Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #1 Skrevet 6. juli 2010 Har jobbet 13 timers dager de fleste dager i uken siden januar, korteste dagen har vært 9 timer. Har fastlønn, får ikke en krone ekstra eller avspasering for all ekstra jobbing. Fikk bare beskjed av sjefen at sånn er det å være avdelingsleder. Og motivasjonen er ikke på topp når man etter 12 timers blodslit bare får kritikk for å ikke være effektiv nok. Nå går det ikke lenger, besvimte på jobb og ble sykemeldt like etter. Har aldri besvimt før, det var skikkelig ekkelt. Jeg har aldri opplevd å være så sliten som dette, orker knapt å kose med barnet mitt. Å stå opp er et prosjekt i seg selv. Orker ikke dusje hver dag en gang. Og jeg fatter ikke hvordan det kunne gå slik, jeg som alltid har vært så energisk og et arbeidsjern, noen påsto at jeg var arbeidsnarkoman når jeg var yngre. Plutselig sa det bare stopp. Hva skjedde med livsgnisten og arbeidsviljen? Er bare så innmari fortvila...
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #3 Skrevet 6. juli 2010 Man kan ikke brenne lyset i begge ender og på midten samtidig, og forvente at man ikke skal måtte ta konsekvensene av det. Sykmelding vil hjelpe en liten stund, men hvis du ikke lærer å sette grenser og ha respekt for hva du faktisk kan få gjort ila normal arbeidstid, vil du snart være like utslitt igjen. Det er kun arbeidsgiver som tjener på dette, mens du taper stort! Ta hintet fra kroppen din og sett mer pris på deg selv. God bedring fra en som har vært der og tatt rev i seilene, og ikke lengre styres av jobben, men som styrer jobben. ;o)
Gjest Skrevet 6. juli 2010 #4 Skrevet 6. juli 2010 Den forsvant vel fordi du er sliten og kroppen fant ut at den skulle si fra at nok er nok Er selv i en veldig presset og stressende situasjon, og kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene dine. Heldigvis så går det over, bare prøv å hvile, selv om det ikke alltid er like lett. Og selv om du ikke orker, så dusj hver dag, det hjelper ikke noe å gå rundt og føle seg skitten. Sett deg små mål hver dag, f.eks at idag skal jeg sette på en klesvask, eller støvsuge stuen. Ikke for mye, men nok til at det faktisk er gjennomførbart. Håper det går bedre for deg etterhvert, og håper du klarer å slappe av nå mens du er sykemeldt
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #5 Skrevet 6. juli 2010 Jo, på nettsidene til Arbeidstilsynet står det at man har rett på 40% lønn i tillegg til avspasering, men sjefen sier at det ikke gjelder når man har lederstilling...heldigvis er det bare et vikariat til november, men aner ikke hvordan jeg skal holde ut så lenge.. Kan ikke gå sykemeldt så lenge, da blir jeg bare kjempedeprimert. Har alltid vært vant til å jobbe, blir bare frustrert å gå hjemme og føle meg ubrukelig.
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #6 Skrevet 6. juli 2010 Siden du selv ikke skjønte det så sa kroppen din i fra nå. Nå som du er sykmeldt skal du ta alt med ro, ikke tenk på jobben. Kos deg med ungen din, og hvil ut. Glem alt annet. Du innser selv når du er klar for å gå videre, og evt. begnne på nytt igjen, litt etter litt, i jobben din. Det kan ta en uke eller det kan ta måneder. Nå er helsen din det viktigste, samt at barnet ditt skal ha en frisk mor i mange år fremover. DET er det viktigste, ikke en jobb. ALLE kan erstattes i yrkeslivet, men ingen kan erstatte plassen din som mamma. Husk det!!! Ikke stress eller bekymre deg for hva som skjer på jobben. Det er ikke ditt problem, og med en sjef som heller ikke har tatt hensyn til deg, din helse og privatliv, så er det enda mindre ditt problem. Du skylder ikke jobben noe, mens den faktisk har ødelagt helsen din. Livsgnisten og arbeidsviljen kommer tilbake når du selv blir moden nok til å se at du har jobbet og levd på et altfor høyt gir, og resultatet er det som har skjedd nå. Det er ingenting som er verdt å ødelegge helsen sin på - INGENTING!!! Som sagt, slapp av, sov ut, ta det med ro, tenk over hvorfor det skjedde, og vær sammen med barnet ditt. Så kommer du ut av dette. Lykke til, og masse klemmer
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #7 Skrevet 6. juli 2010 Tusen takk, jenter, dere er utrolig snille. Skjønner det kanskje er kroppen som har lagt inn veto, og helsa får man ikke igjen.. Skal sette meg som mål i morgen å sette på klesvask og rydde kjøkkenet. Små steg om gangen:)
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #8 Skrevet 6. juli 2010 Hei du! Dette er kanskje kroppens måte å si at nå er det nok på? Det høres ut som du har hatt et skikkelig rotterace på jobb. Jeg er helt sikker på at du kommer til å komme deg ovenpå igjen både med livsgnist og arbeidsvilje, men det kan ta tid å komme seg helt etter en skikkelig smell. Lytt til kroppen din. Prioriter å gjøre det som er viktigst for deg, og tillat deg å være sliten. Håper du får hjelp og forståelse av legen din, og fortsett å være sykemeldt til du føler deg sterk nok til å møte jobben igjen. Å ta vare på egen helse er viktig! Klem med ønske om god bedring!
