hvor lenge vente med å ringe politiet?

[Anonym bruker]

hehe helt enig a 00:02

 

 

[Anonym bruker]

00:36 her: Foreldrene mine bodde like ved ring 2 i Oslo. Mye trafikk og en liten dam og en elv ikke så langt unna. Ikke rart de fikk panikk.

[Anonym bruker]

da er det noe annet.

[Anonym bruker]

2,5 time er lenge, når man ikke er trygg på at barnet ikke er i fare.. Jeg har en syvåring, og han har hatt lov til å være alene ute siden han var ca fire. Men da kun utenfor huset og i nærheten. Jeg har bestandig vært trygg på han, da vi har sagt klart fra hva vi forventer, og han har regler å forholde seg til. I alle tilfeller har jeg sjekket regelmessig at han faktisk er i nærheten. Om han skal lengre bort, skal jeg vite hvor han skal, og vi skal avtale med andre foreldre etc.

Det er en hårfin grense mellom å være overbeskyttende og la ungene få den friheten de trenger for å utvikle seg til selvstendige barn. Som du nevner, ble du urolig og bekymret. Dersom mitt barn hadde vært borte i 2,5 time uten at jeg visste hvor han var, ville jeg også vært det.

Min får nå mer og mer lov til å bevege seg bort fra mitt synsfelt, men under kontroll (håper jeg).. Selvfølgelig vil jo det avhenge om det er en stor eller liten plass, om dere kjenner naboer, mye/lite trafikk, vann i nærheten etc.

Uansett har jeg lært meg at barn er uforutsigbare! Det vil si at selv om dere har avtalt noe, vil det alltid være situasjoner der barnet impulsivt finner på andre ting, eller glemmer opprinnelig avtale, fordi det er så opptatt med interessante ting. Og selv om man er "trygg" på sitt barn, kan man aldri vite hva andre mennesker finner på!

Jeg er for at barn skal få utfolde seg og bli trygg på seg selv og omgivelsene, men 2,5 time uten oppsyn er alt for lenge.

 

[Anonym bruker]

takk for litt støtte.

Vi bor på en liten plass, bor i by, men bor ca 1 km utenfor by kjernen.

Er lite trafikk i bolig området vårt, og boligområdene rundt.

Merket at hun hadde behov for litt mer frihet, derfor innførte jeg den regelen at hun kun får gå langs gangveien. Er ikke så lenge siden hun begynte å bevege seg litt bort fra huset.

ja, jeg synes også det var rart at de hun var hos ikke ga beskjed. Hun vet godt hva vi heter både til for og etternavn, så ingen problem for noen å finne telefon numrene våre.

Er ikke så veldig langt til en elv heller, så man vet aldri. Nei, jeg stoler ikke på denne 6 åringen, men jeg stoler såpass på min datter at hun vet hvor hun er en god radius fra huset.

 

Spørs selvfølelig på barnet om 2,5 time er for lenge, min datter kan godt finne på å sitte bakom huset- eller naboens hus å leke i timesvis, da er 2,5 time egentlig ikke så lenge.

 

HI

[Anonym bruker]

VI har en bekk 20 min gange for barna unnahuset. 10 min om de er målbeviste..litt over 500 m og gå bare.....Og vi ser den fra huset..Der er også nærmeste vei med biler på......Og vi ser den fra alle "Oppholdsrom" i huset og verandaen og plena vi bruker utendørs..

 

ELlers så er det "ledig rom" uten andre farer enn elg i "mils omkrets",- for ungene våre, for å si det sånn...SÅ her kan de være "ute av syne" ganske lenge før vi reagerer..

 

Så at terskel for å tilkalle "Proff hjelp" avhenger av bosted, er nok en selvfølge..Her hadde vi lett i "timer" før vi ringte politet..SÅ mange steder og lete, så mange rom og legge seg ned og sovne på for en liten unge..

 

Men hadde vi bodd i en by hadde nok få minutter vært nok til å utløse panikk:o)