Hvordan overlever alenemødre babytida?

[Anonym bruker]

 

Jeg bare eksisterte. Gikk i en evig runddans av søvnmangel og vondter.. Men visste jo at det ville bli bedre. ;-)

 

Butikken med baby er ikke det værste da.. Blir at man handler mindre og oftere. Men savner alenetid (babyen er 6 mnd. nå), og merker at jeg gleder meg til han kan gå i barnehage.

[Anonym bruker]

i begynnelsen bodde jeg hjemme hos foreldrenne mine så jeg hadde litt avlasting der til og ta meg en liten tur i butikken og slikt. synes det var deiligt med de 10-15 min til butikken.

[Anonym bruker]

Anonym 13.00:

 

Det er akkurat som jeg har det! Jeg holder på å bli sprø, får ikke gjort noe som helst!

 

Er det en fase de "må" igjennom? Er det noe man kan/bør gjøre?

 

De fleste påstår jeg har skjemt han bort, men føler jeg ikke har noe annet valg når jeg er alene med han. Kan jo ikke bare la han sitte der og skrike, for hvis han først setter igang ender det med krampegråt og jeg bruker lengre tid på å roe han ned enn vanlig.

 

 

Håper denne "perioden" går over....

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle innleggene her.

Men jeg er selv alenemor 100% til en på året

Planlegging av hverdagen er det som får det til å gå rundt for meg slik at jeg ikke sliter meg ut.

Må si at de 3 første månedene var tøffe da jeg hadde en liten en med kolikk og selv var mye syk etter fødselen. Men heldigvis så har jeg ei mor som virkelig stiller opp når det trengs.

Men barnevakt har jeg stort sett bare brukt når jeg virkelig har trengt det.

Forsømmelse er også et annet ord som går igjen i hverdagen min. Kan ikke bare stikke på kino, gå ut og spise etc. Noe kanskje ikke alle vennene mine forstår. De mener det bare er å skaffe barnevakt, men føler ikke at jeg vil dette for ofte bare for å gå ut og "more" meg.

 

Vil også legge til at det er ikke bare de som er alene som kan ha en tøff babytid. Er mange mødre hvor mennene reiser mye i jobb, er borte over lengre perioder o.l. Så man skal vil ikke bare synes at alenemødre er så tøffe som klarer denne oppgaven som mor med bragd. Og i tillegg så har de fleste alenemødre en pappa som har samvær. Da har jo alenemødrene fri.

 

Må tilslutt si: jeg klager ALDRI, dette er et valg jeg selv har tatt da jeg valgt å bære frem barnet.

[Miss Honey]

13.36:

Er ikke sikker egentlig, har innbilt meg at det bar er en periode (eller håper i hvert fall det) Syns å huske helsesøster sa det var normalt i den alderen. For jeg sliter med å legge henne også. Før gikk det helt fint, plutselig tåler hun ikke at jeg går ut av rommet. Så det er slitsomt for tiden!

[Anonym bruker]

enkelt og greit,en tar med babyen over alt:)

 

en baby er ikke stress,tenk på de som er alene med flere!

 

en finner triks som gjør det lettere å takkle..

 

var alene med nr 1 og nå har eg 3 små uten noe hjelp...mannen min er alltid på jobb, og kommer hjem etter ungene er i seng, pluss at han reiser før de våkner...

[Anonym bruker]

Herreminhatt, selv om man er i et forhold nå, betyr jo ikke det at man ikke skjønner hvordan det er å være alenemor. Jeg har vært både alene og gift, og må si at å være alene (med bf med samvær) er enklere. Da får jeg faktisk gått til frisøren og kjøpt meg klær i motsetning til når vi er sammen og jeg ALDRI hadde et døgn for meg selv.