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #9 Skrevet 6. juli 2010 Å kjenner meg sånn igjen. bortsett fra at veggen aldri har kommet helt nær. Er nesten misunnelig på de som besvimer, så får man et "bevis" på at man er utslitt. At jeg ikke sover, har null energi og fullt kaos i hodet er det ingen som ser ... Prøv å ta deg inn nå når du er sykmeldt, og ta et oppgjør med sjefen når du er tilbake. Det at du blir sykmeldt kan jo være en vekker for dem. De vil vel heller ha deg 8 timer om dagen enn ingenting.
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #10 Skrevet 6. juli 2010 Uff, nå sitter jeg og griner fordi dere er så snille...Tusen takk for alle gode råd, jeg skal ta dem til etteretning og virkelig jobbe med meg selv for barnet mitt. Jeg skal prøve å glemme jobben og alle de sure kommentarene jeg fikk når jeg ble sykemeldt, og heller fokusere på det som er viktig: Få helsa tilbake og sette ned foten når jeg blir frisk. Og håpe at sjefen går med på det. Elsker kollegaene og mesteparten av arbeidsoppgavene, er bare sjefen og de lange dagene han pålegger meg som gjør situasjonen vanskelig
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #11 Skrevet 6. juli 2010 Mange klemmer til dere alle:) Tenk at det finnes så omtenksomme mennesker der ute, dere har hjulpet meg å se lys i tunnelen istedet for en bunnløs brønn. Dette skal jeg klare! Om det tar en uke eller måneder, skal jeg klare å komme meg gjennom dette.
Gjest Skrevet 6. juli 2010 #12 Skrevet 6. juli 2010 Visst klarer du det Bare blås en lang en i sure kommentarer på jobb, og gjør som du sier, kos deg med barnet ditt, og få helsa di tilbake God sommer
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #13 Skrevet 6. juli 2010 God sommer til deg også, Mammaen til verdens fineste ♥. Jeg ble så inspirert nå at jeg satte på oppvaskmaskinen, dagens første fornuftige gjøremål:) Og det skulle ikke mere til før jeg følte meg litt bedre, kanskje mannen blir glad når han kommer hjem og ser at jeg har gjort NOE..
Gjest Tale30 Skrevet 6. juli 2010 #14 Skrevet 6. juli 2010 Er du fagorganisert? Ta i så fall kontakt med fagforeningen din. Greit nok at ledere må forvente mer jør enn andre, men man skal da ikke jobbe livet av seg gratis? Det er jo direkte utnytting av mennesker. Masse lykke til. Ikke la deg tråkke på. Når dette i tillegg er et vikariat, hvor du står i fare for å bli kastet på dør når vikariatet går ut, så har du jo ingenting å tjene på det.
Gjest Skrevet 6. juli 2010 #15 Skrevet 6. juli 2010 Det tenker jeg han blir Jeg vasket gulvene idag, og han holdt på å dåne når han så at jeg faktisk hadde gjort noe annet enn å se på tv og sove Enkle å glede, disse mannfolkene
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #16 Skrevet 6. juli 2010 Er ikke organisert dessverre, men vurderer sterkt å bli det siden jeg ikke kommer noen vei med samtaler med sjefen. Han blir bare enda mer sint, og kjefter for den minste ting i en uke etterpå. Jeg får skylden for alt som kollegaene mine gjør/ikke gjør, og hvis de ikke rekker alle oppgavene han har satt opp, må jeg stå igjen og gjøre dem ferdig før jeg får gå hjem. Så dagene blir lange, og jeg kommer aldri ajour.. Har sendt ut jobbsøknader rundt omkring, men det er ikke så mye ledig i området her jeg bor. Har fantastiske kollegaer, men en vanskelig sjef gjør det nesten uutholdelig, så må nok prøve å bytte jobb. Får bare komme meg på beina igjen først.
