Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #1 Skrevet 23. juni 2010 Er det bare jeg som ikke har det minste forståelse for dem som får barn med mer enn to forskjellige? Etter at man har fått barn med en person, er man jo "stuck" med ham for resten av livet, enten man er sammen eller ei. Men greit nok- mye kan skje i et forhold, slik at det ender. Og da er det jo absolutt forståelig at man ønsker å få flere barn når/dersom man får en ny mann. Men hvis også DETTE forholdet tar slutt... hvorfor i all verden da få barn med ENDA en mann!????? Et menneske som ikke har større gangsyn enn at hun presterer å bli gravid med mann nr 3 (eller 4,5,6..) burde seriøst vært sterilisert. For hvem tar man mest hensyn til da? De barna som allerede er der? Eller sine egne behov og ønsker om å ha en liten baby....?
Villa Perlesukker Skrevet 23. juni 2010 #3 Skrevet 23. juni 2010 Det er veldig lett å dømme andre. Jeg har ei jeg kjenner som fikk en gutt da hun var 18 år. Så giftet hun seg med en annen og fikk en jente. Det viste seg at mannen var voldelig så hun skilte seg. Så møtte hn drømmemannen. Skulle hun da ikke få barn fordi hun hadde 2 fra før? Mye kan skje i et liv. Hun fikk en jente med siste og er lykkelig sammen med han i dag. Jeg får ofte spørsmål om mine 3 barn er med forskjellige fedre så det er nok nokså vanlig at dette skjer. Jeg har mine 3 med samme pappa og ser liksom at folk puster lettet ut når jeg sier at det er med samme pappa og at vi var gift i 9 år. Merkelig egentlig men det er vel slik vi er? Ser gjerne ned på slike jenter for å føle oss bedre selv. Ikke vet jeg. Tenker bare det at det er mye som kan skje i en jentes liv og at man ikke alltid vet historien bak Lett å peke men før man vet kan det være du som er i en slik situasjon
Sol Skippertaksdronning Skrevet 23. juni 2010 #4 Skrevet 23. juni 2010 Da skulle vel jeg vært både tvangssterilisert og fratatt ungene jeg da, som har snart seks barn med-hold deg fast-tre mennn!! Du er svært bastant, HI, men du vet ikke hvorfor folk velger som de gjør, akkurat som andre ikke vet hvorfor du gjør dine valg. Pass på deg selv, så passer vi andre på oss. Du trenger ikke leke moralpoliti for verden vet du
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #5 Skrevet 23. juni 2010 Ja, jeg syns faktisk man bør la være å få barn med mann nr 3. Uavhengig av hvilke årsaker som ligger til grunn for at man ikke (lenger) er sammen med mann nr 1 og mann nr 2, så har man uansett MINST 2 barn med disse to mennene. Og disse barna bør komme milesvis foran en ny mann og hans (og eget?) behov for å få egne barn. Dårlig unnskyldning! Jeg ser ikke ned på disse kvinnene. Jeg syns fryktelig synd på barna deres! Føler meg overhodet ikke bedre selv av å tenke på hverken kvinner, menn eller barn i slike situasjoner. Om noe, blir jeg vel mer frustrert... HI
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #6 Skrevet 23. juni 2010 Er mange ting som kan skje i eit liv, som ikkje du kan setje deg til dommar over. Men er det så ille for barna å få eit søsken til? Sidan du meiner at mor og far, som kanskje ikkje har barn frå før, skal setje til side sitt ynskje om eit barn saman. Eg tenkjer at dette valget er dei best i stand til å vurdere sjølve, og treng ikkje hjelp frå deg eller andre dibarar.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #7 Skrevet 23. juni 2010 En er da virkelig ikke nødt til å få barn med alle menn en er sammen med, slev om det er "drømmemannen". Har man to (eller flere) barn med to menn så trenger man jo strengt tatt ikke blande enda flere barn inn i rotet? Det er jo heller ikke for barnas skyld man velger å få barn...
