Han vil ikke ha barnet =(

[lady2011]

Tusentakk Tempesta. jeg blir provosert over meg selv, føler meg svak som ikke bare pakker å drar. jeg sitter nå alene i stua, han har låst seg inn på ett annet rom og vil ikke ha noe med meg å gjøre. muligens fordi jeg er ett hormonellt monster nå, men å rope det er slutt å låse døra??? guuud jeg må være dum??? !!!

[Gjest anouschka with Love]

Hei Lady2010!

 

Jeg er i en lignende situasjon. Vi har vært sammen i 17 mnd, skulle kjøpe hus sammen nå i sommer. Nå er jeg gravid i uke 11.5 men han har ikke gitt seg med presset sitt .Jeg flyttet ikke til han, avlyste alle visninger på huset mitt, kansellerte salget for den siden han har vist meg, den har vært skremmende umoden.

Jeg har to barn fra før, en med Asperger Syndrom. Han har, etter jeg ble gravid reist på sykehuset alene for å fortelle ting om meg som ikke stemmer med virkeligheten. Bla har han sagt at sønnen min ikke har det men er et resultat av dårlige foreldre. Jeg føler meg krenket, ydmyket i en sårbar situasjon, fordi jeg, kjæresten hans ble gravid etter at spiralen støtet seg ut og ikke kan ta abort. For meg er det ikke et valg.

Han har behandlet meg som dritt, med stygge ord, forvrengt sannhet blant andre. Han er snart 40 år og sier jeg er den slemmeste og mest egoistiske han har møtt.

Hva gikk galt?

 

Vi var i et forhold, han truet med å gå siden jeg ikke tok abort. Som kvinne så er det en smertefull handling, et overgrep mot en kvinnes kropp og sitt barns liv!

Og jeg er slem fordi jeg er fruktbar?

Jeg sa heller til han, "om du tvinger meg, så går jeg!" Og jeg gikk. Helvete var i gang. Nå skal vi på Amathea på mandag i samtale. Han gir seg enda ikke etter at jeg har fortalt at familie og venner støtter meg. Jeg har 1/2 uke igjen...Og presset er enormt. Fra før har han en sønn på 8 år, 50/50.

Jeg tror ikke sånne menn er noe å ha i fremtiden -sorry meg. Det vil oppstå kriser i et liv, og det må de kunne takle uten å true andre. Menn som oppfører seg sånn at de må dominere de tror jeg har svært dårlig selvtillit. Hadde de hatt kontakt med seg selv og egne følelser så tror jeg aldri en mann ville gjort noe sånt noe.

Klem

PS: jeg har skrevet på Provosert abort debatten. Bla. "Sosionomen ringte meg å ba meg ta abort."

Så langt kan en mann gå i sin kamp mot barnet. Dette er mitt barn nummer tre. Etter det steriliserer jeg meg. Jeg orker ikke å oppleve dette en gang til. Det har vært traumatisk.

 

Stor klem! PS. Vær glad i deg selv!!!

[Fru.Antonsen]

Når han kommer med slike trussler så tolker jeg det først og fremst som at han ikke er ordentlig glad i deg for hvis du betyr noe for han så tar støtter han dette også om det så var planlagt eller ikke.

Jeg kan forstå at han er redd for å sitte med barn med ei til hvis det skjærer seg mellom dere men oppfører han seg sånn er han ikke verdt det. Uansett må han betale farsbidrag og ha tilsynsrett/samværsrett med barnet dere får også å hvis han da vil det alene er jo det hans eget valg!

 

Personlig ville jeg ikke hatt en slik kjæreste og for barnet sin del er det viktig at det føler seg velkommen og ønsket til denne verden. Og om du da blir der og velger likevel å beholde så kan du i verste tilfelle risikere at du sitter med alt ansvaret og arbeidet selv også.

 

Jeg ville valgt uansett å gått fra han og startet på nytt for meg selv, jeg vet ikke hvilke verdier du verdsetter men jeg ville ikke hatt det sånn. Jeg vil ikke oppdra barn alene heller men uansett ville jeg gått fra han.

Men ja jeg skjønner dette er en tung situasjon å være i for samme hva du velger blir det litt feil

[Gjest anouschka with Love]

Hei JennyS.

Vet ikke hvem du hentydet til jeg. Min kjæreste truet begge sine to ekser før meg med abort, ellers måtte de flytte. Dette fortalte han etter jeg var gravid. Hans sønn er et resultat av tre graviditeteter hvor hun måtte ta abort de to første gangene.

 

Glad i? Jeg tror ikke disse mennene elsker seg selv engang. Små, livredde guttunger inni seg som har behov for å true, kontrollere og dominere i et forhold.

Min (eks)kjæreste vil ta seg av barnet -det har han sagt. Og han er glad i barn. Han har tatt seg godt av mine to, så det er ikke hans issue. Men jeg ser en livredd gutt som har kommet frem. Desperat så prøver han sine siste knep før det har gått 12 uker. Det som er synd er at han ikke tenker på hva det gjør for senere. Skulle han angre seg så er det ikke lett å glemme sånne svik når så mye er sagt i affekt.

Jeg synes det er enkelt å si "er ikke nok glad i". Tror du disse mennene har det bra med seg selv?

Til og med min sønn på 13 år med Asperger er mer oppegående enn min (eks)kjæreste. Det er jeg stolt av at han har holdninger og verdier som en fremtidsmann, ikke urgamle holdninger fra 1950....

