barn og religon og slikt

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

hva lærer dere barna om døden?

 

jeg og faren min sier til småen at de døde ligger under gresset ved gravstenen dems og der skal de ligge for alltid.

 

mens min søster og min mor forteller han at de døde bor i himmelen. de har naturligvis en tro som jeg og pappen min ikke har.

 

men jeg syns denne dobbeltinformasjonen blir litt slitsom. nettopp fordi han jo ikke helt klarer å forstå at det med himmelen handler om tro. og han ikke helt vet hvordan han skal forholde seg til at halvparten av familien sier en ting og resten sier noe annet.

 

hva gjør dere?

[Gjest]

Kommer til å si som min morfar sa til meg: "Når man dør kommer man i jorda og så vokser det fine blomster oppå".

Synes alltid det har vært et fint bilde;)

[solstråle69]

Gjør som din mor og søster - at de døde kommer til himmelen. Jeg er ikke spesielt kristen, men er heller ikke "noe annet".

 

Synes det derfor er mest naturlig å viderefortelle det jeg selv er oppvokst med å høre, synes det høres koseligere ut enn å "ligge under jorda". :-)

 

Dette finner de ut av senere, tenker jeg...

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja, den var litt søt

 

skulle ønske jeg hadde fått disse trollene til å slutte og snakke med småen om engler og himmelen og slikt. spesielt av typen "du har sett engler har du ikke? for du har engler som følger etter deg over alt"

 

og

 

"du har spesielle evner du lillegutt, det er jeg sikker på, du må bare ikke skyve dem bort"

 

 

 

 

[Gjest]

Hmm, spesielt. Meget spesielt... Jeg hadde blitt irritert om noen hadde sagt slikt til Smurfeline. Godt mulig hun har en engel, hehe, men da får hun finne ut av det selv;)

[solstråle69]

Aner ikke noe om historien deres, men tror de at gutten din har spesielle evner? Er det ev noe hold i det?

 

Tror det er dumt å bare "kimse" av sånt - det er mye mellom himmel og jord! :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. jepp, men nå er spesielt moren min ganske spesielt engasjert i slikt

 

hun pleier og spørre han om ting for å se om han vet hva som skjer på forhånd. av typen "hvem vinner kampen i dag? norge eller danmark".

 

kommer det til å gå bra på møte på jobben i morgen?

 

får vi denne hytten her?

 

og sånt.. hehe..

 

men det er jo helt greit, hun må jo få fortelle hva hun tror og mener. det bare er bitte litt irriterende med denne dobbeltforklaringen hele tiden som jo blir litt forvirende for en på 3 år.. hehe

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg tenker at det ikke gjør noe at barn lærer at folk har forskjellig oppfatnining av ting. Det kan kanskje virke litt forvirrende for barn, men samtidig er det jo fakta. Kanskje jeg kommer til å si til mine barn at man selv bestemmer hvor man vil komme etter døden, at noen kommer til himmelen og at noen ligger under jorden for alltid.

Skjønner at det er vanskelig å forklare barn slikt, men barn vil fort finne ut av at alle mennesker har forskjellig oppfatning av ting og tang, men at her hos oss så tror vi at de døde bor under jorda, under en stein.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

ja, spesielt mamma mener at han har spesiele evner. at han kan se ting før det skjer.

 

fordi han har sakt at før han bode her så bodde han i en liten landsby ved siden av en kirke og den lå i den rettningen (også pekte han)

 

også en gang når jeg kjørte bil så ba han meg kjøre saktere og rundt svingen så sto det en parkert trailer midt i veien.

 

og en annen gang så sa han at klokken var 17.15 også var klokken 17.15.

 

så det er sånne småting. men det kan jo likesågodt være tilfeldigheter..

 

og jeg er enig i at man ikke skal kmse av det. jeg bare syns de tar litt av, og opphøyer han til et slaks unikum.

[Gjest]

Kanskje hun er stor fan av gjetteleker?

 

Seriøst: Hun, og andre, burde respektere dere og det dere ønsker å fortelle barnet om livets realiteter siden han er så liten.

[Sweet Amber]

Jeg forteller sønnen min at kroppen graver vi ned i jorda, mens resten som er det som gjør mennesket til det den er, havner i et dødsrike, Hel eller Valhall alt ettersom. Jeg forteller ham også at det er mange som tror andre ting, at man havner i himmelen feks. Han skjønner nok ikke så mye av det ennå, men jeg er hvertfall bevisst på at han skal skjønne at det finnes forskjellige oppfatninger av hva som skjer og at han skal skjønne hva jeg og resten av familien tror.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

ja, helt enig i at de må lære at folk tror forskjellig. men jeg skulle ønske jeg fikk lære han mitt grunnsyn først. det er nok egistisk i form av at jeg ønsker å gi han mitt grunnsyn som grunnsten for hans synspunkt.

 

men så egoistisk er jeg... hehe

 

skal sies at dette er ikke noe stor greie. jeg bare merker at det irriterer meg

[:::) Frøken Velferdsrett]

så gøy. tror du på Valhall?

 

det har jeg aldri møtt noen som har gjort.

 

studerer dere norrøn myologi sammen også?

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

ja, det skjønner jeg godt Jeg vil jo helst at mine barn skal ha mitt grunnsyn som egentlig er humanistisk (vet ikke hva for noe jeg ellers skal kalle det), men egentlig må de bare bestemme selv hva de skal tro.

Til syvende og sist blir man trolig mest påvirket at familietroen, og selv om barnet ditt kanskje tror at man kommer til himmelen akkurat i den alderen han er i nå, så er det ikke sikkert det er det synet han vil ha når han blir større.

Barn tror på litt av hvert når det er små

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

ja, det tror jeg er litt mye å håpe på og få til. jeg tror at om jeg legger mye vekt på at hun ikke skal si slikt til han så blir det bare enda mer viktig for henne og overbevise han før det er for sent... hehe

 

for de gangene jeg har prøvd så har det ikke blitt veldig godt motatt.

 

 

dette er vel en av de tingene man bare må svelge og håpe på at småen velger "rett" (les det jeg vil)

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

ja, det er litt gøy og høre på han prate for når han snakker om oldefar (på pappaen min sin side) så ligger han i gresset.

 

men når han snakker om folk fra mammaen min sin side så er de i himmelen.

 

han plasserer de etter der de voksene har fortalt at akkurat det individet er... hehe.

for pappaen min snakker jo naturlig nok om sin side og mamma om sin.

[Sweet Amber]

Selvsagt! De gamle gudene var her lenge før de kristne fortrengte de gamle skikkene og kommer til å være her lenge etter at kristendommen er byttet ut med noe nytt.

Vi leser og snakker om gudene og fortellingene rundt dem.

[:::) Frøken Velferdsrett]

spennende

[Ella & gull med smilehull]

To-åringen min mistet nettopp pappaen sin.

Til han sa jeg først at pappa er borte, han kan ikke komme hjem fordi pappa er død. Hjertet hans sluttet å slå og legene klarte ikke reparere det.

 

Død var et helt nytt begrep som han ikke hadde hørt før. Det var på en måte bra, men på den annen side ga det han ingen svar eller forståelse av situasjonen. Nå sier jeg i tillegg at pappa er i himmelen, og det virker som han slår seg mer til ro med det svaret. Jeg har ikke blandet inn Gud, Jesus, engler eller liknende.

Jeg er ikke særlig religiøs selv, regner meg vel for agnostiker, men så lenge sønnen min er så liten synes jeg det er greit at han tror at pappa er i himmelen. Så får vi heller ta de dype samtalene når han er litt eldre.

 

Når vi er på gravlunden sier jeg ikke at pappa ligger her, men at dette er et sted hvor vi kan plante blomster og tenne lys for pappa.

[Teline]

Håper det går bra med deg.

[meg & to små vampyrer]

Nå har ikke temaet kommet opp her enda fordi vi heldigvis ikke har hatt noen som har dødd enda mens guttungen har vært i en alder han forstår ting i..

 

Men jeg kommer til å si at de er døde, at de er borte. På en måte så han skjønner at det ikke er farlig eller vondt å være død. Men uten å formidle noen religiøse tanker jeg eller faren absolutt ikke kan stille oss bak.

 

Jeg tror ikke. I det hele tatt.

 

Vi har også en barnebok som heter Dødenboka, den er fin. Der står det hva som skjer når man dør og at noe mennesker tror de døde kommer til himmelen, mens andre tror andre ting. Så den introduserer begreper om tro på en fin måte.

[Piken på landet]

Jeg har sagt at det er ingen som helt vet hva som skjer når man er død, for når en er død så kan en jo ikke snakke, og dermed ikke fortelle hva som skjer. Jeg har sagt at folk tror ulike ting, men jeg og faren tror at man kommer til himmelen.

 

Kan du ikke si til gutten din at det ikke er noen som vet helt sikkert? At bestemoren hans tror på en himmel, det gjør ikke du og bestefaren, men ingen kan helt sikkert vite hva som skjer. Tror ikke barn har problem med å skille på tro og sannhet, men da er det jo også viktig at det blir skillt på det når det blir fortalt barnet. Jeg hadde nok blitt provosert om f.eks besteforeldrene hadde nektet for min datter at der fannes en himmel. Men om de hadde sagt at de ikke trodde på en himmel, så hadde det vært helt ok.

[Ella & gull med smilehull]

Teline - tenkte nettopp på å sende pm til deg. Det har vært så mye å tenke på, så jeg glemte helt å svare deg, beklager.

Noen dager er tyngre enn andre, men stort sett så går det bra med oss.

[Ugl@]

Jeg er ærlig enkelt og greit, forteller barna at jeg ikke vet hva som skjer etter døden, men at jeg tror det er noe ette døden.

For meg er livet for kompleks til at det ikke er noe annet i tillegg, har min livsenergi teori der jeg tror at tankene våre og "sjelen" er en energiform.

Forteller barna at det er flere trosrettninger også etterhvert som de vokser til.

[Ella & gull med smilehull]

Eller, "greit" blir nok et riktigere ord enn "bra".