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #8 Skrevet 23. juni 2010 Solkira; jeg forsøker ikke å passe på dem som tar valgene. Min sympati og ønske om bedring går til de små, uskyldige konsekvensene av disse valgene. De som ikke har tatt valget, men som i desidert størst grad må ta følgene av sin(e) foreldres valg.... Har folk problemer med mine valg, står de fritt frem til å kommentere og kritisere. Jeg har selvinnsikt nok til at jeg trolig er enig uansett.. HI
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #10 Skrevet 23. juni 2010 Ja ting kan skje..Men man har da ikke "rett på å få barn" fordi man endelig har funnet "den rette"? Samme hva grunnen er for at man ikke lenger er sammen med en barnefar, bør man ikke lære at ting kan skje? Om far1 dør,- så blir man ikke da litt mer skeptisk til og få barn med mann nummer to? Av den erfaing man hadde med far 1? Om så far 2 da viser seg og være voldelig, burde man da ikke være ENDA mer skeptisk når potensiell far 3 melder seg? Han kan dø han også,- ELLER vise seg og være voldelig....Man sitter med DOBBELT så mye erfaring, og bør være dobbel så skeptisk..Man antok vel ikke at far 1 skulle dø? Men det skjedde. Så treffer man "den rette" og far 2 blir far, men viser seg og være voldelig.....Og man drar og treffer 3.mann,- og hvordan kan man da være sikker på at "nå holder forholdet livet ut"????? At far 3 ikke dør eller er voldelig eller har annen "Ballast" med seg? Man tar en sjanse når man velger og få barn med en annen person. Man er da bundet sammen for livet,- for barna sin del...Om det skjærer seg en gang, tror jeg at det for de fleste av oss føles som en ENDA større risiko og gå for barn med en ny mann, fordi man har en erfaring som tilsier at det umulige KAN skje..FOr når man velger og få barn er et jo tross alt fordi man skal leve sammen som familie resten av livet... SÅ de som får barn med 3-4-5 fedre, må da mangle den evne til å lære av feil? Når "drømmemannen "dukker opp for5.gang, og drømmemann 1, 2,3 og 4 har vist seg og være alt fra psykopat og utro jævel, til manisk depressiv og selvmordskanditat,- hvordan kan man da være sikker på at den 5. er "Normal"? Man trodde vel at nummer 1,2,3 og 4 var normale den dag man "laget barn" også? Men alikevel, noen kvinner må visst på død og liv ha et kjærlighetsbarn hver gang de treffer kjærligheten..Også huffer de seg over fedre som ikke samarbeider, stemødre, manglende bidrag, vansker med ferieplanlegging osv osv i ettertid..Og presterer samtidig og få barn nummer 4 med far nummer 4....DA har man tatt livet litt for lite seriøst. Livet til barna altså.....Jeg mener, om man har 3 barn med tre uliek fedre og mann nummer 4 ikke har barn og "Krever" og få det...Burde det ikke da ringe en bjelle????
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #11 Skrevet 23. juni 2010 Kunne ikke vært mer enig. Syns det holder med barn med EN mann jeg
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #12 Skrevet 23. juni 2010 Helt enig med deg. Ideelt sett holder det med barn med EN mann. Og enebarn har vel heller aldri tatt sin død av ikke å ha søsken. Men har samtidig forståelse for at man ønsker å gi barnet sitt søsken. Og at man skal få lov til å "prøve igjen" dersom forhold nr 1 slår feil e.l. ... men man bør da lære etter TO forsøk!?? Uforståelig for meg at ikke alle ser dette selv.... HI
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #13 Skrevet 23. juni 2010 Må ærlig talt si Solkira, at jeg ikke synes dine valg i forhold til å få barn virker så veldig gjennomtenkte, med tanke på hvor fort du har valgt å få barn i et nytt forhold, selv om du hadde barn fra før å ta hensyn til.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #14 Skrevet 23. juni 2010 Den eneste grunnen til at det skulle være SYND på disse barna er hvis de møter på folk som HI, som dømmer familiene deres nord og ned helt uten grunn. Jeg kjenner ei som har 3 barn med 3 menn. De er en fantastisk familie, og ettersom hun i tillegg er avlastningshjem i helgene, kan jeg ikke tenke meg at det er hverken omsorgssvikt eller noe annet fælt der i gården. De jeg synes enda mere synd på er barna til sånne trangsynte megger som flere av dere over her er. Tenk så mange fantastiske mennesker de kan gå glipp av å bli kjent med på grunn av mødrenes uvitenhet og dumskap!!!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #15 Skrevet 23. juni 2010 en må se ann situasjonene.. en får barn som tenåring og bli alene mor en gifter seg med ny mann i vosken alder,mannen dør skal en da gå igjennom resten av livet alene? store sjangser for at en møter en mann uten barn. hva gjør en da?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #16 Skrevet 23. juni 2010 Man er vel ikke megge om man lurer på hvorfor man få kjærlighetsbarn hver gang man treffer en ny mann? Sier ikke at man ikke er egnet som mor, men bør man ikke etter å ha truffet flere prinser som ble til frosker, skjønne at neste prins som kommer også KAN være frosk? Altså, jeg mener, bør det ikke si noe om mannen som krever at en kvinne med 3 eller 4 barn med ulike menn MÅ få et barn med HAM om de skal være i et forhold? Bør ikke denne manne skjønne at kvinnen sitter inne med erfaringer som tilsier at hun ikke tør få fler barn? Jeg synes det er et sykt krav, faktisk.. For det er jo det man "forsvarer seg med":.Han har ikke EGNE barn, og VILLE ha det, så da måtte jeg gi ham det..Ikke at de ikke ville selv, men hvordan TØR man? Man får ENDA en mann i barna sitt liv, som også DE må forholde seg til resten av livet sitt..:Enda fler stefamiier og forholde seg til, fordi mamma "Må få" sitt kjærlighetsbarn? Selvsagt, det finnes nok unntak, og vi "megger" som synes det er rart med mange fedre, SER jo forskjell på disse unntakene (som bekrefter regelen), men de aller, aller fleste kvinner med mange barn med mange fedre, er ressurssvake, ikke nødvendigvis mtp utdanning, jobb, eller pener, men på sosiale evner, familieforhold og venner
