Kan en psykolog si sin mening...

[Anonym bruker]

Er det normalt at en med psykisk sykdom sitter og tar på seg selv mens man sitter ilag med andre. Personen såg på jentene mine som er ganske små. Har aldri sett personen gjøre det før, er 21 år.

Jentene hadde lite klær på seg og satt med oss. Han sluttet når vi såg på han men tok hånden ned igjen stadig. Blir både bekymret og ekkel av å tenke på det. Vet at psykisk utviklingshemmede kan gjøre slikt uten fare. Men er det normalt for en som er psykisk syk? Skal en slå ned på det og gi klar beskjed? Er redd det er fare for at personen kan prøve på noe med jentene. Har vanskelig for å tro det, men tar ingen sjangser. Reagerer på at personen tenner på små barn, kjenner personen svært godt.Foreldrene sa ikke noe men jeg såg de fulgte svært godt med. Det ble gjort diskret, men jeg såg virkelig hva som foregikk.

[Anonym bruker]

Uff... Ville trodd det var mer normalt for psykisk utviklingshemmede (personer som for eksempel er på sjuårsstadiet og derfor skjønner lite)...

har også lest at pasienter med Parkinson kan bli overdrevent opptatt av sex.

 

Men psykisk sykdom i seg selv er vel ingen unnskyldning for å beføle seg i lag med andre?

[Anonym bruker]

Du skal være bra psykotisk for å beføle deg selv mens du ser på små barn også tro at det er greit. Det er også svært sært at omgivelsene ignorerer det.

 

"se til å slippe taket i snabben din øyeblikkelig, rører du den igjen kan du dra deg vekk herfra" er en ca passende kommentar.

[Anonym bruker]

Jeg husker klassen min hadde gymnastikk sammen med 4 psykisk utviklingshemmede på vgs.

En gang sto en av jentene og onanerte midt i garderoben før hun skulle inn i dusjen. Assistenten hennes skulle bare et lite raskt ærend.

Det kosta ikke henne en kalori i alle fall., men vi andre hadde problemer med å ikke rødme;)

[Anonym bruker]

Da snakker vi om psykisk utviklingshemming, ikke psykisk syk. Stor forskjell.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva du spør etter...

 

Hvilken psykisk lidelse er det snakk om da?

 

Er personen inne i en psykose så er det ikke sikkert han så jentene dine i det hele tatt. Når en går inn i en psykose kan man på mange måter være i sin egen verden.

 

Jeg jobber i psykiatrien og ser mange forskjellige lidelser og forskjellige reaksjoner på samme lidelsen...

 

Han kan jo også ha hørt såkallte befalende stemmer.

 

Poenget mitt er at han absolutt ikke trenger å være pedofil, men ville selfølgelig vært på vakt. Det ville jeg uansett vært når det gjelder psykisk syke (ikke bare med tanke på seksuell adferd). Hvertfall når de er i en situasjon der de ikke opptrer sosial norm.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Egentlig ikke. Psykisk syke kan miste sine grenser og bli svært ukritisk seksualtiserte i sin adferd, noe man ser ofte hos maniske pasienter. Syk eller ei, dette er noe man må gi tilbakemelding på. Dersom mennesket blamerer seg selv, noe personen hi beskriver åpenbart gjør, er det til hans/hennes eget beste å tydeliggjøre grensene og hjelpe vedkommende til å gjenvinne kontrollen gjennom å skjerme personen fra omgivelser som fører til at symptomene eskalerer.

[Anonym bruker]

Egentlig ikke? Det er stor forskjell på en psykisk utviklinghemming og en psykisk lidelse.

 

Ukritisk og seksualisert atferd er ikke normen hos de med psykiske lidelser.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Hvor har jeg sagt at det er normen for psykisk syke? Noen her har fått det for seg at dette kun forekommer hos mennesker med psykisk utviklingshemming, noe som ikke er tilfellet. Derfor gir jeg ett eksempel på hvordan dette kan forekomme hos en som lider av psykisk sykdom.

 

I dette tilfellet spiller det mindre rolle, da den uønskede atferden blir skjemmende uavhengig av hva årsakssammenhengen er. Konsekvensen må fortsatt bli den samme. Skjønner du bedre nå hva jeg mente?

[Anonym bruker]

Han er shizofren. Han så helt garantert på jentene...var tydelig i blikket. Har var svært rolig og liksom i sin egen verden. Samtidig var han på vakt ovenfor oss.. Jeg er bekymret siden de er så små. Hadde ikke reagert likt om de var store. Er redd han kan være en fare for de. Mange barn i familien har vært rundt han i alle år. Men han har aldri før gjort dette. Tidligere har han vært endel utagerende mot foreldrene...ikkke alvorlig men synlig for andre. Psykologene bare dysser det ned med at han og må få bli sint. Men han blir ikke sint av situasjoner men av stemmene. Forferdelig dilemma siden vi omgås mye.

[Anonym bruker]

Du skrev helt direkte at det egentlig ikke var så stor forskjell på psyksik utviklingshemming og psykisk sykdom. Det var liksom ikke så mye å misforstå. Måten du formulerte deg på i denne sammenhengen var mildest talt klønete.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Da beklager jeg klønete formulering. :-)

[Anonym bruker]

Det som er største faresignalet her er faktisk at han slutter når folk ser på ham !! Han gjorde det liksom når han trodde seg usett... naivt, men dog..

