Mer søvnproblemer fra meg... (alt for langt ;-))

[Lille tripsi]

Jeg hadde lagt henne på eget rom, og heller valgt å ha et annet barn på deres rom. Hun vet hva som skjer dersom hun gråter, jo dere kommer inn, og får oppmerksomhet. Her hadde jeg kjørt hardt, med null oppmerksomhet hele natten, bare stå i døra og se om henne av og til, men ikke vis deg. Etter 2-3 netter gir hun seg.

 

Men du må først sjekke at det ikke er noe fysisk galt, som allergier o.l

 

Føler veldigt med deg, og tipset mitt høres grusomt ut. Men jeg trur dere alle vinner på det, kan jo ikke ha det sånn, det hadde klikka for meg for lenge siden.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå som hun snart er 1 år, høres egentlig 1,5 år overkommelig ut, men håper jo på bedring før det også da ;-)

 

Hun spiser ikke grøt lenger, har ikke gjort det på mange uker. Får håpe på at det går seg til ja. En gang må det jo gjøre det, er bare at jeg er sliten NÅ....

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hmm, ja, det har jeg faktisk ikke tenkt på. Å kanskje heller ha 3 åringen hos oss i noen netter i stede. Det tror jeg jammen vi skal forsøke etterhvert. Akkurat nå oppdaget jeg at hun har "oppkast-bæsj" som jeg kaller det, da kommer det en tann om få dager, så da kommer hun til å ha veldig vondt til den er oppe (har i hvertfall hatt det med de andre tennene). Får vente til etter det.

 

Takker for alle råd og tips og gode klemmer på denne tråden! :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Alva- du er ikke alene!! Vi har slitt med mye av det samme selv, og det først nå de siste par månedene at ting har blitt bedre (hun er 20 mnd nå). Det har selvfølgelig gått litt i bølgedaler, med noen bedre perioder innimellom, men jevnt over har vi slitt MYE med mange små-oppvåkninger iløpet av kvelden, og gjerne en "stor" oppvåkning iløpet av natta også.

 

Det er helt klart overgangen mellom søvnfasene hun sliter med, da hun uten unntak våknet etter 30-45 min om kvelden, og gjerne i samme intervaller etterpå også (hvis ikke hyppigere). De som skriver at man må sette hardt mot hardt osv og være "streng" er jeg helt uenig med, da det er åpenbart at hun ikke våkner med vilje, og at gråtinga ikke er bevisst for å få oppmerksomhet (hun våkner med et rykk på en måte, og skriker til som om det skulle være mareritt el lign- hun er på en måte i "ørska", ikke kalkulerende og utspekulert)

 

Vi har hele tiden gitt henne trygghet ved å komme inn når hun våkner, og dette har jeg ikke angret på ett sekund. Ved 1,5 års alder bedret det seg plutselig, og nå er kveldene noe helt annet enn før- med null eller bare et par små oppvåkninger, og natten sover hun som regel gjennom nå, med visse unntak såklart (sykdom, tenner osv). Uansett MYE bedre enn før, og det er deilig.

 

Bedringen kom samtidig med at vi kuttet ut dagblunden hennes helt- om det var tilfeldig eller en direkte følge av søvnkutten på dagen vet man jo ikke, men jeg er ganske sikker på at det var det som måtte til for hennes del ihvertfall. Hver gang vi falt for fristelsen å la henne sove en liten halvtime iløpet av dagen, ble kvelden og natta urolig- så det virker som om hun har enormt mye energi og må "slites ut" litt for å klare å sove såpass tungt at hun kommer seg over søvnfase-kneikene på egen hånd.

 

Nå er jo ikke dette aktuelt for din lille jenta enda, men det kan være verdt å ha i bakhodet ihvertfall, til evt senere- hvis dette ikke bedrer seg før den tid. Hos oss var den verste perioden fra ca 8-12 mnd, og jeg troor at ting muligens kunne vært litt bedre hvis vi ikke hadde latt henne sove så lenge på dagtid- men igjen; det er ikke lett å vite, og det er jo ikke en uvanlig alder for søvn-tull uansett.

 

Lykke til, Alva, vi får håpe at det ordner seg snart for dere, for det er sannelig ikke noe morsomt når det står på som verst- det tapper en for energi og man blir jo helt GAL av å ikke skjønne hvorfor!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, akkurat det, man blir helt sprø! Mannen og jeg snakket om det for noen dager siden, at vi skjønner ikke hva som feiler henne. Ingen av de andre holdt på akkurat slik selv om de også våknet. Hun her også kvepper på en måte til og hyler i det hun våkner, så det er nok ikke for å få oppmerksomhet hun våkner nei, men muligens derfor hun ikke klarer å roe seg selv etterpå? Soving på dagtid må hun ha enda ja, noe annet vil være helt umulig. I dag sovnet hun i 10-tiden når jeg bar vanlig rundt på henne, sittende på hoften min, ble piss-sur når jeg vekket henne med en gang for å holde henne litt til før hun ble lagt. Har ikke sjans i havet å holde henne våken uten en dupp nei ;-) Nå er hun blid som ei lerke her da. Hun er faktisk stort sett veldig blid og enkel å ha med å gjøre, så virker ikke som oppvåkningene plager henne så mye, verre med meg...

[Høna08]

Vil bare si at du har min dypeste medfølelse! Ikke rart du er sliten. Ser du har fått mange fine råd og egentlig burde jeg ikke uttale meg siden jeg kun har erfaring med en unge og han i tillegg har sovet godt på natta siden han var rundt åtte mnd... Men så klarer jeg ikke å la vær da ;-)

 

Mine erfaringer:

De gangene han sov for lite på dagen hadde han mange oppvåkninger på kvelden. Tydelig at han ble overtrøtt og sleit mer med å finne den dype søvnen. Han har aldri sovet lenge på dagtid og vi hadde to små dupper stedetfor en lang (som krevde rugging og trilling etc). De dagene vi hadde en lur så våknet han x-antall ganger om kvelden. Det var først når han begynte i barnehage når han var ett år han begynte å sove en dupp (og i barnehagen sov han to timer i strekk, sukk)

 

Sovepose! Det snudde alt for oss. Men han var fem måneder da han startet med den og gikk fra 5 oppvåkninger hver natt til 2. Var fantastisk. Akkurat som det var mer godt og lunt og litt trygt. Poden er nå 20 mnd og sover fortsatt med pose, noe som også gjør at han ikke kommer seg ut av sprinkelsenga ;-) Snakker selvfølgelig om pose UTEN reimer slik at de kan bevege seg fritt.

 

Kosedyr. Gutten vår var ikke interessert. Men etter han hadde sovnet puttet vi en koseape (ja en ape) i senga, slik at når han våknet om morgenen var den der. Plutselig en kveld ville han ha med seg apen når han skulle sove og etter det har den vært fast inventar i senga. Veldig fint synes jeg når vi overnatter borte eller han er litt pjusk. Da er apen god å ha.

 

Ellers støtter jeg ideen med å prøve å omrokkere litt på romløsningen, men hvis hun er midt i en seperasjonsangstfase (som gutten min hadde når han var ti mnd) så er vel kanskje ikke det den rette løsningen.

 

Håper uansett det ordner seg snart!

 

Mange gode klemmer