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #17 Skrevet 23. juni 2010 For et idiotisk innlegg! Det går ikke an å være så bastant i sine uttalelser om andre mennesker og deres liv. Hvis man skulle tenke slik som deg HI, er det mange mennesker som ikke burde få barn, fordi livet til barna kansje kan ble vanskelig på en eller annen måte. Livet er ikke enkelt, og barn som vokser opp med samme foreldre, som er gift, har ingen garanti for at det skal bli enkelt av den grunn! Det finnes mange former for familier - og vår ide om "kjernefamilien" er et relativt nytt fenomen. Det viktigste for barn er trygge voksne som elsker dem.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #19 Skrevet 23. juni 2010 Jeg håper jeg slipper å forholde meg til mer enn to fedre..har en fra før og planlegger nytt barn med ny samboer. Men dømmer ikke de som vil ha flere barn,det er mye som kan gå galt i et forhold og har man fortsatt ønske,tid og økonomi til flere barn så må det bli hver enkelt sitt valg. Jeg syns mennene som har 4+ barn med like mange mødre er verre,mange stiller ikke opp for barna sine heller.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #20 Skrevet 23. juni 2010 Nei, dere VET faktisk ikke alt som foregår på innsia av et forhold. Hva med alle de kvinnene som bor sammen med idioter i mange, mange år uten å ha vett til å komme seg vekk? Og de får gjerne 3 og 4 barn med samme voldelige mann. Likevel har disse "høyere status" enn de som har flere barn med flere menn. Så kan man spørre seg hvordan de TØR. TENK litt før dere buser ut med sånne idiotiske innlegg.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #21 Skrevet 23. juni 2010 PS. Jeg vet at det dere driver med her, er å rakke ned på "steriotyper" slike som vi alle kjenner. Ressurssvake jenter med flere barn og flere menn. Det er bare veldig liten vits i å rakke ned på disse kvinnene, fordi det er så enkelt, og de fleste er enig i at slike situasjoner ikke er så heldige. Men og være så kategorisk som HI er, og rakke ned på alle som ikke passer innen A4 formatet, blir for teit.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #22 Skrevet 23. juni 2010 Det er da selvfølgelig like uforsvalig og idiotisk. Hvordan i all verden greier du å få kritikk av det å få barn med ørten menn til å bli et forsvar for å holde ut med en voldelig mann?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #23 Skrevet 23. juni 2010 Jeg har to barn med to forskjellige. Faren til eldste har 4 barn med 3 forskjellige og har ikke kontakt med min datter. Faren til mini er en super far til barnet men dessverre ikke så super kjæreste. Så vi bor ikke sammen lenger. Jeg traff en, ble forelsket og han ble forelsket i meg. Helt til jeg sa at jeg ikke ville ha flere barn pga jeg ikke ville ha med 3 forskjellige og at man aldri vet om forholdet varer eller ei. Pang, dumpet. Han hadde ikke barn selv og i en alder av 38 var han nå begynt å bli klar for å stifte familie. (Har jobbet og tatt utdannelse og prioritert dette foran familieliv). Begynte å tenke litt at jeg var da egoistisk! Han skjønte meg, men var ikke villig til å gå livet ut uten barn. Og jeg skjønner han veldig godt og. Barn er noe som blir skapt (av og til) i et kjærlighetsforhold og de bør ikke bli straffet! Men, jeg vil ikke si at jeg er ressurssvak bare pga jeg har barn med fler enn en mann. Har en jobb som jeg trives med og har det egentlig veldig flott. Barna mine har det bra og til tross for at moren er en "løstøs" eller hva dere nå mener at vi som har flere barn med flere menn er for noe..
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #24 Skrevet 23. juni 2010 Hvis du LESER innlegget mitt, så vil du se det. Sånne folk som HI og holdningene hennes gjør at samfunnet ser på mødre med barn med flere menn som resurssvake og lite kapable til å ta vare på barna sine. Det står tillogmed skrevet over her at de er egoistiske og at det er synd på barna deres.. Hvorfor det????? Fordi de ikke er som alle andre familier? Hvem er vel det i dag? Poenget mitt er at det finnes SÅ MANGE barn som det er virkelig synd på. Kan dere ikke heller bruke energien deres på å gjøre noe for dem enn å sitte her å kritisere mennesker dere ikke vet noe som helst om.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2010 #25 Skrevet 23. juni 2010 Jeg har kjennskap til tre enslige kvinner som har som mål å bli gravid med ressurssterke menn, så lever de greit på barnebidrag og stønader i mange år. Disse kvinnene har barn med 3 ulike fedre hver og satser hardt på nummer 4. Kynisk!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå