Møtt veggen...skikkelig.

[Anonym bruker]

Vær forsiktig nå. IKKE gå tilbake til noen jobb før du er frisk igjen nå. Det kan ta mnd, og det kan ta år da man har blitt utbrendt.

 

Jeg skal ALDRI presse meg selv noe mer noen gang. Jeg møtte og veggen, og det smalt til med panikkangst, hvor jeg og finn depresjon. Jeg er UTSLITT. Det skal ikke mye til før jeg blir svimmlete, og alt begynner og gynge på en måte. Og da er det bare å gå og legge deg i noen timer.

 

Frykteli, frykelig slitsomt. Jeg går på medisiner nå,og det hjelper stort. Aner ikke hvor lang tid dette tar. Og jeg NEKTER å jobbe igjen før energien er tilbake for fullt. ALDRI mer, nå skal jeg virkelig lytte til jobben.

 

Jeg har alltid vært en person med mark i rumpen, så for meg å slutte med stress og gjøre alt på en dag opplegg er vanskelig å slutte med. Men jeg må bare.

 

Masse lykke til videre med dette. Ta det med ro, slapp av, nyt sommeren.

[Anonym bruker]

finn = FIKK =)

[Anonym bruker]

Gud så mye skrivefeil.

 

Lytte til jobben = lytte til KROPPEN.

 

jaja på tide å legge seg ja. hehe, eller lese igjennom før man poster.

[Anonym bruker]

HI her. Jeg lurer jo på om det å være så uendelig sliten over lang tid har ført til at jeg har trukket meg vekk fra alle venner også. Jeg føler jeg har så lite å bidra med i sosiale sammenhenger, jeg er på en måte mindre verdt som ikke klarer å balansere energien min mellom jobb, familie og venner. Hvis jeg først klarer å komme meg på klubbkveld, sitter jeg bare å stresser innvendig med hva jeg skal si, hvordan jeg skal oppføre meg. Det var aldri et problem før, har kommet snikende de siste tre månedene.. Og de rareste ting gjør meg engstelig. Har plutselig fått noia for at det skal være lite luft i dekkene på bilen. At jeg skal tråkke på strekene på kjøkkenet. Må sjekke kjøleskapet flere ganger om dagen for å se at det ikke er noe inni der som lekker. Føler egentlig at hele hodet er et gigantisk kaos, og aner ikke hvordan jeg skal få ro. Det eneste jeg føler hjelper litt, er å skrive. Har skrevet en del innpå dataen, laget meg en form for dagbok der, men skulle så gjerne hatt bedre effekt av det.. Og i går skrev jeg her at jeg skulle rydde kjøkkenet og ta oppvasken, men når jeg våknet i dag, fantes det ikke et snev av gnist i meg. Så her ligger jeg, som et slakt på sofaen, og er superskuffet over meg selv. Hvorfor kan jeg ikke bare våkne fra dette marerittet og være meg selv i gjen??

[Anonym bruker]

Anonym over de her.

 

Vet du jeg tror du skal ta dette seriøst. gå til psykolog. Jeg blir nesten redd det skal smelle til angst for deg. Det gjorde det for meg. Og det er noe av det VÆRSTEVÆRSTE jeg har opplevd i mitt liv. Det går ikke ann å forklare hvor JÆVELIG det er.

 

Når kroppen har fått nok, sier den i fra og panikken kan komme. Det er et tegn på at man skal roe seg ned ja. Få hjelp, ta tak i deg.

 

Jeg håper virkelig ikke du får samme smell som meg. Press deg for all del ikke tilbake på jobb nå hvis du føler deg slik.

 

Jeg føler jeg skremmer litt nå kanskje, men det gikk så langt med meg, fordi jeg presset meg selv på jobb. jeg holdt ut i nesten 6 mnd i redusert stilling før den STORE smellen kom.

 

Gud som jeg angrer på at jeg gikk tilbake. Men jeg skulle. Jeg ville jobbe, skulle ikke være til bry med for mye sykmelging osv.

 

lytt til kroppen nå.

[Anonym bruker]

Over DEG her skulle det stå.

 

Gud jeg må slutte å sitte oppe så sent. hehe