Mer søvnproblemer fra meg... (alt for langt ;-))

[Alva♂️♂️♂️♀️]

De av dere som "kjenner" meg her inne vet at jeg har slitt en del med søvnen til vesla (nå 10 mnd) fra hun var ca 2 mnd gammel. Problemet ligger i at hun ofte ikke klarer å finne søvnen selv igjen i overgangen mellom søvnfasene. Dette innebærer at hun gjerne våkner og gråter 30-50 min etter hun er sovnet og vi må roe henne ned. Om kvelden kan hun godt stå i sengen med en smokk i munnen og en i hånden, så det er ikke det at hun ikke finner smokken(e) selv, men det later til at hun har behov for å se oss/bli lagt ned før hun roer seg. En lang periode har dagsovingen vært ganske bra, men etter jeg kuttet ned til bare en dupp (pga vanskelig legging og ville stå opp kl 4.30-5) for noen uker siden, så våkner hun ofte på denne også.

 

En normal dag hos oss er slik:

Dagduppen: Våkner 2-4 ganger og må trilles/vugges i søvn igjen. Sover ca 1,5-3 timer

Kveld: Våkner 1-3 ganger

Natt: Våkner 2-4 ganger.

 

Det finnes unntak. Hun kan sove hele kvelden uten å våkne, og hun kan sove med kun 1 oppvåkning på natten, men dette er sjeldent. I tillegg er hun sensetiv for mat (altså får lett vondt i magen) og er fryktelig plaget når det kommer tenner, og da kan hun hyle av og på i timesvis. Tenkte jeg skulle prøve å oppsummere hvordan det er punktvis, og ting/tiltak vi har forsøkt. Hadde blitt veldig glad om noen kunne se på dette og kanskje gi noen råd? Eller bare trøstende ord ;-)

 

*Hun er mitt fjerde barn, og ikke den første som har vært litt urolig, så har en del erfaring, men de andre har ikke holdt på slik hun gjør nå.

 

*Dette begynte når hun var ca 2 mnd, før dette kunne hun sove i 5-7 timer i strekk uten å våkne

 

*Hun sovner av seg selv de fleste kvelder, gråter, jeg går inn roer ned og går ut, hun gråter, jeg går inn roer ned osv, og til slutt sovner hun uten meg i rommet. Noen få kvelder blir hun krakilsk og en av oss må sitte inn med henne til hun sovner.

 

*Siden hun er alene på rommet til vi legger oss og våkner da også, så tror jeg ikke det ville spilt noen rolle om vi la henne på et annet rom (hun kan ikke få eget, må i så fall dele med en bror)

 

*Hun har ikke fått mat på natten siden hun var ca 8 mnd gammel, men våkner altså likevel.

 

*Jeg ammer ikke lenger

 

*Hun spiser godt på dagtid, 5 måltider med fast føde og hun vokser greit, er ikke så veldig stor og har flatet ut på kurvene, men ikke mer enn at det er normalt i følge HS

 

*Hun har aldri fått utslett av noen mat og har normal avføring (med unntak av når nye tenner kommer), så er ganske sikker på at hun ikke reagerer på noe mat, men hun får lett (mye) luft i magen.

 

*Alle vanlige råd og tips som pose, koseklut, bamse, temperatur på rommet, grad av mørkhet/lys osv er selvsagt utprøvd, men ingen med noen effekt.

 

*Vi har vært til osteopat, manuellterapaut og akupunktur med henne. Alle har behandlet henne i en periode, men det har hatt liten eller ingen effekt.

 

*Vi har prøvd flere naturpreperater, bl.a kamille-te, men uten effekt.

 

*Hatt full undersøkelse av henne av lege, oppdaget en UVI og fått den behandlet.

 

*Legen har skrevet ut phenamin (ikke-vanedannende allergimedisin som har som bi-effekt at den er søvndyssende) til oss som vi har gitt litt av. Dette har ført til færre oppvåkninger på kvelden, men ikke på natten. I går kveld gav jeg ikke, da våknet hun 3 ganger på kvelden og siste gang gav jeg henne en dose i håp om en rolig natt. Hun våknet vel ca 6-7 ganger i natt og var lys våken (men stuptrøtt) klokken 05.40. Jippi....

 

Nå er jeg opprådd og veldig sliten. Snart 8 år av og på med nattevåk med ulike barn, og nå veldig masse med minste, gjør til at jeg kronisk går rundt og er uvel, svimmel og med lav tålegrense. Mannen er også sliten, han avlaster meg litt, men siden han jobber nesten 150% for tiden så må jo nesten jeg ta henne om natten for det meste. Ingen vil passe henne slik hun er nå (forståelig nok), men uansett ville neppe en natt gjort store nytten. Det jeg trenger nå er en varig endring av søvnmønsteret henne. Når ikke en gang "sovemedisin" hjelper føler jeg meg litt oppgitt her. Skal til lege igjen på fredag, men tror neppe det kommer noe mer fornuftig ut av den timen. Noen med noen som helst forslag til en veldig sliten mamma?

[Månestråle75]

Ojojoj! Du må jo være helt utslitt!

 

Skulle ønske jeg hadde en vidunder-søvn-oppskrift-som-får-alle-barn-og-foreldre-til-å-sove-godt-hele-natten, men det har jeg dessverre ikke..

 

Så trøstende ord og medfølelse er nok det eneste jeg kan bidra med..

 

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det hjelper bitte litt det også... takk :-) Skulle gjerne hatt en slik oppskrift ja. Hadde det vært nr 1 (eller rettere, når det var nr 1) skulle jeg holdt ut en god stund lenger før vi tydde til f.eks phenamin, men nå er jeg desperat rett og slett. Orker snart ikke mer.

[bambi på isen]

Heisan

 

Har desverre ingen gode råd til deg, vi sleit med det samme selv når våre var små. Nå er de blitt "store" (4.5 år, 6.5 år og nesten 9 år), så nå sover de heldigvis fint!!

 

Vi fikk Phenamin når midterste hadde vannkopper, da sa legen at de aller aller fleste ble søvnige av den, men noen ble "hyper" av den. Det gjorde selvfølgelig vår gutt, han klødde ikke lenger, men lå lys våken i senga( vår, for hans seng var selvfølgelig skummel når han var 10 mndr) å prata å tulla osv.

 

Har du prøvd homeopat, kanskje han/hun har noe som kan hjelpe??

 

Sender deg en stooooor klem og håper ting blir bedre hos dere snart :-)

[Lissi♥♥♥♥]

Hei Alva; ei lita stae og viljesterk jente det der!!

 

Vår gutt som nå er tre år har ikke begynt å sove godt før han han var ca 2 år og 8 mnd. Han var også innom phenamin. Pluselig sov han godt når vi byttet rom og han fikk ligge for seg selv.

 

Minsten vår står i senga (lenge)og kaver før han sovner. Men vi går ikke inn til han før han er rolig, og legger han da til rette under dyna igjen.

 

Har dere prøvd å ignorere at hun våkner, og latt henne finne søvnen selv uten at dere viser dere og roer henne? Nå har hun Kanskje innarbeidet vanen med å bli roet ned av dere? Det er fælt å si det, men det går an å prøve å ignorere også. Bare hun ikke blir heelt krakilsk og hysterisk.

 

Føler med deg...må bli orden på dette før du begynner å jobbe igjen.

[Piipii]

Usj dette høres helt utrolig ut, og all ære til deg som ikke har gått på en smell.

 

Vi hadde også store problemer med vår lillemann, men langt i fra så mye som dere.

 

Har du prøvd å kontakte Karin Naphaug? Vi ringte henne og fikk mye bra råd:) Vi kjøpte også boken og den har blitt en slags bibel for oss og for alle våre naboer hehe.

Har også to venninner som har hatt hjembesøk og det har fungert veldig bra for oss.

Hjemmesiden hennes er: http://www.sovekarin.no/

 

Du skriver at dere har vært hos legen med henne, har hun da blitt testet mot alle slags allergier?

 

Prøv å sett henne eks på en slags diett hvor hun ikke får i seg melk. Må jo ikke være alergi, kan jo kun være at hun reageres på mengden. Eller hva med gluten?

 

Husker ikke om du skrev at du har vært i kontakt med akupunktur,. Vår største på 5 år, har veldig pollen allergi og vi testet dette på henne. Og nå er hun nesten ikke noe allergisk.

 

Tenkte også på en ting, og det er at hun hr sikkert kommet inn i en veldig ond sirkel når det gjeder søvn. Ikke bare hun, men også dere. Hva med å prøve å la henne eks kun sove 30min til 1 time på dagen. Hvis dere eks vet at hun sover i en time, så la henne gjøre det og så vekk henne. ( vet dere kun at hun ihvertfall sover i 30 min så la hene gjøre det og så vekk henne) Når hun har holdt på sånn en stund, vil hun kanskje venne seg til det og dere kan prøve å strekke det litt lengere. Når dere har fått en fast mønster på dagen, vil kanskje natten følge på.

 

kan også være greit å bytte på litt. Jeg skjønner at mannen din jobber mye og det er vanskelig for han. Sånn var det hos oss også. Men vi bestemte oss for at han skulle ta en uke, for og så om det endret seg. ( jeg var ikke inne en eneste gang) og det ble faktisk bedre etter den uken.

 

Vi kjørte en ganske streng line for barna, og for oss så var det det sammen med de andre tingene som gjorde at vi fikk to sovende barn:)

 

Hun merker at sikkert vedlig godt på dere også at dette med søvn har blitt negativt, så når dere slapper av og ting blir litt stabilt vil det kanskje smitte over på hun.

 

Jeg er absolutt ingen ekspert på feltet, men har som sagt slitt veldig med mine barn når det gjelder søvn, men plutselig så fikk vi det til:)

 

Håper det snart vil ordne seg for dere, så dere får en god natt søvn snart:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Problemet her er at hun har hatt (har) mye seperasjonsangst, og det siste jeg vil er å gjøre henne redd. Hun gråter veldig når hun våkner, og hun akslerer opp gråten til hysteri, og klatrer til slutt ut av sengen (ja sprinkelsengen) om hun blir hysterisk nok. Hun er rett og slett ikke i stand til å roe seg selv når hun våkner på natten og gråter skikkelig. Vi ser det jo selvsagt alltid an litt både når vi legger henne og når hun våkner på om hun roer seg selv (av og til gjør hun det, men sjeldent), men når vi hører at hun vil li veldig sinna, så går vi inn til henne før hun tar helt av og blir hysterisk. Vi har jo også tenkt på dette med at hun er vant til å bli roet av oss, men har ikke hjerte til å la henne gråte helt hysterisk og sårt alene heller :-/

 

Eldstegutten vår var 3,5 år før han begynte å sove hele natten som en regl og ikke et unntak, så jeg vet at dette kan ta tid, men med ham var det som regel en grunn (hoste pga asmatisk bronkitt), mareritt når han ble litt større osv, og han var ikke så hysterisk heller. Kunne sutre litt, roe seg, sutre litt, roe seg selv, eller lå og pludret og sang for seg selv.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hva gjør en homøopat da? Må ærlig innrømme at jeg er ganske skeptisk til alternativ behandling nå etter å ha prøvd ut en del (og brukt mye penger på det!) uten noen hjelp. Men om det kan hjelpe, er det vel verd et forsøk...

[♥min♥lille♥prinsesse♥]

Stakkars deg:( Dette høres forferdelig slitsomt ut!! Vet ikke om det er mye til hjelp, men jenta vår sov også veldig urolig i flere måneder. Hun sovna uten problemer da vi la henne, men så kunne det være opptil flere oppvåkninger i løpet av kvelden og natta. Det endte med at vi tok henne opp i senga vår når hun våkna på natta. (Visste jo at vi ikke skulle gjort det, men man blir jo litt desperat, da...) Men; etter et par VELDIG slitsomme netter ble vi enige om at nå måtte det en forandring til, og vi la henne på eget rom. Da var hun ca. 10 mnd... Og vet du, siden har hun sovet natta igjennom! Uten at vi har gjort noen andre forandringer! Selvfølgelig har hun vært våken hvis det har vært noe spesielt, hvis hun har vært syk eller noe... Men ingen problemer ellers! Vet jo ikke om det er det som skal til hos dere, men ville bare fortelle det, ihvertfall:-) Lykke til, uansett:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Takk for langt svar med mange tips :-)

 

Om mannen eller jeg tar henne har ikke noe å si, hun våkner like ofte uansett dessverre. Så han avlaster de nettene jeg er helt utslitt, men ellers tar jeg det og får heller sove 1-2 timer ekstra en dag eller to i helgene. Det hjelper bitte litt.

 

Litt usikker på hva du mener med sovingen på dagen. Hun trenger minst 2 timer, ellers blir hun overtrøtt og helt umulig, så 30 min-1 time høres veldig liten ut. De få gangene hun sover så lite er hun helt ødelagt og sover enda verre enn vanlig natten etter. Men du mente kanskje flere små dupper?

 

Det har nok vært litt stress den siste tiden ja. Vi flyttet for noen uker siden og var stresset både før og etter, men nå er det snart 4 uker med ferie, og da skal vi slappe av alle sammen :-)

 

Kanskje jeg burde vurdere sove-Karin, men jeg er litt i tvil. Har lest en del av henne og jeg mistenker at jeg ikke vil klare å gjennomføre et opplegg fra henne. Føler metodene hennes passer best for de med bare ett barn eller to små barn. Vi har også større barn å ta hensyn til.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vi har dessverre ikke eget rom å legge henne på :-/ Leier et hus nå med bare 3 soverom og har altså 4 barn. Ellers hadde vi forsøkt dette :-)

[Piipii]

Ser jeg skrev litt kronglete hehe:) Men det jeg mente med søvnen på dagtid er at hvis dere lager et søvnmønster til henne.

Altså dere vet at hun sover 1 time uten at det er noe stress på dagen, og så vekke henne etter en time. Når hun har blitt vant til det så lar dere henne sove 1,5 time og når hun blir vant til det kan man øke til 2 timer eks. Jeg skjønner at det å kun sove 1 time iløpet av en dag er lite, men dette er bare for å komme inn i en rutine på dagen. Vi gjorde det sånn med våres minste og det virket. Selvfølgelig gjør det jo ikke om hun får seg en liten dupp på ettermiddagen også, bare for å klare å holde ut de siste timene før leggetid. Poenget med dette er bare at hun skal komme inn i en god rutine. Kommer de inn i en bra rutine på dagen, kan det smitte over på natten:)

 

Hmmm vet ikke om dette ble noe lettere å forstå jeg hehe.

 

Våre barn er nå 2,5 og snart 5,5 så når vi snakket med Karin hadde ikke dette noe med den eldste å gjøre. De andre i familien vil ikke bli berørt av opplegget. Det kan ofte bare være små grep som skal til:)

 

De to familiene vi kjenner som har hatt besøk av henne, har en liten en på 1,5 år, en på 5 og en på 6,5 og som sagt de har vært veldig fornøyde. Det andre paret jeg kjenner har en på 11 mnd og 4 år.

Så tror ikke det har noe med om hvordan familien er satt opp, hvis du skjønner.

 

Kom også på at vi gikk til manuelterapuat og hadde veldig stor virkning av dette når han var veldig liten. De er også gratise, så taper ihvertfall ikke noe penger på det:)

[Collette]

Min gutt på 17 mnd er veldig lik og har aldri sovet en hel natt. Det som funker for oss er at vi gir han all den tryggheten han trenger. Vi sitter der til han sovner hver kveld. Han sovner i egen seng og sover i den hele natta. Når jeg sitter der sier jeg at "mamma er her og passer på deg, bare legg deg ned du". Det gjentar jeg helt til han har sovnet. Det samme gjentar jeg hvis han våkner om natta. Ofte hjelper det hvis jeg holder han i hånda. Dette har i alle fall redusert antall oppvåkninger kraftig her.

 

Søvnpolitiet tar meg sikkert nå, men jeg har ikke så stor tro på dette med at man absolutt må legge barna på eget rom, få dem til å sovne alene osv, drøye med å gå inn til dem osv. Det er ikke så mange generasjoner barna har sovet alene. Vi voksne som er jo i et parforhold sover jo sammen med noen og det unner jeg min lille sønn også. Veldig koselig at dere har henne på rommet deres, synes jeg.

[Solunger aug-07 og april-09]

Huff, skjønner at du må vær Eutslitt!

 

Ser at du har prøvd mye og bl.a. manuellterapeut. Vil alikevel fortelle hvordan vi hadde det med eldste. Vi slet med søvnen hans fra dag 1. Han sov stort sett ikke på natta, tok et par soveskift fra morran av og det var stort sett det som var av sammenhengende søvn. 3mnd gammel fikk han diagnosen KISS og ble behandlet av manuellterapeut. Amminga gikk bedre og han fikk mer ro i kroppen. Søvnen ble mye bedre, men fortsatt sleit vi med å få sammenhengende søvn på dag og kveld. Våknet etter 30-45 min, som du sier i skifte mellom søvnfaser. Trillet han over en time for å få han til å sove, så var han kanskje bare slått ut en halvtime grrr! 9mnd gammel ble det en forverring, han våknet opp hele natta. Trodde jeg skulle bli gal! Viste seg at det satt igjen en låsning som hadde forverret seg. En ny behandling hos manuellterapeut var det som skulle til og sakte men sikkert fikk vi sammenhengende søvn dag og natt!

 

Minstemann var også asymetrisk, urolig på dagsoving og fikk total puppenekt. Også han var hos manuellterapeut. Manuellterapeuten fant ingen låsning, men behandlet han som om han hadde låsning og gutten ble bedre.

 

Masse lykke til!

[erteposen + 4]

Ååå...er det sånn enda Alva!! Jeg trodde det hadde roet seg. Min gutt med melkeallergi hadde fått mange dårlige vaner knyttet til soving før vi opdaget at han ikke tålte mm/mat med melk. Tvillingene har heller ikke vært flinke til å sove, og jeg har vel sovet i gjennomsnitt 4.5 t. i døgnet siste 11 mnd. For oss var siste utvei, og både for barna og resten av familien det eneste rette, en for for ferber/gråtekur.

 

Den første uken lærte vi barna "the hard way" å sovne i egen seng. Ny bleie, en sang, sov godt og mamma ut (og inn etter 10 min.) De er jo trygge barn, og jeg var ikke redd for at de skulle bli utrygge. Andre uken gjorde vi det samme på natten, eller mannen min gjorde det siden jeg nattammet 2-3 ganger fram til da, og i løpet av tre dager sov barna sammenhengende:

 

10-11

14-15

19-07 (vi tok de ikke opp før 0600)

 

Dette var for 1 mnd. siden, og nå er de 11 mnd. De er mer fornøyd enn noen gang, og vi passet på å ta det når ingen av de fikk tenner. De er nok også plaget med luft i magen, men nå hører jeg de prompe og legge seg til igjen.

 

Håper det ordner seg! Jeg vet at mange synes denne metoden er forferdelig, men vi måtte bare gjøre det ala Karin Naphaug.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Manuellterapauten fant en liten låsning som hun løsnet på, men det spilte ingen rolle for søvnen til vesla. Hun har nok ikke KISS eller andre problemer der. Nesten dessverre, for da hadde det jo "bare" vært til å behandle henne. Har aldri vært noe problem med verken amming, mat eller motorikk på hun her, nesten tvert i mot. Hun eter som en hest og er tidlig motorisk (så vidt begynt å ta et lite skritt her og der uten støtte). Men flott at det fungerer for andre da :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hmmm, kanskje jeg skal sende en mail ja :-)

 

Verken manuellterapi eller akupunktur hjalp hos oss.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Uff, har ikke lyst til å la henne hyle alene :-( Men må kanskje etterhvert om ikke noe annet fungerer, og det gjør det jo tydeligvis ikke. Hva gjorde dere på natten da? Vi har nemlig brukt en Ferber-light på guttene, altså gått inn, roet ned og ut og så ikke inn igjen før de gråt ordentlig og ikke bare survet, men dette fungerer ikke på vesla. Hun blir bare mer og mer hysterisk og klatrer ut av sengen og alt til slutt. En av oss må liksom være der med henne. Trodde jeg hadde 3 stae gutter, men hun her slår de alle grundig ned i støvlene der. Bra dine sover bedre da, det fortjener du :-)

[Rocka dame med tre små]

Heia Alva

De fleste mammaer kan vel kjenne seg igjen i større el mindre grad....kjenner kvalmen og svimmelheta igjen jeg....også er vi skikkelig dårlige på å hvile når småttene har to min på øye iløpet av dagen for da skal vi bare......sette på maskin, brette litt klær, sette en brøddeig osv.

 

Vel jeg har tre barn, og følgende tips;

1. samsoving funker hos oss - da gidder jeg ikke bry meg om negativ effekt. Når jeg er trøtt og sliten, ungen er det og det er sånn seprasjonsangst periode så lar jeg dem sove i senga med oss.

2. Gode rutiner - alfa omega!

3. la dem sove ut....jeg har erfart at når ungene har urolige perioder så er de ofte i ulage. For å få dem i lage igjen da så må jeg la dem sove så lenge de vil på dagen under parolen søvn avler søvn. Så da har de sovet tre kanskje fire timer på dagen - til de våkner av seg selv, så har jeg likevel fulgt rutinene når det blir kveld, og da har de falt inn et mønster da hvor de har regulert sovetidene selv etterhvert.

 

Lykke til.....og god støtteklem fra en anna mamma med erfaring!

[erteposen + 4]

Det var med tungt hjerte vi gjorde det med allergi gutten, men så fikk vi jo alt på stell i løpet av få dager og vi ser jo at gutten ikke har tatt skade av det.

 

En av tvillingene var enkel å roe ned om natta, i følge faren, men første natta hylte begge to som to illsinte småjævler. De var så forbanna at faren både lo og grein om hverandre. Min far, vi er jo syv barn i familien, insisterte på at vi ikke måtte gi opp. Første natta var tvilling en oppe fra 22-24, 3-4, 5-5.30, andre natta roet han seg ned i løpet av 15-20 min med samme intervallene, og tredjenatten var han opp 20 m. De måtte bare lære det, tydligvis.

 

Ellers vil jeg anbefal sovepose fra t.d. IKEA. Da klatrer de ikke ut og mine roer seg bedre med "koseposen".

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ser vi gjør mye det samme :-) Hun får sove i vår seng om det er noe spesielt, som når hun får tenner og har veldig vondt. Vi har alltid hatt gode rutiner og jeg vekker helst ikke barna når de sover uansett. Men dette hjelper ikke med hun her. Jeg må tvert i mot vugge henne i søvn igjen på dagen for å la henne få nok søvn, hun sover ikke nok av seg selv.

[Gjest thricane]

alva, du har min største medfølelse. jeg kan ikke hjelpe deg stort, desverre. jeg er midt i samme problemet selv med jenta her som akkurat rundet året. hun våkner en gang i timen, om ikke oftere. jeg jubler om hun har en sjelden kveld hvor hun sover et par timer uten å våkne. mannen min jobber mye så er alene om nattevåket og ofte kveldstellet, det har jeg vært siden hun ble født.

 

dette startet også da hun var 3 mnd, før det sov hun hele natta.

 

jeg er så lei av å høre at jeg må sette hardt mot hardt....hva betyr det?????? skal jeg slå henne i hodet? jeg gjør som deg, går inn og roer henne ned. pån igjen neste gang. hva mer kan man gjøre?

 

vel, det var lite hjelp i dette du:-P har bare sympati å dele her..... desverre. det må være utrolig slitsomt når du har tre til. jeg har jo bare en til, og han er 6 år.

 

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Men var pappaen inne med dem hele tiden da, eller var de alene? Var de på samme rom, eller hvert sitt? (tvillingene altså). Her må vi enten ta det på vårt rom, eller så på samme rom som storebroren på 3 år og dermed vekke ham også med å la henne hyle der.

[erteposen + 4]

Han gikk inn, la barnet på magen og sa hysj, hysj og gikk ut, ventet og gikk inn igjen. De roet seg treigere når han var der, og de ble avvent på samme rom. Jeg låg på madrass hos de eldste, faren utenfor på sofaen og tvillingene på vårt rom der de ellers ligger.

[Gjest]

Føler med deg!

Begge mine var urolige som babyer, og spesielt minsten. Han våknte også mange ganger både kveld og natt.

Har måtte han rett og slett vokse det av seg (rundt 1,5 år ble det bedre). Men det hjalp noe å kutte grøt på kvelden. Han fikk mye mageknip av det...