Jeg er den dårlig mammaen dere ser...

[Anonym bruker]

...på stranda. Andre barn sitter og leker i sanden, bygger sandslott og kjører med lekebiler. De sitter ved siden av foreldrene og spiser en bolle. De leker i vannet. Mitt barn er det som løper opp og ned fra vannet og til meg. Løper rundt meg så sandspruten står. Spiser en bolle i løpende fart rundt. Sitter stille maks et minutt av gangen. Lekene? Tja, kanskje henter han vann og tømmer det ut rett ved håndkleet, da med samme store farta opp og ned.

 

 

...i butikker. Andre barn går ved siden av foreldrene sine, ser på klær/ hjelper til å ta matvarer. Mitt barn gjemmer seg rundt klesstativer. Finner saker det maser om å få og blir sint om han ikke får. Spinner rundt som en apekatt på speed.

 

...på besøk. Andre barn sitter i sofaen/ stolen og spiser ordentlig. Mitt barn klatrer i sofaen, går i sofaen og hopper ned på rompa når han skal sette seg. Løper uansett hva han skal. Løper til do, løper for å hente vann. Leke på besøk? Tja, kanskje med å kjøre småbiler fort inn i veggen eller noe slikt.

 

...på bussholdeplassen. Andre barn sitter på en benk og venter, eller står og venter. Mitt barn? Hopper i så mange sølepytter det kan, og klatrer på alle snøhauger. Sitter i gresset, plukker strå, plukker steiner og papir. Man kan si at det er det mest skitne barnet på bussen på dager med dårlig vær.

 

...ute og spiser. Andre barn sitter rolig ved bordet, leker kanskje med noe forsiktig ved bordet eller tegner. Mitt barn hopper opp og ned med rompa på stolen. Sitter skjevt og sparker med bena på bordet. Spiser klart på fem minutter og vil deretter gå fra bordet. Da vil han gjerne gå rundt bordet, som etterhvert blir å løpe rundt bordet. Legge seg under bordet. Bli slapp som en mark om vi skal få han til å sette seg.

 

Og så videre og videre i det uendelige!! Hadde du likt å gå ut med et barn som dette? Hva tror du folk hadde tenkt om deg når du gikk ute med dette barnet?

 

Det er ikke gøy kan jeg si. Jeg vet hva storparten av alle tenker om oss, og det er som overskriften sier; "en mamma uten grenser, en dårlig mamma". Men det er ikke alltid så enkelt. Det er sikkert ikke lett å tenke seg, men jeg jobber hvertfall tre ganger mer med dette barnet, enn andre gjør med sine "vanlige barn".

 

Dette skrev jeg som et hjertesukk fra meg, og som en påminnelse om at alt ikke er svart eller hvitt. Det er ikke alltid en slapp mamma, en mamma som ikke bryr seg eller har grenser.

[Anonym bruker]

Hadde jeg sett deg noe sted hadde jeg ikke tenkt at du var en dårlig mamma. Heller det at du har et sunt barn som er aktiv og nysgjerrig

[Anonym bruker]

syns detvirker som du har et normalt barn jeg. Hadde heller reagert på barn som alltid oppførte seg "bra" dvs alltid satt sammen med foreldrene, var rolig, aldri slo seg vrang etc. Kjenner ikke igjen det du beskriver som "vanlige" barn.

[Anonym bruker]

Skal legge til at barnet er snart 7 år. Ser jo at dette kunne beskrevet en hvilken som helst 2 1/2-åring.

[sånn ca]

Slapp av, ikke la det du tror andre mener spise opp energien din. Jeg tenker ikke at mødre som deg er slappe eller dårlige (med mindre de overser problemene og gir F. da), absolutt ikke. Tenker nok heller litt mere i den rettningen, glad det ikke er meg som må slite så mye (selv om min 3-åring har sine runder).

 

Jeg kjenner ett par mødre som har veldige "aktive" barn, og ja de jobber kjemme hardt med det. Og jeg har egentlig alltid sett litt opp til dem, det er ofte de jeg kommer til når jeg sliter med mitt egent barn. De har ofte en erfaring og tips som jeg har hatt kjempe stor nytte av:)

 

Så nei det du tror jeg vil mene om deg, stemmer ikke:) Og hvis du ser en brunette som kikker litt ekstra mye når du har ditt å stri med, så er ikke det fordi jeg mener noe negativt om deg. Jeg observerer og vil lære av de som virklig vet hva en utfordring er.