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #17 Skrevet 6. juli 2010 Jeg holdt på å dåne her om dagen da jeg kom hjem til nyvasket hus, mannen hadde ordnet alt:) Det var gjerne et hint om at jeg hadde neglisjert mine vanlige oppgaver i huset, men akk så snilt:)
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #18 Skrevet 6. juli 2010 Du kan ikke snakke med legen din om arb.forholdene og sjefen din da? Og evt. blitt delvis sykemeldt ut perioden du har igjen.. (F.eks max jobbe 20 timer i uka) Da får du jo kommet deg samtidig som du slipper¨å sitte hjemme og kjede deg hvis du blir rastløs Masse lykke til iallefall!
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #19 Skrevet 6. juli 2010 Har snakket litt med ham om det, og han mener det er helt ulovlig å drive sånn. Men siden samtaler med sjefen ikke fører noe godt med seg, har jeg gitt litt opp...men det er gjerne en mulighet med gradert sykemelding og kanskje sjefen vil se hva jeg faktisk gjør på arbeidsplassen og prøver å tilrettelegge litt. Er ikke bare i bibelen det skjer undere
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #20 Skrevet 6. juli 2010 Arbeidsmiljøloven gjelder jo uansett da. Du burde organisere deg. Skjønner ikke egentlig at du orker å jobbe så mye uten kompensasjon...
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #21 Skrevet 6. juli 2010 Orker det ikke lenger, så får bare prøve å samle opp nok styrke til å komme i jobb igjen, men da på andre vilkår. Ingen av kollegaene mine skjønner at jeg holdt ut så lenge, og det er fælt å sitte som et lik i sofaen uten vilje eller ork til å gjøre noe.. Ting må endres før jeg går tilbake i jobb, om jeg så skal ta kontakt med Arbeidstilsynet.
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #22 Skrevet 6. juli 2010 Helt siktig det at lederstillinger normalt ikke har ordinær overtidsbetaling. Avspasering kan du imidlertid få
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #23 Skrevet 6. juli 2010 Kjenner jeg blir provoser av utsagnet til din sjef. Det skal ikke være sånn å være leder! Er selv leder i helsesektoren, der min leder har sagt at jeg kan styre deler av arbeidstiden selv. Det betyr ja, enkelte dager og uker med 12 timer. Dette tar jeg ut til avspassering når jeg ser dager der det ikke er nødvendig at jeg er på avdelingen, eller at jeg rett og slett er så sliten at jeg trenger det. Noe som heldigvis blir sjeldnere og sjeldnere. Har mange oppgaver som ligger og venter,- sånn vil det alltid være, men prioriterer det viktigste først. Personal, lønn og fag! Senk skuldrene. Dersom du ikke kan snakke med din leder, bør du gå til hans leder eller fagforbundet. Ønsker deg all lykke og god bedring
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #24 Skrevet 6. juli 2010 Din sjef har tabbet seg skikkelig ut. For en grusom arbeidsplass! Håper du kommer deg, du er god som gull og du fortjener bedre enn dette! Få deg ny jobb og se at alt er helt anderledes. Hvis man ikke har overtidsgodtgjørelse så har man i det minste høy lønn, uansett er ikke 13 timers dager normalt. Useriøst, rett og slett.. Ikke forbli i mørket, få deg selv opp ved å fokuser på positive ting som å søke deg nye jobber. Du er ikke tjent med å ødelegge deg selv på denne måten.. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2010 #25 Skrevet 6. juli 2010 Tusen takk, dere kommer med masse gode råd og tips, er veldig takknemlig! Skal prøve å søke litt jobber når jeg kommer meg litt ovenpå, det har tatt en time bare å få ordnet meg noen brødblingser til kvelds, er bare helt håpløs..ALT tar tid, alt føles slitsomt, og beina er som bly. Men det må jo gå oppover nå som jeg er borte fra situasjonen som sliter meg ut. Ihvertfall inntil videre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå