Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #26 Skrevet 12. juni 2010 "hun som bor i huset" Hva så?? Det er barnets mor som skal bestemme hvorvidt hun selv vil amme, og det er barnas foreldre som skal lage samværsavtale, ikke barnets mor og kjærringa til barnefar. Foreldrene MÅ få lov til å snakke sammen uten kona hans tilstede, sånn er det å ha barn med noen. Det er ikke HI som har barn med denne dama og det blir hun nødt til å avfinne seg med!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #27 Skrevet 12. juni 2010 jeg sier ikke gå i fra ham,, ekke det spor bedre sjøl, hadde jeg hatt vett i hue mitt, hadde jeg gått i fra min sambo, som prøver å få meg til å ta abort, det er ingenting i dette livet som er ment å være enkelt, men man vil prøve til det siste. jeg har selv kommet til det punktet nå, at når hans barn kommer hit, setter jeg meg ned å tar en kaffe=) jeg setter ikke min skole gang på pause ett år til forde han har barn....nå er det nok!!! grr kjente jeg ble ivrig nå=)
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #28 Skrevet 12. juni 2010 gidder ikke å krangle fram og tilbake med høns med PMS!!! dette blir latterlig, hun har veeeldig mye hun skulle ha sagt. skal ting fungere på alle kanter må alle parter samarbeide, d.v.s hun skal konfereres!!! sånn er det bare...ferdig med d!!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #29 Skrevet 12. juni 2010 Satt selv i lignende situasjon som barnets mor her for to år siden. Rett etter dattern min var født fant bf seg ei ny dame, og da var det "Jeg og xxx mener dette, og synes slik og skal ha det sånn, så da blir det det, ellers..." Jeg ringte familievernkontoret og fikk til et møte mellom meg og bf, og han fikk en smekk han sent vil glemme. Når det gjelder barnet, så er det mor og far som skal bestemme, IKKE noen andre, når det gjelder barnets beste, så er det ensbetydende med MORS beste når barnet er så lite. Du bør egentlig bare rygge unna frem til situasjonen har roet seg for barnets mor, som fortsatt er i barsel! Skjerp deg! Hun lider nok! Det som skal være den lykkeligste tiden i enhver mors liv er nå bare kaos og trusler og en sorg over å måtte "dele" det nyfødte barnet med barnets "nye mor". Det er en fryktelig følelse!! Ha litt medfølelse for barnets mor og pell deg ut av situasjonen! Dette er det mannen din som skal ordne. Og dersom du ikke kan stole på han når han er sammen med sitt nyfødte barn, bør du kanskje vurdere å gå fra han? Hvem pokker ønsker å være sammen med ei dame som forteller han at han ikke kan se barnet sitt?? Og dersom han virkelig godttar det, så er han en forbanna pingle som ikke fortjener å være far!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #30 Skrevet 12. juni 2010 "gidder ikke å krangle fram og tilbake med høns med PMS!!! dette blir latterlig, hun har veeeldig mye hun skulle ha sagt. skal ting fungere på alle kanter må alle parter samarbeide, d.v.s hun skal konfereres!!! sånn er det bare...ferdig med d!!" Ja, du høres jo ut som en jovial dame det er lett å inngå kompromiss med! Ha ha. Litt bitter? "..hun skal konfereres med". Mener du å skrive at hun burde konsulteres? Lurer på hvem som har mest i likhet med en høne her...
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #31 Skrevet 12. juni 2010 "høns med pms" Blir du så aggresiv av å ikke få bestemme over andres unger altså? Dummeste jeg har hørt. Å kalle folk noe slikt bare fordi du ikke har vett nok til å la barnets foreldre ordne opp selv er rett og slett patetisk. Du er tydeilgvis fryktelig sjalu og da bør du ikke være i et forhold med en som har barn med andre damer. Det er ikke ditt barn, bare å innse det.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2010 #32 Skrevet 12. juni 2010 De barna som har stemor som omsorgsperson under samværet med far... Lurer på om far evner å gjøre noe hvis stemora forsvinner? Må være ganske frustrerende for stemora å vite at så lenge hun er der, er det hun som tar alt barnestellet, for barn som har en mor og far i levende live.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #33 Skrevet 13. juni 2010 HeiI! Jeg har et barn som har bonusmamma hos pappaen sin, og bonuspappa her hos meg. Her har han også en, straks to småbrødre. Da denne gutten var bitte liten hadde far samvær med meg i nærheten. Man må holde det klart for seg at det er barnets trygghet og amming som er det viktigste i starten. Om ikke dette tas hensyn til, og man presser frem et samvær som ikke blir trygt for barnet vil det ødelegge for videre samvær, trivsel og samspill. Respekter at barnet er bitte lite. La mor styre samværet en stund, det er hun som kjenner barnet best. Ikke tving frem noe for din egen komfort enda. Familievernkontoret sier faktisk at det ikke kan presses igjennom overnatting hos far før barnet er to år om barnet ikke er klart. Om du er utrygg på at barnefar og ex tilbringer tid sammen alene bør du heller bli med. Spebarnstiden er kortvarig og skjør. Du må rett og slett holde deg litt i bakgrunn en stund. Din tid kommer. Lykke til! Bare alle sørger for at det er barnets behov som styrer så går det. Det er på den måten vi har fått til et veldig godt samarbeid i våre to familier. Gutten i midten stortrives heldigvis. Det er viktigst av alt!
