Jeg blir så sinna!

[Anonym bruker]

Enig at det var unødvendig å legge ut navn, jeg vet hvem det er, men kjenner ikke vedkommende. Var ikke jeg som la ut navnet.

HI

[Anonym bruker]

jeg beklager, men det er egoistisk og feigt. hat meg, men det er min mening.

[Anonym bruker]

Jeg hater ingen for meningene deres!

Jeg syns bare det er utrolig respektløst å komme med slike kommentarer til pårørende. Man kan holde sånt inni seg.

På lik linje med at hvis f,eks faren til ei jente dør av en overdose, så sier ikke jeg " jaja, sånn går det når man er så dum å bruker narkotika".

 

hi

[Anonym bruker]

Det er så mange uvitende mennesker her. Jeg var en av dem selv, da jeg for ca. ti år siden opplevde at noen i familien tok selvmord. Jeg ble veldig skuffet over ham, at han kunne påføre familien sin så mye smerte. Nå forstår jeg at han var alvorlig syk, og at det er menneskene rundt ham som på et vis har sviktet. Han fikk aldri den hjelpen han trengte helt fra barnsben av, ble heller motarbeidet på det sterkeste.

 

Så til dere som vil vri det til at selvmord er et svik; prøv å se det fra en annen side. Ingen vil sine nærmeste vondt, eller påføre dem et tap. Det tilsier jo at det er noe veldig galt med dem som likevel velger å gjøre det slik. De ser det som det likeste av to onder. See?

[Gjest Antarctica]

Jeg tror du har rett. Selvmord er en desperat og fortvilet handling av et menneske som kanskje ser sin verden i sjatteringer av svart. Det er idioti å forlange noen slags "logikk" i det. Og ja, det er vel nesten alltisd en del av et større sykdomsbilde. Er man frisk har man mer selvoppholdelsesdrift.

 

En dame jeg kjente, fortalte om den gangen hun planla selvmord. Hun hadde ikke gjennomført det. Hun hadde et barn. Jeg spurte om hun ikke syntes det var tragisk for barnet hennes, men hun sa bare, "Nei, tvert i mot, av kjærlighet til han ville jeg gjøre det!"

 

Hun mente faktisk at hennes rolle i barnets liv var negativ, og at han ville få en bedre oppvekst med bare faren. Det var ikke egoistisk ment, hun så på det som et offer. Hun hadde rett og slett så lite aktelse for seg selv og så lite å gi at hun så på det som langt under null. Men i dag lever hun og har flere barn og har det godt! Så det var jo bra hun ikke gjennomførte.

[Anonym bruker]

Neida, regner nok med at det er mange som kjente henne. Tragisk er det uansett