Er dette noe å bli sur for???

[råååsa-med gutt og jente:)]

Jeg spurte søsteren min om hun hadde lyst til ås tå opp med ungene mine i morgen tidlig så jeg kunne få sove litt. Vi er på ferie sammen hos foreldrene våre. Hun har ikke barn. Dette ville hun ikke. Helt greit for meg. Jeg må gjøre det veldig klart for henne at det er mine barn og mitt ansvar og at jeg selvfølgelig skulle stå opp med dem selv. Hun er litt hårsår på dettte punktet.

Så sa jeg en liten slengbemerkning som at jeg gledet meg til hun fikk unger og fikk kjenne på hvor deilig det var når andre sto opp med ungene. Kan forresten også si at hun har ikke stått opp en eneste gang med mine unger på snart 7 år. Og jeg tar det slett ikke som en selvfølge at hun står opp med mine barn så er det også sagt. Da ble hun rett og slett kjempe sur! Sa at jeg hadde ødelagt kvelden for henne og greier............er dette noe å bli sur for?

[Monajenten]

Hvor gammel er hun?

Kanskje hun ikke kan bli gravid?

 

Jeg har lært meg å aldri komme med slike slengbemerkninger, for uansett hvor nær familie det er, så vet man ikke alltid situasjonen.

[råååsa-med gutt og jente:)]

Nå er hun 26 år og faktisk gravid men hun har alltid vært sånn....elsker å sove til langt på dag;)

[___]

Jeg forstår at hun ble sur. Du kom med en kommentar, som i hvertfal kunne oppfattes som kom for å gi henne litt dårlig samvittighet. Det fikk hun tydligvis også og ble derfor sur.

 

Dere blir sikkert venner igjen i morgen.

[Denice]

Har selv en venninde som har vært en "bedreviter" ovenfor folk med barn i ALLE år men når noen slang en sånn komentar til henne ble hun kjempesur... dette har jeg skjønt i etterkant har kommet av at hun selv ønsket seg veldig barn og hadde prøvd en stund å bli gravid. Vet ikke om dette kan gjelde din søster men kanskje?

[Monajenten]

Ja ok, da stiller saken seg litt annerledes. Merkelig reaksjon ja, men det er jo godt mulig det er noen hormoner i ubalanse siden hun er gravid. At det var derfor reaksjonen var SÅ ekstrem:-)

[råååsa-med gutt og jente:)]

Hun har definitivt ikke prøvd å bli gravid. Det skjedde ved et "uhell" med samboeren hennes. Men men.....

Det forbauser meg stadig hvor ulike vi to søstrene er. Jeg er nok den mer fleipete typen som ikke tar ting så seriøst.

 

At det er hormoner med i spill bør det sannelig være for hun har blitt et lite "sinnatroll" under graviditeten

 

Hun har vel heller aldri deltatt så veldig i mine barn når jeg tenker etter. Leker aldri med dem. Det blir stress. Sier minsten min er så pysete osv.

HM....dette fikk meg til å tenke i dumme baner...................

Jeg har nok et bedre forhold til den 2. søsteren min.............

[soleia]

Trur ærleg tala eg og hadde vorte litt sur om eg var syster di. Med den slengbemerkninga viser du jo at du du tok svaret hennar dårleg opp.

Eg var seinare enn mine syskjen med å få barn og har aldri fått det spørsmålet, og har heller aldri følt at eg burde tilby meg å stå opp tidleg for at foreldra skulle få sove. Når me er på besøk hjå mor mi, så har ho sagt ho kan passe om morgonen, men eg ventar alltid til ho vaknar og står opp av seg sjølv før eg går og legg meg att. Det er sjølvsagt annleis om begge har barn slik at ein kan dele på det å stå tidleg opp.

[krabbetrollet]

Hvorfor i alle dager forventer du at søsteren din skal stå tidlig opp for å passe dine barn? Det skjønner jeg godt at hun ikke gidder.

[Gjest Siklerotte]

Synes det var en frekk kommentar fra deg, så ja, jeg hadde blitt småsnurt.

 

Hvorfor i all verden skal du slenge ut en slik kommentar i det hele tatt? Du virker jo bare bitter.

[Gjest]

Man spør ikke folk, om de så er nære familie, om de kan stå opp med barna sine, det er eventuelt noe de tilbyr seg... Sånn ser jeg det, iallfall:-).

[Gjest]

Så krabbetrollet ... om du hadde en søster med barn som spurte om hun kunne få sove utpå litt en dag fordi hun var sliten, hadde du sagt nei da?

HI forventet det ikke, men spurte om hun kunne. Hadde det vært min søster som spurte ville jeg svart at "såklart kan jeg ta ungene noen timer, sov og kos deg, du!". Man øsnker vel å glede dem som står en nær, gjør man ikke? Å ikke gidde å ofre noen morgentimer for ens egen søster synes jeg er forferdelig smålig.

 

Når det er sagt.

HI, den siste kommentaren din var kanskje ikke helt heldig. Jeg ville heller bare svar at "Det var dumt, jeg er så sliten skjønner du og kunne trengt å hente meg inn litt". Også latt det være med det.

[Mage Mi Sa Jo]

nei kanskje ikkenoe åå bli sur for. men også en unødvendig kommentar du måtte slenge fra deg da.

 

ikke alle har like lett for å få barn. og ikka alle dem forteller dette til andre heller ikke sine nærmeste. så for alt du vet kan det hende at din søster ikke kan få barn men iokke har fortalt det og da er din sleng bemerkning ganske sårende.

 

kansje din søater ikke ønsker egne barn og faktisk nyter det å kunne stå opp når hun selv våkner. og dermed ble fornermet når du måtte slenge en kommentar til henne etter at hun hadde sakt nei.

 

det er noe med å godta at ikke alle andre har lyst til å stå opp med dine barn. du spurte og fikk svar. samtalen burde vert over.

 

og jo jeg forstår hvor uendelig godt det er å få ligge en halv time eller en time lenger en gang i blandt. men nå er det som du selv sier dine barn ditt annsvar. du har nå en gang valgt å få disse barna.

 

 

[krabbetrollet]

Jeg synes HIs setning: "Kan forresten også si at hun har ikke stått opp en eneste gang med mine unger på snart 7 år." forteller at hun egentlig forventer dette, jo.

 

Men egentlig så synes jeg begge to overreagerer her. Unødvendig kommentar fra HI, unødvendig av søsteren å bli så sur.

 

 

[AccidentalMum]

Det kommer vel ann på familieforholdet... dersom hvilket som helst av mine søsken hadde spurt om det, hadde jeg sagt ja med en gang. 1 morgen vs 7år hadde jeg tenkt, jommen skal jeg la han/hun få sove litt.

Legg det fra deg og tilby deg å stå opp med barnet hennes når det kommer:)

 

PS: er hun minstesøsteren? I denne flokken er den yngste vant med å få ting gjort for seg, og er lite vant til å se hva hun kan gjøre for andre.

[Gjest]

Ok, det ble litt feil formulert av meg.

Men ja, jeg synes nå egentlig at man skal kunne forvente at familien stiller opp og hjelper til ved behov.

Og at man som familiemedlem bør være såpass real at man hjelper til når noen trenger det.

 

Så jeg synes fremdeles det er smålig å si nei til sin søster når hun spør om hjelp men ungene så hun kan hvile seg litt.

[Gjest]

Men folkens dette handler da vel ikke om

"det er noe med å godta at ikke alle andre har lyst til å stå opp med dine barn." og "dine barn ditt annsvar" ...

 

Slik jeg ser det handler det om evnen å kunne gjøre noe for å glede andre, uansett om det er en oppgave man synes er kjempemorsom eller passe kjip.

 

Synes mange her virker forferdelig egoistiske som ikke klarer å unne andre en så liten ting, og synes ikke det er rart at folk fra land der storfamilien fremdeles stiller opp for hverandre synes vi er et kaldt og lukket folkeslag. Det er jo bare for å glede noen som står en nær en liten time eller to, det må det vel være verd å gjøre noe man kanskje ikke synes er kjempeartig for ens egen søsters glede vel?

[Teline]

Er det vanlig at tanter/onkler står opp med nieser/nevøer på felles ferier? Jeg har nemlig aldri tenkt tanken på å spørre

[Aliena]

Jeg ville aldri spurt mine søsken om å stå opp med mine barn. Men jeg ville nok ikke sagt nei hvis de spurte meg om å stå opp med deres barn. Hvis hun er gravid, så kan det jo være hun er veldig trøtt, og det ikke frister å stå opp så tidlig.

[Gjest thricane]

er jo ikke noe som ødelegger kvelden akkurat, men det er faktisk irriterede når andre har "vet bedre" holding. jeg har ei søster som er litt sånn, tross jeg var første som fikk barn. hele tiden denne holdingen om at jeg slipper så lett unna eller jeg skulle bare visst. OG det er IRRITERENDE, selv om det ikke ødelegger kvelden.

 

og ja, ingen som ikke har fått barn vet hvordan det er, men de finner tidnok ut av det.

[Gjest]

Ser ikke at dette er nevneverdig forskjellig fra å spørre sin søster om å sitte barnevakt en kveld man skal på fest, kino, ut og spise med venner el.lign.

 

I min familie og vennekrets er det vanlig at man hjelper hverandre. Vi tar med hverandres unger på kino en ettermiddag, tilbyr å ha ungene en dag om vi ser foreldrene har det hektisk. Om vi er på felles ferie så tilbyr man seg å ta hver sin morgen med ungene så foreldrene får slappet litt av. Er ikke det bare å være normalt hyggelig med hverandre da?

Både mine foreldre og søsken spør om å få komme hit og kose/leke med ungene, og om jeg spør om noen vil hjelpe meg å passe unger mens jeg vasker, sover, tar en real handletur eller hva det skal være så er det alltids noen som stiller opp. Og jeg og mannen stiller såklart opp på samme måte tilbake. Om svigermor som er dårlig i kroppen spør om hjelp til å bære opp vedsekker, ta ned gardiner for vask eller annet hun synes er vanskelig så svarer vi ikke at "nei, å bære ved er det kjipeste jeg vet ... det er ditt hus så dette får du fikse selv eller flytte en plass der du ikke trenger å drive med slikt arbeid".

 

Det er ikke bare snakk om å stå opp med nieser/nevøer, men å se hverandre, tilby hjelp der det trengs og stille opp dersom noen ber om hjelp til noe.

[Teline]

Min familie hjelper masse til med min sønn når vi er på ferie sammen. Likevel har det aldri ramlet meg inn å be dem stå opp med ham. De er som meg, glad i å sove lenge, Det som derimot har skjedd er at jeg har tatt en lur når en av dem tar han med seg et sted. Flott for de som spør og får ja. jeg personlig har aldri tenkt tanken på å be andre stå opp med sønnen min Annet enn når de tar han med seg for helgen selvsagt )

[Ugl@]

Personlig synes jeg det er frekt av deg å slenge en slik kommentar etter hun har "takket nei" til å stå opp med dine barn.

Helt ok at du spurte henne, men totalt unødvendig av deg å si noe sånt som svar.

[Ugl@]

Leser lengre ned at hun er gravid ja, da forstår jeg enda bedre at hun blir grinete, kansje små uggen form, hormoner i ubalanse og i det hele tatt, sikkert jævlig "gøy" å bli mast på om å stå opp med tantebarn og få slengbemerkning.

 

Hun får sine egne erfaringer selv snart, og enkelte er rett og slett totalt likegyldige til barn inntil de får egne barn, kjenner flere som har vært slik.

Feks svigerinna mi hadde aldri i verden passet småjentene under noen omstendighet og liker generelt ikke unger overhode. Hun har ikke unger selv heller, og ingen planer om å få det heller så langt.

Helt ok for min del, slett ikke noe behov for å slenge noen bemerkninger til henne heller.

[Mom2Two]

Trodde ikke det var vanlig at tanter og onkler stod opp med nevøer/nieser på ferie? Det har jeg aldri hørt om, og det kunne aldri falt meg inn å spørre.

 

Til nød besteforeldre, men det må være på eget initiativ synes jeg. Kan ikke forvente at andre skal stå opp med dine unger.