lady2011 Skrevet 13. juni 2010 #34 Skrevet 13. juni 2010 jo da, far evner vell, men gidder ikke, tenker vell at det er jo en kvinnesjobb, slik oppfatter jeg menn nå. det er svært frustrerende, er stemor, og pga at mor og far til barna har lagt planer seg imellom, har jeg måttet avlyse skole eksamen blandt annet...det er jeg forbannet over, og sagt fra om så det monner, for de planlegger, går på hver sin jobb, og den som sitter med unga deres er meg, det er ikke brukbart!!! jeg syns hun bør stå på krava sine...å ikke la seg tråkke på og undertrykt av han og henne.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #35 Skrevet 13. juni 2010 At din mann ikke evner å komunisere med deg ang de planer som er bestemt, er da ene og alene din manns feil. Dersom det er du som blir sittende igjen med ansvaret for barna når far og biomor er på jobb, så har du noe du skulle ha sagt. Men når det gjelder et nyfødt barn, så har ikke en fremtidig stemor noe hun skulle ha sagt! Barnet trenger mor, og dersom far skal ha samvær, så får han takle å ha det med barnets mor!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #36 Skrevet 13. juni 2010 Men Lady, om du er sammen med en sånn neandertaler av en mann så må du jo ta det opp med ham! Eksen priser seg sikkert lykkelig over at hun er kvitt han, hvis han er så ille, og hun driter vel i hvordan dere fordeler tiden med ungene dere i mellom! Stemora her (hi) får vel ikke noen flere juridiske rettigheter om DU blir dårlig behandla av mannen din!
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #37 Skrevet 13. juni 2010 Jeg skjønner at dette er sårt for deg, men tenk hvor sårt det er for moren til dette barnet! Hun har sikkert ikke valgt at mannen skal velge deg, men DU VALGTE å bli sammen med han på nytt, når du VISSTE at han ventet barn med en annen. Jeg forstår moren KJEMPEGODT når det kommer til det at hun ikke vil overlate en 2 mnd gml baby til dere. Det er ikke normalt at far han samvær alene med barnet, før barnet er mye eldre. Vet du noe, du må svelge disse kamelene, ellers så må du gå fra mannen din.
lady2011 Skrevet 13. juni 2010 #38 Skrevet 13. juni 2010 nei, men så var det heller ikke det jeg mente!!! hvis du leser litt mer,det eneste jeg sier her er at jeg forstår henne (hi) stemora, KJEMPEGODT!!! siden jeg er selv oppi noe av det samme.
Gjest Skrevet 13. juni 2010 #39 Skrevet 13. juni 2010 Du har ikke så mange rettigheter men som stemor klarer du sikkert fint å sabotere alt av samvær hvis du virkelig vil - det har fungert fint for mange. Hilsen ei som også har stemor.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #40 Skrevet 13. juni 2010 Lady, du mener sikkert ikke å klage på mannen din, men vi som leser det du skriver ser kanskje litt mer objektivt på den situasjonen du beskriver. Det vi synes er at dette er noe mannen din må ta fatt i siden det er hans barn, og ikke dine. Du er jo ikke gift med biomor, men barnefaren, og siden han overlater ansvaret til deg så er det han du må ta fatt. Forstår du ikke det? Det er sikkert kjempefrustrerende for deg, med dette er ikke biomor sin skyld, det er mannen din som er problemet! Lykke til med å finne en bedre løsning! :-)
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #41 Skrevet 13. juni 2010 Beklager, men når du valgte å ta ham tilbake måtte du også skjønne athan nå var en del av en annen famile. De tre er også en familie, og hun har like stor rett som deg til å stille krav om hvordan samvær etc skal foregå. Og så bør du som voksen innse at det er at lite barn det er snakk om her, og barnets rett til samvær med sin far faktisk går foran dine "greier". Du kan ikke nekte ham å være sammen med barnet sitt. Vill du sendt ditt nyfødte barn avgårde, slik du mener hun skal gjøre? Samvær med så små barn uten mor tilstede er utenkelig. Antar verkden du eller den nybakte mor er veldig interessert i være sammen, ergo må far dra til henne.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #42 Skrevet 13. juni 2010 Vel da er det jo du som har latt deg tråkke på å det har ingenting med sitvsjonen til hi. Du derimot burde tatt barnet til mor eller fars arbeidsplass og levert det i fanget på de og gitt beskjed at jeg har eksamen og det er ditt barn du får selv finne barnevakt. Da helst barnefar siden det er han som har tatt en avgjørelse for deg. Banrets mor kan jo ikke forventes å vite at du har eksamen eller ikke har blitt spurt om du kan ha barnet. Du er bare tydeligvis sammen en drittsekk som bruker deg. Som sagt det har ikke noe med HI sin sitvasjon å gjøre, og kan ikke sammenlignes.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2010 #43 Skrevet 13. juni 2010 Signerer denne! (eventuelt far og mor til barnet møtes et felles sted som ikke er hjemme hos noen av dem)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå