jeg blir SLITEN (som denne saken egentlig handler om, men som synes å bli glemt ettersom vi som tillater oss å si at vi bli slitne, tydeligvis er elendige mødre...)

 

Jeg lever faktisk for noe annet enn bare mine barn, og da er jeg i følge HI en elendig mor. Jeg kan faktisk leve med det, så lenge mine barn har det bra.

[Anonym bruker]

Til deg som er ped. leder, bare en bemerkning. Du sier at unge mødre kjøper nye fancy dyre klær til seg selv, og kler ungene i sparkjøp-klær, mens eldre mødre gjør det omvendt. Vel, jeg er ingen "ung mor", men du er klar over at barnehagebarn vokser VELDIG fort? Når man kjøper et plagg til seg selv som voksen, så kan man ved forsiktig bruk klare å beholde plagget i 5-6-7 år. Barnet vokser ut av plagget på 3-4 måneder, og må vanligvis ha flere sett med klær på grunn av søl ved matbordet, utelek osv... Klærne blir også mye fortere ødelagt, enn klær for voksne, på grunn av lek (rift, slitasje osv).

Jeg synes det er økonomisk sett veldig dumt å kjøpe dyre klær til unger som vokser ut av de etter noen få måneder, og så går de på dynga. Penger ut vinduet spør du meg. Sparkjøp har forresten ofte kule og fine klær til barn av begge kjønn, og at kvaliteten ikke er like bra som på merkeklærne, spiller ikke så stor rolle når det bare blir brukt i en kort periode. Unntak er regntøy, vintersko og vinterdress, det må det være kvalitet på.

Så at eldre mødre som du sier kler ungene sine i dyre klær, det tror jeg bare fordi de har mer penger å rutte med enn de unge og uetablerte, og fordi de vil markere "status".

Forresten, hvordan vet du at de unge mødrene har kjøpt DYRE klær til seg selv og nedprioritert ungene? Jeg kjøper de fineste klærne på salg, i utlandet (bor på grensa til EU), og på Hennes og Mauritz. De koster ikke mye i det hele tatt, faktisk eier jeg ikke et eneste merkeplagg, men har fortsatt fin stil

 

[Anonym bruker]

Det er bare elendige mødre som klager over andre mødre for de ikke gjør det samme som de siden det tydelig vis er det beste.

 

Folk er forskjellig, lev med det!