Jeg synes at forhold som har sin start i Internett og datingsider

[Anonym bruker]

er utrolig uromantisk.

Hadde vært flau over å fortelle at det var slik jeg fant min mann.

Man kan si hva man vil. Men det er de som enten er litt desperat eller har lite nettverk med få tilbud som lager konto på slike sider.

Synes det er hakket verre at menn lager slike kontoer enn damer.

Ekte menn gjør ikke det.

 

Sånn. Nå er det bare å fyre løs.

[Anonym bruker]

Deg om det..

 

Jeg for min del driter i hvordan folk møter hverandre. Bedre å møtes på nett enn ute på byns syns nå jeg.

 

Jeg har selv møtt min mann på nett. Som alenemor kom jeg meg ikke ut på div. så ofte. Så da ble det til chatting på nett. Å det er jeg veldig glad for!

 

Men du mener da at alle som ikke har så godt nettverk ikke fortjener å finne en mann/dame? Tåpelig..

 

Syns heller ikke det har med desperat å gjøre. De som henger på utsiden av utestedene hver helg kaller jeg desperate.

[Anonym bruker]

Jeg møtte min på nett, men det var så langt fra en datingside som man kan komme. Noen ganger er man bare heldig, og jeg vil si det var en meget romsntisk opplevelse. Ville ikke endret det for en million! <3

[Tommage♀♂]

Haha, men da har du ikke prøvd det! For det er faktisk veldig gøy å bli kjent med andre, og gjennom nett har man muligheten til å komme i kontakt med menn man ellers aldri ville møtt. Jeg har 3 stk som jeg taster mye med, og i kveld skal jeg møte han ene. Og det gleder jeg meg til! Funker det ikke så er det helt ok, men det er jo synd å sjangsen gå fra meg.

 

Om du synes det er romantisk eller ikke driter jeg i. Min forrige mann møtte jeg når jeg var dritfull på fest, ikke mye til historie det heller, haha;p

[Anonym bruker]

Enig med du!

Man får faktisk bli bedre kjent!

[Anonym bruker]

Jeg hadde også syntes det var litt flaut om jeg hadde møtt min mann på internett...hehe

 

Men jeg tror ikke det er bare "deperate" mennesker eller mennesker med lite nettverk osv som lager seg dating-profiler på internett.

 

Kjenner flere oppegående, velykkede og ikke minst pene mennesker som har truffet sin utkårede på internett

 

Som Tommage skriver over her, så møtte jeg også mannen min på fest, og vi var begge to full og god Var ikke mye romantikk der heller gitt.

 

Tror man skal ha flaks om "første møte" skal være romantisk ;-)

[Anonym bruker]

Det må du jo bare mene. For vår del har du vel også ganske rett. Vi hadde få mennesker i vår bekjentskapskrets som vi delte de interessene og holdningene med som vi syntes var viktige å ha felles med en partner. Vi var begge klare for et seriøst forhold, kal oss gjerne desperate, og søkte derfor etter en som passet. Vi traff en god del andre på den måten uten å få den kjemien vi ønsket, men da vi traff hverandre passet det meste og kjemien var god. Ikke tok det lang tid før vi ble forelsket heller.

 

Den store fordelen med å treffes via annonser på nett er at du slipper å forelske deg i personer som du vet ikke passer. Dem siler man ut først.

 

Mulig det er lite romantisk, men det er effektivt og veldig mange finner partnere man har mye felles med som man ellers ikke ville funnet.

[Anonym bruker]

jeg har to vennepar som har giftet seg og traff hverandre gjennom dating på TV og internett.

[Anonym bruker]

Vi møttes på nettet for ganske nøyaktig 10 år siden, det var vel litt mer uvanlig enn i dag. Det var ingen datingside i bildet, han søkte etter noen å øve sine språkkunnskaper med (som ble da meg), så jeg syns absolutt ikke at det er noe flaut med hvordan vi møttes.

 

Jeg får frysninger når jeg hører at folk møttes på byen eller fest, gjerne (minst halv-)full.

[Anonym bruker]

møtte selv samboeren min på nett, men det var ingen dating side men mer en ungdomside. jeg hadde riktig nok sett han i virkeligheten før så når jeg da så han der inne tok jeg kontakt. det er jeg veldig glad for

[Anonym bruker]

Traff min på et forum for vår felles hobby. Ingen kan si at vi var desperate, vi er det hva man kaller vellykket, økonomisk og sosialt. Vi har det så bra atte...

[Anonym bruker]

Du følger ikke akkurat med på hva som skjer, skjønner jeg... Du er vel ganske lite med om du ikke er på nett og er singel i dag- og sjansen for å møte drømmemannen er betraktlig redusert. "Alle" sjekker på nett i dag, og det er nå mye bedre enn å sjekke på byen, spør du meg. Selv for fem år siden, da jeg møtte min mann, var det utrolig mange oppgående mennesker på nett, og mange av dem veldig kjekke og høyt utdanna... Og at det ikke er romantisk det er noe stort tull... Du gjør jo ikke datingen på nettet, den tar man jo ansikt til ansikt. Og da blir det så romantisk som man selv legger opp til;o)

[Anonym bruker]

Det er med romantikk som med anskaffelse av jobb. Er de dyktig nok kommer jobbene til deg, ikke omvendt. Man behøver ikke å søke rett og slett.

Men nå er jo dette forumet sterkt representert av nettflørtere.

[Anonym bruker]

Da synes faktisk det er værre å møte menn på fest..

Det gjorde jeg, å jeg ble med han hjem.. Presanterte oss for hverandre dagen etterpå.. Å da hadde vi allerede hatt sex!!

Den er vell kanskje litt mer flau enn å møte noen på nett !

Meeen.. Vi hadde flaks.. Har nå vært sammen i snart 2 år, og venter vårt første barn om 1 mnd

Han er forresten 11 år eldre enn meg.

[Anonym bruker]

Din fulle rett å mene det, men fant selv mannen min tilfeldigvis på nett. Jeg hadde slett ikke planlagt å finne mann på den måten, men det skjedde.

Var alenemamma og kom meg jo ikke ut så ofte. Fant heller ingen aktuelle i omgangskretsen. Var ikke det at det var mangel på tilbud, alltid had lett for å snakke med menn og det har vært flere som har vært seriøst interessert også, men følelsene mine var ikke de rette.

Plutselig dukket det opp en trivelig kar via nett, vi snakket sammen i flere måneder før vi møttes ansikt til ansikt og da da det pang. Nå har vi flere nydelige barn, er gift og har et godt liv sammen. Jeg skammer meg slett ikke over måten vi ble kjent og er åpen om dette både til venner og familie.

Har heller ikke fått noen negative kommentarer om det, og er heller ikke alene om å ha funnet partner på den måten i omgangskretsen.

 

 

[Gjest]

Av nysgjerrighet: hvordan er det mulig å finne en mann på nett uten at det er planlagt? Man dumper jo ikke tilfeldigvis inn på en datingside?

 

Når det er sagt syns jeg ikke det er tragisk med forhold som har sitt utspring i nettsjekking, men jeg er likevel glad jeg ikke har måttet ty til det. For meg fortoner det seg som noe teknisk og uromantisk.

 

 

[Anonym bruker]

Fordommer fordommer fordommer....jaja.....like ille som jeg skulle sagt at jeg synes det er så uromantisk å finne mannen i sitt liv i ute på byen i fylla.....er det noe bedre??

[Gjest]

Nei, det er også uromantisk.

 

I fylla og på nettet er ikke de to eneste måtene par finner hvernadre vet du...

[Anonym bruker]

Takk for neingen din, HI, det var veldig viktig at vi fikk vite hvordan du føler om akkurat det temaet der...

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at det å møte mannen i sitt liv MÅ være romantisk? Er det en regel? Eller er vi bare forelsket i den ideen om at det må være så romantisk når man møter mannen i sitt liv?

[Anonym bruker]

Jaja, samme det. Da får vi bare være uromantiske da. Jeg er ikke spesielt romantisk av meg uansett.

 

Vil hvertfall si at jeg har funnet noen som jeg var ganske sikker jeg likte personligheten på først, siden vi skrev mye og lenge til hverandre før vi møttes. Og vi er gift, to barn, har vært sammen i 6 år og det var egentlig en veldig bra match.

[Anonym bruker]

Så når jeg som alenemor ikke så verdien av å gå ut på byen og bli dritings og finne enda en eks, så var jeg desperat altså? jaha...

 

Jeg skal snu litt på det for deg: Hvis du vil ha en mann som er seriøs og som vil satse, så finner du ikke han på byen.

En som betaler for medlemskap er nok mer seriøs enn en som heller i deg drinker for å få deg til sengs. Så ikke vet jeg hva som er mest desperat eller tåpelig.

 

[LillaGorilla♥♥]

Jaja, jeg møtte min på danskebåten jeg da- vet ikke om det er så fryktelig mye mer romantisk!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at jeg ikke har gått ut med noen jeg har truffet på nettet, man vet jo aldri om det er sant de sier om seg selv eller hva den personen kommer til å gjøre eller har gjordt tideligere. Glad for at jeg traff kjæresten min på folkehøyskole. Det har gått opp og ned når vi var på folkehøyskolen, men nå etter er det rene himmelen =)

[Gjest]

Jeg har kommet til at jeg har to valg om jeg noensinne skal finne meg en kjæreste. Og det er:

1. Flytte

2. Internett

 

For her er det bare bønder i FK-bunad og bygdetullingharrya med caps, wonderbaum og som fortsatt synes at "Sterk Naken og Biltyvene" er knall musikk...

 

Kanskje jeg gjør meg best som adferdsvanskelig og singel?