Til alle negative mennesker :)

[Anonym bruker]

Jeg vil bare fortelle dere noe..

 

Hvorfor dagen deres går til helvete, eller hvorfor det er så vansklig å gå ned i vekt... Jeg pleide å være en av de menneskene som fokuserte på de negative tingene i livet, samfunnet er sånn desvere idag at man skal fokusere på de dårlige tingene..

 

Dagen din går til helvete, fordi du har bestemt det på fohånd eller velger å fokusere som forsterker det negative..

 

Det er bevist at om man fokuserer på det positive, blir alt mye lettere og det er ikke noe poeng i å trøkke seg ned egentlig..

 

Hva er poenget med å være fæl med andre? Hva er poenget med å ha det jævlig når man kan ha det godt? Hva kan DU gjøre med det?

 

Du styrer din egen lykke..

 

Hilsen Guru meg!

[Anonym bruker]

Så jeg skal tenke "Jippi, vondt i dag å, men heldigvis kan jeg jo ta tabletter som sløver meg, ungene klarer seg nok"?

[Gjest]

Enkelte ganger nytter det ikke, uansett hvor mye man prøver å være positiv. Dagene er likevel verre enn en gammel bæsj.

Men sånn ellers, så er jeg stort sett enig med deg

[Anonym bruker]

 

Det er lov til å være negativ!! Det er viktig også i noen situasjoner..

 

MEN

 

Det er forskjell på å være negativ og la det ta over livet Som det gjør for veldig mange mennsker idag

[Anonym bruker]

22:42

 

Hva med å tenke at du er heldig som får medisiner og hjelp ???? Og hadde ungene dine hatt det bedre om du ikke tok medisiner da?

[Anonym bruker]

Er jo det jeg ikke får..

Prøver, etter prøver, etter prøver.

Fått beskjed at det bare er sånn..

 

[Anonym bruker]

Kanskje det ikke er medisin du trenger men et smil ? :-)

 

 

[Anonym bruker]

Huff, det er så flaut med nyfrelste mennesker. Særlig når de utnevner seg selv til guru uten å ha kommet opp med noe nytt.

 

Er du nettopp ferdig med "The Secret" nå da? Og tenkte du ville komprimere budskapet litt?

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig! Det er så mangen negative mennesker rundt omkring og det eneste det fokuserer på er å være sur og lei og bare rett og slettt negativ.

 

Man bruker mye mer energi når man er negativ og energi er vel det man kanskje mangel på hvis man er en person som er negativ.

 

Så folk gjør som HI sier og prøv å møt dagen med et åpent og positivt sinn:)

 

Og hvis du er sur og har en drit dårlig dag så IKKE la det gå ut over andre folk og spesielt folk som ikke har noe med saken å gjøre. Tenker da på folk som jobber i serviceyrken!!!

[Anonym bruker]

Så enig, så enig!

 

Fokuserer du på det negative, ser du kun det negative og opplever kun det negative. Det er slik hjernen fungerer. Leter du stadig etter noe positivt, vil hjernen etterhvert omprogrammere seg til å legge merke til det positive. Det betyr ikke at en ikke lenger har dårlige dager; man er da tross alt menneske Men det vil ikke være en tilbakevendende bekreftelse på at alt er negativt og vondt, du vil ikke huske det for fremtiden hvis du er vant til å fokusere på det gode. Så hvis du opplever at alt motarbeider deg hele tiden, at du er et menneske som stadig vender tilbake til alt det grusomme som skjer, og du vil endre det, er det bare å flytte fokus til det som faktisk er bra! Stå på sterke kvinner!

[Anonym bruker]

tar til takke med en skarpell.

Så kan jeg ta ut allt inni der, og be legen kun putte inn igjenn det som fungerer, og erstatte det som ikke fungerer.

Men når jeg sa dette på spøk til ham, sendte de meg til psyk vurdering =P

(som ærklærte meg frisk som en fisk)

[Anonym bruker]

Bla, bla!

Livet består av både gode, mindre gode og til og med veldig dårlige deler. Fokuserer du bare på det mest positive kan du vente deg et dypt fall og et hardt nedslag når virkeligheten innhenter deg. Noen ganger er livet noe dritt. Slik skal det være. Uten nedturene ville ikke oppturene vært verdt mye heller.

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje det blir lettere å bemøte de tunge tidene om man klarer å tenke positivt?

