Hvilke rettigheter har jeg som stemor?

[Anonym bruker]

Sukk, mannen min hadde et forhold da vi var separert og han har fått et barn med denne dama Vi har funnet tilbake og prøver å bygge opp familien igjen. Det er ikke lett, men vi vil gi alt.

Men jeg sliter skikkelig med å godta henne og barnet. Hvordan skal jeg orke å ha henne i huset vårt når han har samvær? Jeg har sagt jeg kan flaskemate henne om hun pumper seg, men hun nekter å gi fra seg ungen uten at hun er der Ungen er 2 mnd gammel. Og jeg orker ikke at han skal reise dit, så der har jeg nektet ham.

Jeg prøver å få henne til å forstå at vi bygger opp familien igjen og at det er vanskelig når de to skal tilbringe tid sammen og hun skal være hoss oss innimellom.

 

Har sendt henne mail om samværsordninger som fungerer for oss, men hun insisterer på å snakke med ham og kun gjøre avtale med ham. Er ikke sjalu, hun er ikke en trussel, men jeg tenker ikke la meg stå å se på at hun invvaderer familien!

[Anonym bruker]

Han bør være meget takknemlig for at du tar ham tilbake under disse omstendighetene. Jeg ville tenkt det rimelig at han ventet med å ha samvær med barnet til han/hun ble ca. ett år.

 

Dette er jo urimelig fra moras synsvinkel, men situasjonen er som sagt spesiell.

[Anonym bruker]

Mannen skal være glad ud tar han tilbake, som hun sier over her, men da du tok han inn i varmen igjen så visste du nok sikkert om barnet som var på vei.

Jeg ble alene med barnet mitt da han var 2 uker, og jeg ga han heller ikke fra meg til barnefar uten tilsyn før han var 3-4 mnd, og da bodde pappaen i nabohuset 15 meter unna. Hadde ikke sendt han fra meg da engang om pappaen ikke bodde ett steinkast unna.

 

Klart dette er vanskelig for henne også, hun har fått ett barn med en mann som har valgt en annen dame, og hadde jeg vært henne så hadde jeg heller ikke orka å hatt dialogen om samvær med noen andre enn barnefaren. Mulig du føler at hun invaderer familielivet ditt, men du må nok svelge noen kameler her. Hun er for alltid mammaen, og mannen din er desverre for deg for alltid pappaen. Du har ingen rettigheter som stemor, og om dette er fryktelig vanskelig for deg må du kanskje revurdere om du orker å ha ett forhold til denne mannen.

Du sier du vil gi alt for å få forholdet på beina igjen, og da innebærer det også at du må finne deg i dette.

Hun har sikkert nok problemer selv og har det nok veldig vanskelig nå, det er også noe du kan tenke på. Hun har helt sikkert ikke lyst å gi fra seg babyen sin til deg.

[Anonym bruker]

I bunn og grunn har du vel ingen rettigheter som stemor, men du har rettigheter som kone. Dersom din mann og hans ekskjæreste overkjører deg altfor mye, ville jeg truet med å gå fra mannen.

[Anonym bruker]

All ære til deg HI, vet ikke om jeg hadde orket det.

 

Jeg hadde nok tenkt som deg og hadde absolutt ikke likt at han var hos henne på samvær, men ville heller ikke likt å ha henne i hus. Er hun interessert i å få ham tilbake, eller var dette en engangsgreie? Det er mange nok kvinner som får barn som håper å få barnefaren på kjøpet.

 

Den løsningen dere har i dag viser jo for barnemoren at hun ikke har sjangs på noe mer, og dessuten så får du jo passet på at hun ikke får prøvd seg på noe tull.

 

Barnemoren må jo etterhvert løsrive seg fra barnet og jeg ser vel ikke helt problemet med at mannen din har barnet sitt et par timer på faste dager. Det ville være problemtisk for meg også om barnemoren nektet å la barnefar være alene med barnet.

 

Hvis dere ikke allerede har gjort det så ville jeg bestilt en time hos familiekontoret (tror det heter det), de er jo flinke til å finne gode samværsløsninger.

[Anonym bruker]

Forventer du at mora til dette barnet skal pumpe seg, og sende barnet alene på samvær til far og hans familie når barnet er bare 2 mnd???!?

 

Her skjønner jeg mor kjempegodt. Det hadde jeg nektet også.

Jeg foreslår at dere alle venter med samvær til barnet er klar for det, og til både far og du som stemor er klar for det (du sier du sliter med å godta barnet, desto større grunn for mor til å nekte alene-samvær).

 

Uansett. Denne kvinnen hadde et forhold med en mann som var separert. Så gikk han tilbake til sin eks. At han ikke får alene-samvær med en baby på 2 mnd, er fullt forståelig og aldeles ikke feil.

Det er også riktig av henne å gjøre avtaler med far, det er tross alt han som er far og har juridiske forpliktelser og rettigheter...

Du kan ikke kalle det at hun innvaderer familien når hun tilrettelegger samvær for barn og far, det er din mann som har "ødelagt" familieidyllen, ikke denne kvinnen eller dette stakkars barnet.

 

Denne kvinnen og dette barnet vil for alltid være en del av ditt liv så lenge du skal være sammen med denne mannen, du må bare godta situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er barnemoren som her sliter med å godta alene-samvær.

 

Skal en bonusmamma få et godt forhold til bonusbarna sine, er man avhengig av å få et godt forhold. Dette innebærer faktisk at man får litt kvalitetstid sammen. Jeg er selv bonusmamma og hadde det ikke vært for at jeg fikk lov til å ha alenetid med dem, hvor jeg kunne bli ordentlig kjent med dem, så tror jeg ikke jeg ville vært like glad i dem som jeg er i dag.

 

Dersom denne moren skal henge rundt bonusbarnet til HI ved enhver anledning, så tror jeg man fort kan få et negativt forhold til barnet også, og det er ingen tjent med. Det beste for barnet er at barnefar og hans kone får leke "mor, far og barn" uten barnemoren på slep.

 

Jeg ser virkelig ikke problemet med å overlate en baby til barnefaren en time eller to. Jeg har da gjort det masse med faren til mine barn.

[Anonym bruker]

Det er ikke vanlig at far har samvær alene før ungen bli større, jeg hadde heller aldri levert fra meg en to mnd gammel unge til noen, ikke engang far og stemor...

 

Du har ingen rettigheter her, avtaler om samvær skal være mellom foreldrene til barnet, det er ikke deg.

 

Skjønner jo at det er en vanskelig situasjon, men det er nå engang sånn situasjonen er og dere voksne må bare tilpasse dere. Kanskje samværet kan foregå på mer nøytral grunn, hos foreldrene til mannen din kanskje. Da vil jo barnet bli kjent med farmor også og du trenger ikke være tilstede..

 

På samme måte som du synes det er vanskelig at mannen din reiser til henne, synes sikkert hun at det er vanskelig at barnet er hos dere alene. "Kjernefamilien" deres truer jo hennes mammarolle litt også, samtidig som det er veldig vanskelig å levere fra seg et ammende spedbarn, ingen kan forlange det av en nybakt mor.

 

Du må nok bare være litt rund i kantene dette første året som barnet er baby, det blir lettere når det blir større og kan være hos dere alene.

[Anonym bruker]

15:27

 

Saken her er temmelig spesiell, og barnefaren og kona får nok masse tid på å leke mor og far for dette barnet når barnet er eldre. Det er ikke noe hast for stemor å bli kjent med denne babyen som trenger mammaen og pappaen sin.

Jeg har aldri sendt fra meg babyen min selv om barnefar flytta ut rett etter fødlselen. Ville han ha samvær, fikk han pent komme på besøk. Som man reder ligger man, og dette er IKKE barnemoren sin feil. Hun bestemmer tross alt i denne saken, og det er IKKE hun som har gjort noe galt her.

[-Hengebuksvinet-]

Når barna er så små anbefales korte og hyppige samvær. I starten er det naturlig at samvær foregår hjemme hos mor, etterhvert vil kan hende far ta med ungen på korte trilleturer. Samværet skal da ALLTID skje på barnets premisser.

 

Jeg tror du må jobbe litt mer med deg selv, om du vil ta tilbake denne mannen. Dette barnet er like mye din manns barn som dine barn. Jeg har den største forståelse for at dette er vanskelig for deg, men husk at barnet er den eneste som er helt uskyldig oppe i dette. Klarer du å være raus her, tror jeg du vil få mye igjen for det. Og dessverre er det eneste måten å få familielivet til å fungere på en god måte, når ting først er blitt som de er.

 

Lykke til . Et stebarn kan i mange tilfeller bli en bonus, og prøv å huske at dette skjedde mens du og mannen var separert. Moren til barnet har ikke gjort noe galt, og sannsynligvis er dette veldig vanskelig for henne også. Aller helst ville hun nok sluppet å forholde seg til dere, men må gjøre det beste ut av det med tanke på barnet.

 

(Har en mistanke om at situasjonen din ikke er reell, men inspirert av et annet innlegg her. Uansett, du får et seriøst svar av meg).

[Anonym bruker]

Uansett så blir dette med samvær at hun er med så kun den tiden hun fullammer. Men synes at pappen kunne fått hatt babyen kansje 2 timer for seg selv.... Men så fort babyen begynner med fast føde og amming blir mindre og mindre så trenger ikke hun lenger og være tilstede unner samvær.

 

Så jeg anbefaler dere til og ha hun og babyen så ofte som mulig hos dere så dere blir godt kjent med babyen for da vil det ikke bli noe problemer senere med at mor kommer og sier at barnet ikke er trygg på du/dere...Og pappen burde få igjennom så mye samvær som mulig med tiden.

 

Har selv en kompis som har fått unge med ei som stiller seg veldig vanskelig, Han fikk beskjed om og komme på alt samvær moren foreslo og mase om mer så lenge babyen var så liten... men dette var et kvinnfolk som helst ville ha barn og så sitte alene med det.. Men den dag idag nå når ungen er blitt 14 mnd så har han samvær annen hver helg torsdag til søndag og andre uken når han ikke er helga har han tirsdag og torsdag...

[Gjest ->>-]

Overfor hans barn og barnets mor? Du har ingen rettigheter.

 

Det er opp til deg å vurdere hvordan du vil forholde deg til din mann, men du har ikke juridisk sett noe som helst med dette barnet å gjøre. Verken i forhold til samværsavtaler, kontakt med barnets mor etc.

 

At mor ikke ønsker å sende et to måneder gammelt barn bort for samvær, har jeg full forståelse for. Samtidig er det lett å forstå at du ikke vil at din mann tilbringer mer enn nødvendig med tid sammen med denne kvinnen.

 

Kan det være et alternativ at samvær skjer hos noen hun har tillit til, men som ikke er henne? Enten at dere får hjelp fra helsestasjon, familievernkontor e.l., eller at f.eks hennes mor (altså barnets mormor) er til stede ved samvær med far - og ikke moren selv? Mor tar seg en spasertur, mens mormor kommer til henne og er der med barnet mens far kommer på besøk?

 

Anbefalt samværsopplegg for så små babyer er hyppige og korte besøk i trygge omgivelser. Etter hvert som barnet nærmer seg året vil det være mer aktuelt at far har det på f.eks dagsbesøk og senere overnattinger.

 

Er kommunikasjonen vanskelig, bør den foregå hos familievernkontoret. Ikke nødvendigvis med deg til stede samtidig med barnets mor.

[Anonym bruker]

Med unntak av at babyen i dette tilfellet er to måneder så minner dette veldig om problematikken i innlegget "Hvordan kan jeg stoppe henne?" Det innlegget er skrevet fra den andre kvinnens ståsted, men dette kan vel ikke være en tilfeldighet?

 

Og nei, en ugift stemor har null rettigheter om ikke det foreligger en rettsavgjørelse ang. dette.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forstår at det er vondt og ha henne i hus. hva med at dere har smvær på en kafe med mor til stedet eller lignende?

 

i starten blir det slik at mor må være med om hun selv ikke ønsker annet. og personlig så vet jeg at mas og trussler bare gjorde meg mer redd for å sende han avgårde alene.

 

det går lettere etter vært, for da trenger dere ikke å ha samvær med mor til stedet, og blir livet langt bedre. hold ut til da og spis kameler. det er ikke så mye annet dere får gjort.

 

jo fortere ting roer seg, jo fortere stoler mor på dere og jo fortere blir livet deres normalt uten å ha henne til stedet ut over henting og bringing..

 

det er ihvertfall min erfaring

[Anonym bruker]

Dette må da jammmen være et troll som ble inspirert avvdet andre innlegget her.

 

Uansett, stemor har ingen juridiske rettigheter ovenfor barnet eller barnets mor. Det er mor og far sammen som avtaler samværet - ikke via mail fra stemor!!

 

Når det er sagt, så ser jeg faktisk ikke helt hvorfor far ikke kan ha barnet alene noen timer på faste dager. Dersom mor og far hadde bodd sammen, var det vel ingen som ville stusset over at et far gikk tur alene med babyen sin, eller hadde barnet alene mens mor gikk seg en utr/handlet/sov etc.

[Anonym bruker]

Må bare spørre deg?

hadde du sendt fra deg barnet ditt til en fremmed når barnet var 2 måneder gammelt?

 

skjønner at dere prøver å bygge opp en familie, men det er vel strengt tatt viktigst at mor og far blir kjent med barnet i starten, strengt tatt har du ikke krav på noen ting, du har selv tatt valget om å prøve å bygge opp en familie med en mann du visste hadde laget barn med en annen, dette burde du tatt med i betraktningen når du bestemte deg for å ta han tilbake,

min mening er at du enten får finne deg i at moren tar med barnet sitt til dere og er der selv også eller at mor, far og barnet eventuellt møtes på nøytral grunn, jeg synes at om Mor går med på å ha samvær hjemme hos dere er hun samarbeidsvillig, samvær bør være noe hun å far blir enige om, far bør kanskje derimot prøve å gjøre det slik at det passer best for hele sin familie inkludert deg.

Kanskje du skulle ha tenkt litt mer før du tok han tilbake?

 

[Anonym bruker]

Vil anta det er vanskelig å fastsette tid på forhånd for et kort samvær med 2 mnd gammelt barn. Samværet kan likså godt ende med skriking, sutring, soving eller driting, og ikke munter lek som faren gjerne har forestilt seg.

[Anonym bruker]

Hvem er det som snakker om å sende barnet til en fremmed??

det er jo snakk om å levere barnet til FAR for samvære. At fars kone også er i samme hus er vel gangke naturlg, og hun kan knapt kallse fremmed. I såflal måtte jo også mors familie og omgangskrets kalles fremmede for barnet og burde holde sge langt unna???

[:::) Frøken Velferdsrett]

far er jo i dette tilfellet en fremmed for både barnet og mor. han har jo aldri bodd med babyen som jo er bitte liten.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis mannen din hadde fortsatt å være sammen med denne kvinnen som han nå har fått barn med. Hadde du gått med på at hun skulle tatt over all kommunikasjon mellom dere og sendt deg mail om når han evt kunne ha barna deres osv. Så klart ikke, dette hadde du ville ordnet med mannen din selv.

 

noen ganger må du se ting i perspektiv. Du hadde nok ikke hatt lyst til å sende bort en nesten nyfødt baby til bf og hans nye kjæreste. Det blir som noen sa over her: I dette tilfellet må du nok svelge noen kameler og la barnefar ordne opp i det der selv. Så klart kan jo du si deg uenig eller enig, men jeg mener at dette må de ordne opp i sammen.

[Anonym bruker]

Man er jo ikke fremmed selv om ikke bor med barnet. Igjen; det betyr jo at også mors familie og omgangskrets er å regne som fremmede for barnet.

 

Om en person er fremmed eller ikke, handler jo om hvor ofte man ser barnet. Og med så små barn må jo mor og far samme sørge for at det foregår korte og hyppige samvær - gjerne flere dager i uka!

[Anonym bruker]

I tillegg finnes det flust av fedre som virkelig bor sammen med barna men som aldeles ikke ser de hver dag:)

[Anonym bruker]

Du har ikke rett til å bestemme at mor ikke får lov til å amme, og bestemme at hun må pumpe så DU kan flaskemate. Dette er ikke ditt barn og dette avgjør ikke du. Du har ingen rett til å nekte faren å besøke sin baby. Du har ingen rett til å blande deg inn i samværsordningen, det er det far og mor som skal gjøre. Få nesa di ut av andres saker! Dette her er tøvete, overkontrollerende og du oppfører deg direkte ufyselig om du skal nekte barnets foreldre å lage avtaler. Mitt råd til mannen er å gå fra deg så han får en sjans til å ordne opp i forhold til babyen sin selv!

[Anonym bruker]

Men det er faktisk synd på HI. Egentlig burde mannen foreslått at han kunne flaskemate barnet. Pleier å ende opp med at det er stemora som steller til maten.

[lady2011]

dette er hennes mann hun snakker om, han fikk en mens de var separert...jo hun har mye hun skulle ha sagt!!! det er hun som bor i det huset og prøver å få ting til å fungere med sin mann igjen...hennes mann kan ikke planlegge noen ting over hodet hennes, for det er til syvende og sist hun som eventuelt tar brorparten av ansvaret for det barnet når det blir eldre, takk dette vet jeg, er selv stemor til 2 barn, og jeg har sagt klart i fra, at er det noe utenom det vanlige skal jeg konfereres med dette før planer blir lagt. det er jeg som tar meste av ansvaret for de 2, og når de planlegger over mitt hodet går det utover meg, akkuratt som med henne!!! mitt råd vil egentlig være motsatt, skal du virkelig sette ditt liv på pause forde han hadde en romanse i seperasjonen...nei kjære deg dette blir ikke rett uansett!!! det blir ikke rett for deg, men all ære for at du prøver =) =)