Dere hysteriske øko-mammaer med sukkerangst...

[Anonym bruker]

Må bare fortelle om min stebror. Han har aldri fått lov til å spise godteri eller usunn mat. Eller kjøtt..

Han er livredd for godteri for tror moren hans ha sagt at man dør om man spiser det eller noe. han sitter der bare som en tulling i bursdager fordi han ikke tør å spise noe fordi moren hans nekter han det.

Er skikkelig synd på gutten. Er jo helt utenfor..

Er det virkelig så farlig å ta seg et kakestykke innimellom?

[Lemonia]

Virker som om mange tror man er mer sunn om man _aldri_ spiser sukkerholdig mat enn om man spiser det med måte. Jeg har tro på den gyldne middelvei. Alle kan kose seg med kaker på bursdag og lørdagsgodt, spise prim og brunost på brødskiva, få yoghurt og frukt hver dag og likevel være sunn. Jeg synes det blir veldig misforstått å totalt unngå enkelte matvarer.

[Gjest Antarctica]

Det er baaaaaare tull!

Nå har jeg vært stemor i 5 år for to barn som spiser sukker hver dag, og som er skrekkelig overvektige, og som bl a drikker drikkeyoghurt som tørstedrikk i stedet for vann. Ingen er mer hysteriske enn dem på lørdag og livredde for å gå glipp av en godterasjon, selv om de eter søte kjeks som fast bil-niste på alle turer som varer over 5 minutt (dvs alle turere de tar, ettersom de bor 10 min fra byen).

 

Mine unger, derimot, er ikke oppdratt til at alt skal smake søtt, de liker alle mulige smaker. De kan glemme at det er lørdag (en lang periode fikk eldstegutten bare godt annenhver lørdag, for da var stesøsknene her og hylte seg hese etter sukker ;-)) og hvis de mot formodning får lørdagsgodt er det 1 (en) Dumle-kjærlighet til tv-stunden. Og det er de fornøyde med. Min egen sønn er det eneste barnet på 4 år som jeg har sett avslutte måltidet midt i et kakestykke med replikken "jeg er mett" da han var i bursdag, og den eneste ungen jeg kjenner som har svart "nei jeg trenger ikke" da mora mi prøvde å trøste han med sjokolade en gang han var lei seg og fornærma.

 

Og DET, min damer, er kjernen, for det er noe de ikke trenger. Vi selv personlig, har kanskje sånne preferanser, og syns det hjelper med godis når vi er triste. Men barn vet mye om hva de vil ha, men lite om hva de trenger, som Jesper Juul sier.

[Anonym bruker]

Men da er det jo ikke selve matvaren, men din mors følelser omkring dem som er viktig i det du forteller om din utvikling. Å "lade" mat med følelser (enten det er overdreven nytelse, i form av "NÅ koser vi oss jammen, dere!!!!" eller skam og skrekk) gir ALLTID spiseforstyrrelser, men det trenger jo ikke bli tvangsspising som hos deg, det kan jo bli anoreksi eller hvilken som helst annen.

[Anonym bruker]

Ja, jeg blir også helt svett av det der sukker-hysteriet. Jeg er ikke redd for at ungene min skal få sukker i seg, det som bekymrer meg er tennene, og det er der moderasjonen begynner.

 

For det første, er det noe unger liker, så er det søtt. Søtt, søtt søtt. Det er umulig og bare skulle fore dem med mat totalt uten sukker. Og er det virkelig noen som er hysteriske med brunost??? hallo????

 

Nei, barna mine får litt sukker på havregrøten, de får joghurt, de får saft av og til, til og med brus i helgene, de får syltetøy, prim og brunost på skiva, de får sukker på pannekakene, de får spise kake i barnehagen og is ganske ofte når det er varmt. I tillegg får barne mine sunn og variert mat, masse fisk. Jeg baker brødene selv, og de vil jeg påstå er mye sunnere enn kjøpbrød tilsatt farge.

 

Anyway, å sette friske unger på diett når de har passert to år er fullstendig meningsløst spør du meg. Det vanskeliggjør hverdagen, og det har jeg hverken tid eller kapasitet og følge opp.

[Anonym bruker]

Jeg har litt holdningen at "det han ikke vet, har han ikke vondt av" med tanke på sukker. Så jeg har ikke introdusert han for sukker, men han fant jo etterhvert klar over at det var noe som het kake og som smakte godt

 

På den hysteriske siden kan jeg fortelle at hans første påske-egg (da han var nærmere 2 år) besto av det han syntes var aller best på den tiden: rosiner og havrefras! Det var ikke fordi jeg ikke unnet han noe bedre i påske-egget, men at det var det han var mest glad i på den tiden. Året etter ble jeg dritt lei godterimaset til lillegutt etter å ha feiret påskeuka med en et eldre søskenbarn - en skikkelig "sukker-unge" som hadde smågodt og sjokolade på lur hele påskeuka...Foreldrene til denne ungen sliter med å få i henne mat, men det er vel kanskje ikke så rart hun aldri er sulten når det hele tiden fores med godteri...

 

Nok om det. Jeg vokste opp med lite godteri, kun i helgene osv. Sjelden brus. Resultatet er at jeg ikke er veldig opptatt av godteri o.l i voksen alder, mens min bror som er vokst opp under samme forhold ikke får i seg nok. Han drikker brus hver dag og kan ikke få nok av sjokolade og potetgull.

 

Jeg er absolutt ikke imot sukker,men jeg er mer opptatt av å få i meg sunne ting. Derfor synes jeg det er greit at gutten spiser sukker, men jeg synes det er viktigere at han faktisk får i seg mat og sunne ting. Mulig det er selvmotsigende, men han får spise yoghurten sin hver dag i barnehagen fordi han er glad i det og fordi jeg mener yoghurt inneholder gode ting også.

 

Men - hva med alle e-stoffer og annen dritt vi putter i dem? Det var noe jeg tenkte på da jeg serverte smørkrem med konditorfarge på muffinsen. De så gode ut og smakte godt, men kunne vel funnet på noe annet for å farge dem?

 

 

[Anonym bruker]

Det finnes en vei som heter: Den gyldne middelvei.

[Anonym bruker]

Vel, de fleste av de hysteriske økomammane (som de blir kalt her på BIM) har jo nettopp snakket om tiden før toårsdagen? det er jo der bestemødrene (i alle fall i en tråd her) har kommet inn og snikforet ungene med kliss og klass, sånn ca ved 7 måneders alder. Man er ikke hysterisk fordi om man syns en 7 mnd gammel baby kan leve av de måltidene mor og far serverer, uten "kosttilskudd" fra mormor i form av kjeks, pommes frites og is!

[Anonym bruker]

Sjokkerende lesning. Er det mulig og bli forbanna på noe sånt? Jeg tror disse foreldrene må ha personlige problemer og ha et stort behov for å få kontroll på eget liv gjennom gestapo-kostholdsresgime til poden...

[Anonym bruker]

Min datter blir aldri nektet kake eller annet godt dersom det står fremme. Men hun er da ikke overvektig eller usunn på noen måter. Hun takker også for maten/kaken dersom hun ikke vil ha mere.

[Anonym bruker]

På avdelingen til ungen vår er det ni barn, dvs kake ni ganger på et helt år. Det er da ikke noe å skrike høyt for??

[Anonym bruker]

Det har de faktisk i senere tid konkludert med er mer arv enn miljø. Barn av røykere blir ikke nødvendigvis røykere fordi foreldrene røyker, men fordi de tiltrekkes samme type mennesker sm foreldrene gjør.(som da gjerne også røyker)

 

Jeg tror det har mye med arv å gjøre. Jeg er en "godterompe" - det er ikke foreldrene mine, men det var bestefaren min..

Foreldrene mine er tynne.. Jeg er not so much;)

[Anonym bruker]

Noen konditorfarger er helt naturlige. F eks den grønne, den er bare klorofyll - det samme som gjør brokkolien grønn!

[Anonym bruker]

Vil bare rette på endel over her som sier barn trenger sukker og fett. Ja barn trenger fett. Det er ikke rett med alle lettproduktene til barn. Barn skal ha fett. Men man TRENGER ikke sukker. Man trenger Karbohydrater. Sukker er overhodet ikke viktig. Men karbohydrater i form av frukt, grønnsaker og korn er bra. Men man TRENGER ikke sukker.

 

Det er en forskjell på de to. Inntak av sukkervarer gjør faktisk at kroppen trenger mere vitaminer og mineraler. Og en kropp i vekst trenger mye vitaminer og mineraler. Og i tillegg så spiser ofte de som spiser sukkervarer mindre av andre matvarer, enten fordi sukkervarene tar en stor del av plassen i magen, eller fordi det ødelegger matlysten.

 

Bare fakta dette, ikke min mening.

[Anonym bruker]

Helt sant.

 

Og at unger som får lite sukker blir sukkergale når de er gjest andre steder er i alle fall vrøvl. Sukkerhunger er selvforsterkende, som alkoholisme. Jeg har selv sett broren til svigerinna mi bli "avvent" fra sukker, dvs ikke få i seg sukker på et år - og deretter drikke en halvliter brus. Han var som en tørrlagt alkis som får tenning.

 

Noe som en del mennesker ikke husker på, er også at spebarnet/småbarnet som er under 2 år ikke har nyrekapasitet til å prosessere store mengder raffinert sukker. Og for en liten en er f eks 1/2 ts sukker mye! (Se på Litago-begeret, og tenk deg om en gang til.)