huff.. vet ikke helt hvor jeg skal begynne..

[Anonym bruker]

Må bare spørre.

Angrer du på sidespranget fordi du ble gravid?

Om du ikke hadde blitt gravid, hadde du ikke angret?

Hadde du ikke blitt gravid hadde du ikke fortalt samboer?

Eller at du heller ikke nå forteller, og er ærlig.

 

Tror barnet tilhører samboer, men syns faktisk ikke det er kjernen her.

Et barn skal vel heller ikke lide for din dumhet?

Har du vært utro tidligere?

 

Er du ærlig nå kan det være mulig dere kan redde forholdet, får han rede på det av andre senere vil det nok skjære seg.

 

Ærlighet varer lengst.

[Anonym bruker]

Jeg skal være helt ærlig.

 

Samboer, og meg har vært inne i en tøff periode pga barnløshet..

Vi har vrt igjennom utaligge hormonkurer, og 2 prøverør uten resultat på en periode på 7 år.

 

Vi begge ønsker oss et barn så sterkt!, at vi begynte å skylde på hverandre.. Selv om legene ikke kunne finne noen feil på noen av oss.

 

Vi bestemte oss egentlig for å gå i fra hverandre. Var "slutt" i 3 uker før jeg hadde sindespranget.

 

Fikk forferdelig skyldfølelse og klarte ikke gjennimføre samleiet.

 

3 dager etterpå ble vi sammen igjen, da vi begge angret.

 

Så for 2 dager siden fikk jeg konstantert et 3-4 uker gammelt foster.

 

Jeg var seøvfølgeig OVERLYKKELIG!! men så kom usikkherheten snikende...

HI

[Anonym bruker]

Hvis embryoet nå er 3-4 uker og du var utro for 8 uker siden skjedde jo selvfølgelig ikke befruktningen da. Om du ikke har vært utro flere ganger er nok samboeren din faren.

[Anonym bruker]

Dette er din livs mulighet til å få barn, har du virkelig prøvd så mange år, og med ivf så tenker du ikke abort engang.

 

Vet godt at barnløshet kan slite på et forhold, har vært der selv.

Var prøver i over 12 år, og flere runder ivf også med eggdonor.

 

Du kan bare ikke la denne unike muligheten gå fra deg.

 

Sov godt i natt, er nok "rett" far, og du er gravid.

 

[Anonym bruker]

Jeg vurderer abort pga skyldfølelsen. Samboer sa i sinne til meg, at han fint kunne gjøre en annen kvinne gravid. Så det var nok litt med sinne at jeg lå med den andre mannen.

Og med dette i bakhue, tenker jeg at umulig min samboer kan være far tl barnet ??

 

Jeg har kun vært utro denne ene gangen..huff.. vet ikke helt hva jeg tenker.. er helt frustrert nå.

[Anonym bruker]

Drit i mannen, behold barnet.

Gjentar meg selv: Dette er din unike og kansje eneste mulighet til å få barn.

GO FOR IT!!!

 

Og, ikke ha skyldfølelse når mannen er på den måten.

 

Barnet vil elske deg over alt, og være hos deg, mye mer enn en mann kan love.

 

[Anonym bruker]

tror du samboeren min er far til barnet da ? ..

jeg takler rett å slett ikke tanken på å bli forlatt av han... høres tragisk ut, jeg vet.

Men når jeg tenker over det nå, så er det jo ganske idiotisk å tro at siespranget mitt er far.

Da ville jeg jo muligens vært lenger på vei..

[Anonym bruker]

Hadde du vært lenger på vei hadde hjertet slått.

Jeg tok ullyd i uke 7 etter ivf, da slo hjertene.(Tvillinger)

 

Forholdet kan jo ta slutt om noen år, da hadde du angret big time om du tok abort.

 

Ikke svikt barnet ditt og deg selv.

 

Men, er sikker på at du har rett far til barnet.

[Anonym bruker]

Hjerte begynner jo IKKE og slå før i uke 6, så dermed er det jo fullstendig umulig at han du var utro med er faren!

 

Tidlig ul er dessuten mer korekt med tanke på termin enn det ordinær ul i uke 18-20.

 

Har tatt tidlig ul i begge mine svangerskap og det er den terminen som har stemmt begge gangene og ikke ordinær ul...

[soleia]

Så tidleg i svangerskapet er det store skilnader på fosteret frå veke til veke, så om du har teke tidleg ul og fått termin ut frå det kan du vere sikker.

 

[soleia]

Kan jo fortelje at eg har vore slitar, og teke tidleg ul fleire gonger pga gjentatte sa. Ul termin har faktisk stemt +-1-2 dagar i høve til når eg visste at eg hadde eggløysing alle tre gongene. Så gynekologen din kan ikkje ha teke feil med fleire veker.

Det vil jo vere annleis om det viser seg at det er eit foster som har slutta å utvikle seg. Då kan det jo vere sidespranget, og du vil miste babyen.

Kryssar fingrane for at du ser hjerteaktivitet neste gang!

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg skjønner deg veldig godt..Er ikke barnløshet som er problemet hos oss men vi sliter forholdsmessig VELDIG...og har vel kommet til et punkt hvor jeg nok ikke hadde utelukket utroskap helt

 

Men uansett, jeg blamer deg ikke for det du har gjort i det hele tatt, og nå kan jeg bare snakke for hvordan jeg hadde muligens følt det om jeg var i dine sko. Jeg hadde nok følt at uansett hvor lenge dere har sliti med å få barn så ville nok ikke den graviditeten vært reell for min del med tanke på omstendighetene. Jeg hadde ikke klart å slappe av å nyte graviditeten i det hele tatt.