[trollmamma]

Jepp, veit kva du meiner. Så bra beskrevet.

Eg har 4 sånne barn. Energiske som tusan, klarer aldri å sitte stille.

Har lært meg å drite i kva andre synest.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det sånn at vi som har det "rolige" barnet i hovedinnlegget liksom ikke har aktive barn??? Min datter sitter stille i sofaen, hører når jeg snakker til henne, oppfører seg eksemplarisk i butikker, men er alikevel et meget aktivt barn!

 

 

[Anonym bruker]

Har to sånne jeg! Regner med 3.mann blir sånn når han blir større! Er det ikke normalt at unger er sånn? Ser ikke på meg selv som dårlig mamma.

[Anonym bruker]

Trodde sånn var vanlig jeg? Alle barn gjør da slikt..Kanskej ikke HVER gang i butikken eller på bussplassen (men det på stranda er HVER gang), men ofte....Hender jeg har med TO sånne barn....

 

Og mine er ikke overaktive eller spesielt "slemme" eller "døvhørt":.Det er normalt sunne, nysgjerrige barn. SOm tester mine grenser noen gang, og som bar "fylles opp" av nysgjerrighet andre gang..

[Anonym bruker]

Nå beskrev du nettopp treåringen min. Hra egentlig aldri tenkt på meg selv som dårlig mamma, burde jeg det? Noen barn er mer aktive enn andre.

 

Niåringen er imidlertid en meget rolig type. Han har alltid gått pent og sittet stille. Vel, den dag i dag har jeg store problemer med å få aktivsert ham. Han vil helst bare lese og spille dataspill.

[Anonym bruker]

Hi her!

 

Som jeg la til etterpå, gjelder dette barn på seks-syv år. Jeg kom også på at for en 2 1/2- 3-åring er dette en helt vanlig oppførsel.

 

 

Så fint å se at dere ser det som normalt. Jeg mener også at barnet ikke klarer å roe seg selvom jeg prøver å ta tak i det og roe han ned. Da blir han om mulig enda mer gira. Så det er ikke slik at barnet først er som dette, deretter kan jeg bare prate med han, så roer han seg ned. Jeg synes aldri, aldri jeg ser andre barn som er slik...

 

 

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg mente ikke at det rolige barnet ikke er aktivt. Jeg har selv to barn, begge er aktive som bare det. Men... det ene barnet KAN roe seg ned og oppfører seg eksemplarisk i alle nevnte situasjoner. Så det går inn under "andre barn".

[Anonym bruker]

Du sier du prøver å ta tak i det og roe han ned. Hva er du da gjør konkret?

 

I de aller aller fleste tilfellene jeg ser slike barn som du beskriver så er det faktisk foreldrenes metoder når de "prøver å ta tak i det" som rett og slett ikke henger på greip.

[Anonym bruker]

ALle barn er slik NOEN gang ) Så om ditt er slik ALLTID, tror jeg ikke noen reagere på det gitt..De tenker nok bare "DEN dagen i dag ja".....) Selv om ungen er både 6 og 8 år ) Særlig gutter er ofte mer "busete" rundt omkring der det finnes mange "ting" )

[Anonym bruker]

Kjente meg VELDIG igjen her

[Anonym bruker]

Vet du hva?

Jeg har en sånn seksåring, vi har noen gode perioder og mange dårlige perioder... Mark i ræva er noe dritt!!

 

Jeg har også en treåring ved siden av og oppfører seg stort sett eksemplarisk hele tiden. Så jeg har kommet til konklusjonen at det ikke bare er oppdragelsen.

 

Har prøvd mange forskjellige metoder for å få seksåringen til å oppføre seg, men som regel så taper jeg. Jeg er faktisk en ganske streng mamma, det er et konsekvenser for alle handlinger.

 

Jeg gir faen i hva andre måtte mene eller tro, fordi de fleste har vært i en lignende situasjon.

Jeg ser andre mødre som har de samme diskusjonene med barna på handletur, på stranda så jeg vet jeg ikke er alene.

[Anonym bruker]

Dette innlegget likte jeg, kjente meg godt igjen. Vi har et barn med en medfødt kromosomfeil som gjør at adferden er vanskelig å korrigere. Han har strengere grenser enn de fleste barn fodi han takler forandringer dårlig og vi bruker hver eneste situasjon og hver eneste dag masse trening med han.

 

Jeg har fått mange stygge blikk ute blandt folk, spesielt når vi ignorerer gråt. Vi jobber ut fra anbefalingene i teamet rundt han (2 spes ped, veileder, ped leder bhg, legen) og det er knallhard trening.

 

Det er ikke kjekt når folk rundt ser på oss som dårlige foreldre, ser for meg at det kan dukke opp bekymringsmeldinger til barnevernet fra mennesker som ikke kjenner oss eller guttens bakgrunn.

[Anonym bruker]

Ser at mange her sier at det ikke skyldes oppdragelsen siden de har andre barn som ikke er sånn. Poenget er at noen barn er lette å oppdra, slik at alle greier det, mens andre faktisk krever en innsats og det er der mange kommer til kort.

 

Det er først når noen har en god del barn og ALLE faktisk greier oppføre seg at man ser om de antagelig har grep om oppdragelse.

 

Selv i familiene som får super-nanny-hjelp er det jo ofte et barn eller to som er ganske så veloppdragne.

[Anonym bruker]

Hi her igjen.

 

Forstår akkurat hvordan det er ja. Vår gutt har mild autisme, jeg nevnte det bare ikke i hovedinnlegget, men det er grunnen til at det ikke er like lett å få han til å forstå. Det er bare det at ingen ser det på han, ingen merker noe med han. Derfor ser de bare det jeg fortalte i hi. At han virker uoppdragen. Virker som det er akkurat sånn det er for dere også.

 

Jeg venter også på bekymringsmelding, har gjort det i mange år. En dag kommer det nok.

[Anonym bruker]

Jeg hørte en gang noen sa at det var barn som var rolige og ikke gjorde noe utav seg en skulle bekymre seg for, ikke de som tør å utfolde seg og tydelig markere at "her er jeg!".

 

Kjente meg igjen i mye av det du skrev, men sånn er det bare. La barn være barn sier nå jeg. Det har ikke noe med dårlig oppdragelse å gjøre at de er aktive på stranda eller ikke er tålmodige når en spiser ute når det er mye å gjøre for dem.

Så lenge de gjør det de får beskjed om, så er det flott. Gir jeg beskjed om at nå må du gå rett ved siden av meg for nå er det så mye folk her at jeg er redd for å miste deg av syne, så gjør h*n det. Hvis jeg ikke gir den beskjeden, så er det greit å utforske og gå litt rundt.

Altså, hvor kjedelig er det vel ikke for barn å være med på handletur egentlig?

[Sweet Amber]

Hvilke barn er det du snakker om? Jeg har sett svært få barn som sitter stille og spiser/venter osv. Hvertfall ikke lenge av gangen. De fleste barn er heldigvis aktive og nysgjerrige....

[Anonym bruker]

Bet dere hva?

Jeg blir litt skremt av at så mange svarer at dette er helt normalt.

 

Jeg er den som tenker at foreldrene til slike unger mangler alt som heter disiplin. Jeg får fnatt når andres unger klatrer på stolen min mens jeg sitter på resturant. Jeg får også fnatt av unger som legger seg på gulvet i butikken og oppfører seg som marker.

 

Jeg tenker at heldigvis er ikke alle barn slik.

 

Men jeg må også få si at det første jeg tenkte på da jeg leste innlegget ditt var at jeg kanskje skulle skrive at du burde vurdere å få en utredning på barnet. Og det har du jo også gjort.

 

Jeg mener dette viser at ikke alle som oppfører seg "dårlig" gjør det fordi de har drårlige foreldre. Og det har jeg jo også alltid visst. Men mange av svarene her forsterker også mitt inntrykk av at mange av barna er sånn fordi foreldrene synes det greit.

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke lyve, barn som ditt irriterer meg grenseløst. Hvor vanskelig ER det å bare ta ungen vekk fra situasjonen og lære det at sånn gjør man faktisk ikke, da må man gå hjem?

[lengter daler ned i skjul...]

Det er nok ikke så lett med et barn som har autisme. Tror du ikke hun har prøvd det?

[Anonym bruker]

Og jeg blir like skremt av foreldre som mener at barn skal sitte stille hele tiden. Det er unaturlig. De må få utforske verden, de må få bevege kroppen. Dere vet at det er en sammenheng mellom mangel på bevegelse og overvekt? Den aller beste måten å forebygge overvekt på er å la barna bevege seg!