 

Og man unngår faktisk mye om man er positiv.. det tror jeg da :-)

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er en av de du prater om. Fokuserer på det negative, ser bare det negative, og har mange sure negative dager, mye dårlig humør, som ofte går ut over alle rundt meg. Jeg VET dette selv. Får behandling med antidepressiva og går til psykolog. Men jeg klarer likevel ikke å bryte denne vonde sirkelen. Det setter seg som anspenthet og vondter rundt i kroppen, og jeg klarer lite å glede meg over ting, selv mine skjønne barn. Hvis det hadde vært en enkel sak å endre seg, så hadde jeg gjort det for lengst. Men det er neimen ikke lett...

[Anonym bruker]

Hahahaha!

 

Tror du ikke nedturene er litt lettere å takle hvis du er positiv enn dersom du bare ser det negative?

Det handler ikke om å ha en urealistisk verdensoppfattning, men om å velge å se det positive i folk og situasjoner fremfor det vonde

[Gjest]

Man styrer ikke hva som skjer men hvordan man velger å takle livet. Så jeg er i prinsippet uenig med Guru deg.

[Anonym bruker]

Det er fint å være positiv til det meste, men farlig å tro man kan være det hele tiden. I tillegg er det veldig irriterende med folk som stadig skal være overpositiv og forsøke å overbevise deg om at du må fokusere på det positive nor livet er noe dritt.

[Anonym bruker]

Da har du sikkert en oppskrift på hvordan man skal tenke positivt når man får vite at man har fått et så alvorlig sykt barn at det antageligvis ikke kommer til å overleve mer enn noen få uker?

 

Noe sier meg at du ikke har opplevd de helt store krisene her i livet...

[Anonym bruker]

 

Det er opp til dere :-)

 

Så klart jeg hadde blitt utrolig langt nede om barnet mitt døde..

 

Opplevde å miste faren min i ung alder og det var veldig tøft, men i ettertid har jeg valgt å se at det er en mening i alt i livet...

 

Det er hvodan jeg ser på saken..

 

 

[Gjest]

Det er nå en viss forskjell på å miste sin far, om enn det er i ung alder, og å miste et barn da..

Akkurat det fins det ingen mening med uansett hvordan du vrir og vrenger på saken.

Som sagt, jeg er stort sett enig med deg, at man må prøve å være positiv, men hadde du vært i mine sko, skal jeg vedde høyre armen min på at du ikke hadde vært så positiv og blid som du vil ha det til

[Anonym bruker]

..Nå er det livets naturlige gang at foreldrene sine dør før en. Jeg mistet faren min da jeg var 10. Jeg kan fortelle deg at det er ubeskrivelig mange ganger verre å få vite at en har et dødsdømt barn.

 

Du mener det er en mening med at man overlever barna sine?

 

Det blir ganske sykt å skulle sammenligne å miste faren sin og miste barnet sitt. Men fortsett gjerne Positivitets-trippen din. Jeg merker at du faktisk får meg i dårlig humør.

 

 

[Anonym bruker]

23:17

 

Enig! HI er nok nyforelska. Vi får snakkes en dag du ikke har sovet om natta på 3 år, og livet ser mørkt ut også for deg "guru"-HI.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva HI prøver å si og prøver selv å leve etter denne regelen. Ikke alltid lett, men ting blir ikke bedre av at man graver seg ned i elendigheten heller. Og ja, til de som lurere jeg har opplevd store nedturer i mitt liv, men også store oppturer. Er ikke nyforelsket og har ikke sovet en hel natt på snart 1år. Er selv alene med to små med alle utfordringer og gleder det følger med. Har hatt flere dager der jeg ikke har vist hvordan jeg skulle takle ting, men har kommet ut av det som en sterkere person da jeg har valgt å kjempe videre.

 

Til deg som har et dødssykt barn, sånt er kjempe trist. Har ikke selv opplevd å miste et barn så skal ikke si hvordan du har det, men føler med deg. Det er ikke alltid lett å se det positive i ting når det er på sitt værste der jeg kan tenke meg at du må være nå. Vet selv at om jeg hadde mistet mitt så ville jeg hatt store problemer med å leve videre, hadde det ikke vært for at jeg hadde flere barn som fortjener en mamma som fortsetter og en lykkelig barndom så godt det lar seg gjøre. Jeg tenker at om jeg skulle miste ett av mine så er jeg glad for at jeg fikk dette barnet, fikk lov å bli kjent med det, fikk lov å ta del i alle gledene og være lykkelig over alle måtene dette barnet hadde beriket mitt og alle andres liv. Selvsagt ville jeg ønsket at barnet overlevde og ble gammelt, men det er ikke slik for alle. Så ville vært glad for tiden vi fikk sammen framfor å aldri fått barnet i det heletatt.

Dette er lett for meg å stå utenfor å si, og det er som du sier ikke noe positivt i et barn som dør, men barnet i seg selv er positivt.

Håper du får har barnet ditt hos deg så lenge som mulig.

[Anonym bruker]

Hva kan jeg si...?

 

Når gutten min var et år fikk jeg påvist kreft. Flaksen min var at det gikk å fjerne svulsten uten at jeg måtte gjennom verken cellegift eller stråling.

 

Pga dette og alle etterkontrollene jeg måtte gjennom utsatte vi å prøve på nr to.

 

Når vi endelig fant ut at det var på tide, prognosene mine var positive og jeg var kommet til hektene igjen så fant vi ut at pga arrdannelser så kunne jeg ikke få barn på normalt vis.

 

Atter en gang så virket flaksen min inn, for vi fikk plass på IVF for prøverørsforsøk.

 

Desverre gikk ikke dette på verken første eller andre forsøk. Hadde heller ikke gode nokk egg for nedfrysning. Når vi da skulle til på tredje forsøk så ville de prøve på micro injeksjon.

 

Flaksen min er jeg veldig glad i så nå sitter jeg gravid i uke 36.

 

Men, pga kreftopprasjonen (kappet alle magemusklene) og prøverørsforsøka med alle hormonene så slit jeg veldig med bekkenløsning. I tillegg har jeg halsbrann og slit med å sove.

 

Men, når alt kommer til alt så har jeg et motto jeg lever etter: DET ER ALDRI SÅ GALT AT DET IKKE KUNNE HA VÆRT VERRE.

 

 

 

 

[Cat.68]

Synes ikke hi skal ha så mye refs, for hun har mye rett. Og slik jeg leste innlegget hennes mener hun vel ikke at man ikke kan har dårlige dager og oppleve motgang som suger krafter av en. Ibland er det umulig å se noe positivt i det som skjer, men som regel lysner det igjen for de aller fleste, og man kan smile til verlden, se at man overlevde, og se det positive i det man opplevde. Om ikke for noe annet en at det ga en lærdom, som igjen er positiv å ha med seg.

 

Gudene ska vite jeg har fått prøvd meg, og jeg har vært på bunnen og svømmet i lange tider, og rakk så vidt å komme meg over yten for jeg stupte rett ned igjen. Enkelte perioder levde jeg bare, og livet gikk videre KUN fordi jorden snurrer, og timene går. Og det er faktisk helt greit, noen ganger er livet slik at man befinner seg der i bunn, og hvis noen da hadde kommet til meg å sagt at " du det er en mening med alt", så hadde jeg mest sannsynlig blitt jævlig provosert og dukket enda litt dypere ned i bunnslammet. De som er i positiviteten, må kanskje lære seg når den bør deles, med de som er på bunn.

 

Men idag, nå når livet igjen er lettere og jeg faktisk kommet med opp på stranden, så klarer jeg å se positivt på også de hendelsene i mitt liv som nesten tok livet av meg. Det har gjort meg til den jeg er idag. Og jeg har lært meg massevis, og har nok blitt mer ydmyk overfor det jeg har, og en god del rundere i kantene ifh til ting.

 

Jeg tenker at når først det mest utenklige og alle tragiske tingene måtte skje meg, så har jeg på et vis i ettertid klart å funnet en mening likevel i det meningsløse. Og når jeg ser tilbake, oppdager jeg faktisk at innimellom alt det svarte fantes tross alt litt lettere dager også, dager med smil, og gode følelser. Det var disse dagene som tok meg frem, og gjorde at jeg orket.

 

Jeg har fortsatt dårlige dager, har en kronisk sykdom som gir mye smerter.Men samme om jeg til tider føler meg negativ og ser mørkt på tilværelsen, så vet jeg at hi har rett. For jo fortere jeg klarer å finne tak i det positive tingene i livet mitt isteden for å fokusere på alt som har vært eller er galt. Jo fortere kommer jeg opp igjen og har lengre perioder med harmoni til tross for motgangene jeg hatt / har og vil få.