 

Iallefall tyder det på forsett. Han VET det er galt, prøver å skjule det, men gjør det likevel... Not good !!

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Ukritisk atferd av en slik art skal ikke skje, uansett hvor dårlig/symptombelastet han er. Dersom mannens/guttens pårørende ikke klarer å grensesette ham tilstrekkelig i slike situasjoner, må han skjermes fra dem.

 

Jeg skjønner godt at dette er ubehagelig og et dilemma for dere, men å sette grenser vil også kunne begrunnes utifra hensynet til ham selv, all den tid han ikke er i stand til å sette og overholde dem på eget initiativ.

[Anonym bruker]

21.38. Er du psykolog? Jeg bare spør siden jeg tar dette svært alvorlig.

Jeg må jo gjøre noe med det!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært forsiktig siden jeg ikke stoler på han. Pga utageringen mot foreldrene. Han er jo i slekt med oss og jentene. Er dette et faresignal eller kan atferden stoppes?

[Anonym bruker]

Episoden bør nok bli "registrert", regner med at han er under et behandlingsapparat. Gi beskjed! Dette er ikke akseptabel oppførsel selvom han er shizofren.

 

Jeg skjønnet at det er skremmende, men det er mer nærliggende å tro at dette er i forbindelse med den psykiske sykdommen og ikke at han eventuellt er pedofil.

 

Pedofili og psykisk sykdom henger ikke sammen, hvertfall ikke på den måten.

 

anonym 21.27

 

 

[Anonym bruker]

ano 21.27 = 21.07

[Anonym bruker]

Han er som sagt nær slekt og jeg kjenner han godt. Men jeg tar ingen sjangser. Blir veldig vanskelig å ta det opp med foreldrene, men har vel ikke noe valg!

[Anonym bruker]

Nå er det mulig at foreldrene har konfrontert han etter besøket. Skal se godt etter i neste besøk. Gjentar det seg så tar jeg det opp. Han kommer uansett aldri til å få være aleine med de mer. Ingen barnepass når han er der. Kan ikke være for forsiktig når det gjelder slike ting.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det er umulig å vurdere trusselnivået bare på det som fremkommer her, men atferden vil opphøre, dersom den er et produkt av sykdommen, så snart sykdommen blir tilstrekkelig behandlet og mannen/gutten oppnår tilstrekkelig innsikt i egen sykdom. Dette vil alltid svinge hos en schizofren.

 

Nå kan jeg heller ikke konkludere med at atferden du beskriver er en følge av sykdommen hans, da dette er som må drøftes mellom han, hans foreldre og behandler, men i alle tilfeller er det et faresignal. Han demonstrerer manglende impulskontroll, og man kan da ikke med sikkerhet si at han ikke ville kunne eskalere. Her må man altså tenke føre var.

 

Snakk med hans foreldre og vær ærlig om hva du så og hvordan du opplevde situasjonen. Gjør det helt klart at dette ikke er noe du kan akseptere i nærvær av dine barn, og vær åpen for en diskusjon rundt hvordan dette kan unngås. Du skal ikke ta dette direkte opp med ham, med mindre dere har en god og trygg relasjon. Konfrontasjon og realitetsorientering kan slå ut i aggresive utfall når personens perspektiv utfordres, og bør derfor overlates av noen som kan håndtere det som måtte komme. Din primære oppgave er å holde dine barn trygge og skjerme dem fra fare, så hvis han ikke tas bort fra situasjonen, bør du fjerne dine barn. Stol på dine instinkter! :-)

[Anonym bruker]

Hva behager 21:07? Du ville uansett vært på vakt når det gjelder psykisk syke? Og du jobber i psykiatrien? Beroligende, virkelig. Det er ikke ofte noen klarer å provosere meg på disse sidene, men gratulerer, det greide du.

[Anonym bruker]

Tusen takk for god hjelp. Er en fryktelig påkjenning å ha en syk så nærme. Han tar så mye plass og foreldrene skal alltid ha han med. Selv om han har leilighet så tar de han ut til alle besøk. Selv mener de han har utbytte av det. Han snakker ikke med noen og blir urolig av bråk. Vi må alltid ta hensyn til han når det er vi som inviterer. Tror de kan ta seg nær av at jeg gir beskjed. De har en tendens til å dysse ned ting. Når han slår foreldrene går de bare bort. jeg mener han burde straffes på en måte. Det var bedre når han var på institusjon, da hadde de strengere kontroll. I leilighet blir det for få rammer og grenser. Nå er det han som har kontroll over de. Jeg skal uansett verne om barna mine! Jeg er veldig gald i han, men ser selv at apparatet rundt er for slepphendt. Det vil si at han for få grenser og regler rundt seg.En dag er det vi som skal overta ansvaret for han og foreldrene legger listen alt for høyt!

[Anonym bruker]

Hun mente nok alvorlig psykisk syke. Og jeg er enig. Jeg er veldig glad i han. Men jeg ser at sykdommen gjør han til en annen person. Jeg stoler ikke på han. Det betyr ikke at alle kan gjøre noe uforutsett, men det kan skje.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, og så? Der finnes da masser av alvorlig psykiske diagnoser. Man må da slett ikke "passe på" alle disse.

 

Har selv en alvorlig psykisk diagnose, jeg er slettes ikke til fare for noen andre. Ikke for meg selv heller - lenger.