Samt at uansett hva alle sier og uansett hvor sikkert det er at din kjære er faren så hadde jeg alltid hatt et snev av usikkerhet. HVA OM..Og tro meg det vil du ikke, det vil ødelegge deg.. Men igjen så er det vondt å evnt ta bort et barn som mest sannsynlig ikke er resultatet av sidespranget...

Huff, jeg vet ikke jeg HI, dette er må være fryktelig vanskelig og jeg sympatiserer virkelig med deg..Folk begår desverre feil i affekt, men de fleste lærer mye av det og det er det viktigste..

 

Jeg syntes heller du ikke skal si noe om sidespranget, du har det sikkert vondt nok fra før..med mindre du ønsker å lette din samvittighet, men da gjør du jo det i grunn kun for egen del

 

Ønsker deg i alle fall masse lykke til og håper det løser seg til det beste..Skulle ønske jeg var til mere hjelp..

Håper du oppdaterer oss kjære deg.

 

Stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Hei alle sammen! og takk for at dere har engasjert dere sånn i mitt problem, eller nå. mine problemer.

 

Jeg fortalte samboer om sidespranget, han ble så forferdelig sinna. Etter mye om og men, kasting av bøker og tårer falt han sammen og fortalte om sitt eget sidesprang som hadde endt i svangerskap for denne kvinnen.

Jeg sa bare hovmodig. MYE vil ha MER! for det var jo det han sa til meg, at han fint kunne gjøre en annen kvinne gravid ( som han gjorde. ) Men, jeg ble jo og gravid, dog ikke med sidespranget mitt. Gynekologen jeg går til har forsikret med 100% om dette.

 

Samboer vil nå ha DNAtest av vårt kommende barn, og forlater meg i fordel til denne nye kvinnen han har gjort gravid.

 

Hun er 2 mnd på vei, jeg er anngivelig 1mnd på vei.

 

 

Høres ut som en eneste stor såpeopra.

 

Det eneste som betyr noe for meg er at jeg har den lille spiren min som jeg har ventet så lenge på <3

 

Det eneste som er problematisk er at vi har en eiendom som vi arvet i felleskap av min far. Den er verdt rundt 2 mill for 3 år siden. Han mener vi må selge den å dele pengene, jeg vil beholde eiendommen. Må jeg da kjøpe han ut ? vi har papirer klare på å bygge hus der..

HI

[Anonym bruker]

Dere har harvet din far i lag??? Er du nå helt sikker på det? Samboeren din kan ikke kreve penger av deg så lenge det er din farsarv. Dere er jo ikke gift så dermed kan ikke samboeren din kreve noe arv av verken deg eller din far...

[Anonym bruker]

Hvis dere faktisk eier eiendomen sammen kan hver av dere kreve den solgt. Hvis han krever det må du enten løse ham ut til en pris han godtar eller så må eiendommen legges ut til salg på det åpne markedet slik at dere kan dele overskuddet.

[Anonym bruker]

Hele greia skurrer for meg!!!

[Anonym bruker]

Vi er gift jo, og i testamentet stod det at eiendommen tildeles XXXX og XXXX XXXX i fellesskap. Skal kun disponeres av disse to.

 

Jeg vet at mitt fars siste ønske ved sykesengen var at vi to skulle bygge hus for arven på eiendommen hans.

 

Meg og samboer har vært barndomsvenner og familien vår kjenner hverandre fra genereasjoner tilbake.

 

Vi har vært gift i 14 år..

[Anonym bruker]

Han kan umulig arve din far.

[Anonym bruker]

Forlater han deg etter 14 år (?!?) til fordel for en ny dame som har har hatt seg med når dere gjorde det slutt? Og så ble han attpåtil sammen med deg igjen, og deretter sur på DEG fordi du hadde deg med en annen 1 gang?? Herregud for en dust.

[Anonym bruker]

Det er jo en grei formulering så lenge dere er gift, men den blir vel ulovlig når dere blir skilt! Dvs, en far er nødt til å etterlate sine barn en viss andel av formuen. Det sier loven.

 

Har du søsken som har fått noen arv?

[Anonym bruker]

Jeg er eneste barn...

 

Mye livet kan forandre seg av handlinger vi gjør i affeksjon. TIlfeldigheter? Kanskje.. Ikke godt å vite.

 

for 1 uke siden hadde jeg ikke i min villeste fantasi kunne forutse dette!!

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på deg hi.. Er han virkelig sur på DEG?? Du har jo virkelig ikke gjort noe galt egentlig så lenge det var slutt når dere begge fant dere hver sin annen.. Men at han nå skal forlate deg for hun nye sier vel litt om hvem som handler galt her..

[Ladycaliente]

Huff, blir så trist på dine vegne jeg

Ville også sjekket opp (som flere nevner) litt mere ang arven..Dumt om han skal få med seg mere enn han har har krav på. Og spesiellt i en slik situasjon..

Men all ære til deg som faktisk fortalte om sidespranget, du er ei tøff dame..

Og jeg er sikker på at du på sikt vil få det kjempe fint med din lille.

 

Ønsker deg alt godt

Hilsen anonym 23:11

 

Var forøverig ikke meningen å være anonym første gangen, ser at anonymknappen krysses av automatisk

[Anonym bruker]

En ting er at man er utro, utilgivelig i seg selv... Og du er jo i grunnen heldig som bare er blitt gravid.. tenk om du hadde fått hiv og smitta han du en gang elska... Ta deg sammen, og gå fra mannen som uvitende har hatt sex med ei dame som ikke elsker han og som er villig til å utsette han for farer uten at han vet det engang.. Jeg skjønner godt at du er en plaget sjel... Abort er noe man ikke bruker som prevensjonsmiddel...

[Anonym bruker]

Dersom dere har prøvd å få barn i årevis som du skriver, så er det jo litt rart at dere plutselig skulle få det til nå, syns du ikke?