Bestevenninna mi fødte en datter hjemme i forrige uke...

[LillaGorilla♥♥]

Hehe, jeg er som deg, Consuela. Pissredd for keisersnitt, og spesielt narkose. Og iom at jeg er bløder, får jeg hverken epidural eller spinal, så om jeg noen gang må ta ks, må jeg i narkose. Så jeg håper for guds skyld jeg slipper det.

Fødte uten epidural sist, og jeg hadde en lett fødsel. Så jeg tror på ingen måte at et keisersnitt er noe "enklere"! Tar heller min fødsel igjen ørten ganger enn et keisersnitt- selv om det så skulle være i narkose!

[Anonym bruker]

Handler hennes fødsel om deg nå?

[Anonym bruker]

Jeg og min beste venninne fikk barn nr 2 nesten samtidig, hun med hjemmefødsel og jeg med ks. Begge var planlagt. Kan ikke skjønne at min fødsel på noen måte var mindre verdt enn hennes.

[Anonym bruker]

22.54: Det der er det reneste spøryt. Fødsler kan ikke graderes. Jeg har forsøkt begge variantene og kan ikke begripe at min "normale" fødsel (som forøvrig var en grusom opplevelse som holdt på å drepe både meg og barnet) var en større prestasjon en ks'et noen år senere.

[Anonym bruker]

23.52. DU har aldri tatt ks, det er helt tydelig.

 

Hilsen ei som har født på begge måtene.

[Anonym bruker]

HALLO er det så jævla viktig å være så tøff? Kan du ikke bare la være å bry deg om hva disse venninnene mener? Du har et barn, det er da fantastisk og overgår vel disse småproblemene??

Jeg hadde syns min venninne var DRIT-tøff som fødte hjemme, hadde aldri jeg turdt. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er en superpingle som har fått mine barn på,for meg,¨verdens enkleste vis, med planlagte KS. Alt er gått bra, alle er friske og jeg driter i om jeg ikke har hatt de der enorme smertene alle snakker om. Jeg har båret frem tre barn, jeg ser opp til meg selv:)

 

[Anonym bruker]

Det å føde har då aldri vore nokon prestasjonskonkurranse, det artar seg ulikt frå kvinne til kvinne, så ein kan ikkje sjå ned på andre som har annleis fødslar enn ein sjølv. Det er ingen grunn til at du skal føle deg mindreverdig fordi du måtte ta keisarsnitt for at babyen din skulle kome trygt til verda.

Eg fødde på 3,5 time utan smertestillande (var ikkje tid), men det var jo ikkje fordi eg var så flink, men fordi eg var heldig og hadde ein kropp som samarbeida. Når eg snakkar med ei veninne som låg i 46 timar med rier før dei måtte ta barnet med ks, så føler eg nesten at eg har sluppe for lettvindt unna og ikkje veit korleis det er å føde.

Veninna di er heldig som kan føde på den måten. Eg er ikkje av dei som vert spesiellt imponert over folk som vel heimefødsel, eg synes det er litt sært og ei unødig risiko.

Kan hende var veninna di redd for kritiske kommentarar ang heimefødsel, og det var vel ikkje sikkert at det kunne bli heimefødsel heller, før fødselen nærma seg. Barnet kunne lagt seg i eit leie som gjorde det risikabelt, eller det kunne komme andre komplikasjonar som gjorde sjukehusfødsel naudsynt, så eg skjønar godt at ho ikkje kunngjorde det på førehand.

 

[Anonym bruker]

Til deg som skrev at det er en prestasjon å føde ved keisersnitt, på hvilken måte da? Du slipper alt arbeidet jo! Bare ligger der og de tar ut ungen for deg under bedøvelse, ikke akkurat en prestasjon vil jeg si men, det å føde absolutt helt naturlig uten smertestillende er en prestasjon det!!!

[Anonym bruker]

18.07 - Å få barn handler jo ikke om de timene fødselen tar, men om svangerskap, barseltid osv - altså flere år, stor prosesser. De timene fødselen pågår spiller ingen rolle.

[ConsuelaBananaHammock]

Jeg har født 2 ganger helt uten smertestillende, men syns fremdeles at alle mine fødsler er likeverdige.

 

Slipper alt arbeidet?

Tenk å ligge der mens de skjærer deg opp da? Sikkert ikke skummelt i det hele tatt.

Og alle gleder seg vel villt til alle de smerter som er i op.såret i etterkant?

 

En fødsel er en fødsel, så lenge babyen kommer seg ut så er det vel samme hvilken måte?!!!

[Miss Misantrop]

Kjære HI, du har min udelte sympati. Det at venninnen din valgte å lyve for deg og ikke inkludere deg i livet sitt gjør henne mer til en bekjent en til en venninne.

 

Forøvrig hadde jeg ikke følt meg des spor mindreverdig om jeg var deg. Klart mange syntes det er eksotisk og tøfft å føde hjemme, men din fødsel er bare din og den syntes jeg du skal være stolt av. Dessuten er man ikke mye tøff og sterk som menneske om man velger å lyve til sine venner.

[soleia]

Det er skilnad på å lyge og å ikkje fortelje heile sanninga, frøken Misantrop. Veninna måtte nok ha ein fødeplass i bakhand om føde-heime-prosjektet ikkje let set gjennomføre, feks om ho gjekk på overtid og måtte setjast i gang, eller hadde misfarga fostervatn etc. Det er iallefall ein heil del kriterier for å få lov å føde på den "naturlege" fødeavdelinga her i byen, og går ut frå at det ikkje er enklare å få ei jordmor til å gå med på heimefødsel. Det er mange som vert skuffa over å ikkje få føde på den måten dei hadde tenkt.

 

Eg trur ikkje eg heller ville laga noko blest om det om eg planla eit så kontroversiellt prosjekt, som det kanskje likevel ikkje ville bli noko av. Og med hi si fødeerfaring så reknar eg med at ho kanskje ikkje ville vere så oppmuntrande til å føde heime heller.

Eg synes ikkje det nødvendigvis gjer ein til ei dårleg veninne å ville halde enkelte ting heilt for seg sjølv ei stund.

 

 

[Miss Misantrop]

Jeg ser hva du sier Soleia. Argumentet ditt med kontroverielt prosjekt og risiko for at fødselen alikevel ville forekomme på sykehuset kjøper jeg, men det tar alikevel ikke vekk det fakta at hun hadde dumpet rett ned i min bekjentkategori og der har hun lagt seg selv.

Åpenhet, ærlighet og vennlighet er de tre ting jeg setter høyest i et vennskap.... her er det langt igjen til mål.