hvor lenge vente med å ringe politiet?

[Anonym bruker]

jenta mi på 4,5 år var borte nå i ettermiddag i 2,5 timer, hun var sammen med nabogutten på ca 6,5 år.

Vi var ute å lette, 10 åringen min syklet rundt, jeg kjørte rundt, og en nabogutt kjørte rundt på moped og lette.

Jeg spurte naboen(bestemor til gutten på 6,5 år) om når vi skulle ringe politiet, hun svarte da at de nok ville dukke opp og at hun uansett ikke kom til å ringe politiet, kunne ikke bry de med sånnt.

De kom tuslende etterhvert etter 2,5 timer.

 

Hva synes dere?

hvor lang tid bør man vente med å ringe politiet?

[Anonym bruker]

60 minutter, hvis du har lett overalt der hun pleier å gå. Små barn regnes som savnet etter en time, pga mulighet for drukning osv

[Anonym bruker]

hun pleier liksom ikke gå så langt ennå.

her for ca 1 mnd siden var hun også borte lenge, snakk om et par timer. Da hadde hun gått inn til noen å vært der å lekt, bor i en forholdsvis liten by, men jeg kjenner ovehodet ikke de hun hadde vært hos, kunne aldri i verden tenkt meg at hun kunne gått dit.

[Anonym bruker]

Forumtroll

[Anonym bruker]

vet ikke hva som gjør at du tror jeg er et forumtroll ,men jeg er dønn seriøs altså,

hi

[Anonym bruker]

Er da flere timer siden du la ut innlegget om at hun var borte, og du har enda ikke ringt politiet?

 

Såklart man tror du er forumtroll.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal dette være et forumtroll?

Jeg synes da at det var et relevant spørsmål...

 

Til HI:

Når du sier at du er "dønn seriøs, assa" Da høres du ikke videre smart ut. Og man begynner å lure på om du faktisk var et troll...

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vært mer hysterisk om jenta mi hadde vært alene da hun forsvant.

[Anonym bruker]

Før noen andre kommenterer så ser jeg nå at de dukket opp etter 2,5 time.

 

 

[Anonym bruker]

Jenta kom tilbake, derfor ringte hun ikke politiet. Lurt å lese før dere skriver folkens!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

hun var alene forige gang hun forsvant, var ærligtalt mer bekymret denne gang fordi jeg ikke stoler på denne gutten hun forsvant sammen med, og det hadde jeg tydligvis god grunn til. Fikk meldig fra ei venninne som sa han hadde vært ekkel med henne, og hun hadde begynt å gråte når de var langt hjemmefra.

 

Nei, jeg sitter ikke på pcen og skriver innlegg om jenta mi på 4 år er borte.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri sluppet min 4 åring av syne (kun hvis ungen var på et annet rom i huset, men hadde barnet mitt vært ute i den alderen hadde jeg også vært ute.

[Anonym bruker]

bor på en liten plass og har ingen problemer med å slippe 4,5 åringen min ut alene, men hun får da ikke lov å gå så langt alene, har en gangvei som går rundt boligområdet vårt, og hun får lov å gå langs den gangveien, men får ikke lov å gå over bilveien over til den andre gangveien. Dette hadde de altså gjort i dag.

[Anonym bruker]

2,5 time - og du var ikke oppløst i snørr og tårer av bekymring? Jeg fant ikke guttungen, like gammel som din, og etter 15 minutter leting kjente jeg at panikken grep meg. Jeg hadde IKKE ventet 2,5 time med å blande inn instanser som kunne hjulpet meg i letinga.

[Anonym bruker]

jo, var ganske bekymret, men det er ikke uvanlig at hun er borte i 15-20 min uten at vi ser eller hører henne, men da pleier hun jo å komme tilbake.

Lurte på å ringe politiet etter ca 2 timer, men snakket med naboen som mente at det ikke var noen vits, og hun har noe mer erfaring enn meg når det gjelder barn som forsvinner.

[Anonym bruker]

Herregud, så uansvarlig!

Jeg har ikke ord....

[Gjest]

Dersom alle jeg klarte å tromme sammen av naboer til letekorps ikke hadde funnet dem i løpet av 30-45 min hadde jeg nok ringt politiet.

Hadde de ment barnet hadde vært borte for kort tid hadde de gitt meg beskjed om å lete videre og bedt meg ringe tilbake etter et gitt klokkeslett.

 

Politiet er behjelpelige når unger er forsvunnet, og forstår at foreldrene blir redde.

 

Jeg hadde i hvertfall ikke klart å vente 2,5 time før jeg foretok meg noe annet enn å lete selv.

[Anonym bruker]

om mitt barn som nå er 4,5 år hadde vært ute av syne i 15 min, hadde jeg blitt redd. hva som helst kan jo skje.. ajaj

[Anonym bruker]

Datteren min er 4.3 år. Jeg hadde fått panikk om hun var borte i 5 min. Hadde aldri stolt på en 6 åring..herregud.

[Anonym bruker]

litt snodig at du ikke passer bedre på henne når hun faktisk har blitt borte før. Man kan ikke forvente at en 4 åring kun holder seg der du ber henne om. syns du virker uansvarlig.

[Anonym bruker]

Naive tullinger.

[Anonym bruker]

Du valgte å høre på en som har "noe mer erfaring enn meg når det gjelder barn som forsvinner."?

Tror ikke jeg hadde tatt råd fra en dame som hadde mye erfaring med barn som forsvinner.

[Anonym bruker]

Mine gutter på 7 og 9 år var borte for meg i våres, og lette etter de ca 45 minutter.

Begynte å bli helt desperat, og skulle til å ringe politiet. Da kom de frem. De hadde gjemt seg for meg, for å tulle.

Ble IKKE blid for å si det sånn, men det er en annen historie.

 

Så om min 4 åring hadde blitt borte hadde jeg nok ringt mye tidliger enn 2,5 timer. Mye som kan ha skjedd på den tiden.

[Anonym bruker]

Jeg forsvant for foreldrene mine en gang da jeg var nesten fem. Plutselig fikk jeg lyst til å gå tur, klatret over gjerdet og bare la i vei uten å be om lov eller noe som helst. Foreldrene mine og naboene fant meg ikke og de kontaktet politiet ganske raskt ... i løpet av 30 min kanskje? Nå er jo dette over 20 år siden, men den gangen tok politiet det veldig alvorlig.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor dere bor, men så hysterisk er ikke jeg. Jeg var den første som svarte på denne tråden. Gutten min ble 4 i april, og får på seg sykkelhjelm før han raser avsted med støttehjula sine. Vi har snakka om at det bare er lov til å sykle bort dit xxx bor, og i andre retningen bare fram til der veien dreier på seg, for hvis han sykler rundt hjørnet, kan jeg ikke se ham. Innimellom går jeg ut på veien og sjekker om jeg ser ham, det er blindvei og praktisk talt null trafikk, 30-sone og "pass opp for lekende barn"-skilt i veien vår. Føler meg trygg på at han ikke blir kjørt i hjel her.

 

Mht reglene om avstand og synlighet, ble de fastlagt og innskjerpet da han en gang for ikke lenge siden fulgte etter storebroren og ble med han inn til en kompis. Noen av naboungene som lekte ute hadde sett hvilken vei han dro, og mora i huset der han var sendte sms. Det er rart ikke de voksne i huset der HIs datter var ga beskjed, for når små barn kommer på besøk, sier jeg allltid fra til foreldrene, og sier at de er velkomne til å være her, men at jeg gjerne vil at mor og far vet det.