 

 

 

[blebla]

Uff jeg syns dette bare er trist å lese.

Jeg syns jo ikke at man kan velge bort et barn i magen, drepe et barn fordi en dust av en mann du har ikke vil akuratt nå. Om bare noen uker vil du kjenne at den sparker og lever inni der. Det er jo bare det støsrte i hele verden og du vurderer å høre på han der tullingen? Jeg blir så lei meg!

Tenk om du velger bort barnet ditt for han, også blir det slutt. Da får du alldri tilbake den lille du har i magen din nå. Den lille som lever akkuratt nå.

Det er ikke meningen å virke krass. Eller kanskje litt. hehe... Men jeg blir alltid veldig engasjert når jeg leser om abort. Hvertfall når du som mor egentlig har lyst til å beholde. Da er det jo bare å beholde.

 

Jeg ønsker deg lykke til.

[Mrs.C]

Skjønner tanken om å "begynne helt på nytt" er skremmende. men .. - det vil jeg anta at du må uansett. enig med andre her at hvis du tar abort fordi han vil det, så vil du aldri tilgi han og du ender med å flytte uansett. mer smertefullt. eller om du blir alenemamma og får all støtte du trenger fra nav. hvis d er din største bekymring så rådet jeg deg til å dra på nav og få all info du trenger! så letter det litt for deg. tenk deg: hva blir best for DEG ? om han virkelig er glad i deg så vil hann komme seg etterhvert og ende opp med å stille opp, hvis ikke - hva sitter du igjen med da? en mann som ikke vil stille opp og presser deg til abort.. ble gravid for 3 år siden jeg å, men tok meg nå 3 år før jeg ble det igjen..

[lady2011]

jeg skal til legen i morgen, skal da ta rådet ditt/deres å gå til nav å høre egentlig åssen jeg kan komme til å få d. sånn som det ligger ann, lener jeg mest mot abort nå, kanskje jeg er svak, men jeg elsker han bra høyt, når jeg fjerner ungen våres for ham. vi har pratet rolig idag, å han sier han så klart er lei seg for aborten han og, men at rett og slett ikke klarer en unge nå. Jeg vet ikke om han sier det meste av desperasjon nå, men jeg må prøve å stole på han forde om det er svært vanskelig akkuratt nå. han sier han drømte om meg i natt (der han hadde låst seg inn) da hadde jeg fått en liten kulemage og lå i senga med sexy undertøy, å han har vært på meg i hele dag, for han vil ha seg en beta....han er litt rar, han drømmer om meg slik, og blir halv gæren etter meg, men å beholde den lille er ikke snakk om....kan dere forstå det??? jeg skjønner ikke åssen hue hans fungerer for tiden.

jeg vil jo ha barn, har jo drømt om ungen, at jeg holder (han) er bare en følelse jeg har, det er en gutt 100%.

på den ene eller andre måten ser ting umulig ut, jeg trives ikke i min rolle som overkjørt stemor, og føler meg dypt sviktet over hans reaksjon ang situasjonen våres, før vi fant ut om graviditeten elsket han meg over alt, så fant vi det ut, og jeg ble som svartedauen sjøl. nei, uansett blirikke dette rett, verken abort eller ikke abort.

 

tusen hjertlig takk for alle svar her inne, takk for at dere bryr dere. det er så godt å få skrevet ned sine tanker her inne og få så mye godt tilbake =)

 

klemmer til dere alle fra lady2011

[soleia]

Huff, vert berre meir og meir provosert over denne "mannen" jo meir du skriv. Han høyrest ikkje mykje vaksen ut, og eg får vondt i magen av å tenkje på den situasjonen du er i. Det skin jo igjennom alle innlegga dine at du ynskjer deg denne babyen. Det er verkeleg eit "kjærleiksoffer" han bed deg om å gjere, dersom det er mot din vilje å ta abort. Korleis trur du det vert for deg å leve vidare saman med han etter dette?

Kan det vere ein ide for deg/dykk å snakke med Amathea før de tek noko avgjerd?

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Ynskjer deg lukke til, same kva DU bestemmer deg for å gjere.

 

 

 

 

 

 

[Traveltobarnsmor!]

Hei.

 

Føler veldig med deg, håper det ordner seg for dere.

 

Han har opplevd at et forhold med barn ryker før, så han ser gjerne dette på en annen måte.

 

Selv har eg også opplevd at blant annet dårlig økonomi kan ødelegge forholdet når barnet kommer. Heldigvis fant vi tilbake til hverandre, men eg ser jo hva vi burde gjort annerledes. Vi planla graviditet så abort var aldri et tema, men selv om eg trodde eg var forberedt fikk eg meg en midt på tryne for å si det sånn...

 

Han foreslår at dere sikrer økonomien, du gjør deg ferdig med skolen...

Men forstår deg også, ikke lett å ta et slikt valg. Tjener han godt? Kan dere leve på hans inntekt alene? Du får vel noe i fødselspenger? Dersom du tar lån i lånekassen mener eg at du har rett på litt fødselspenger der?

 

Synes du gjør en kjempejobb med barna hans

 

Masse lykke til!

 

 

[Ster IL]

Skjønner at du føler deg sviktet, men vær snill å ikke svikt babyen din.

Kontakt Amathea, har vært der selv de er gode å ha.

[Linnymor_87]

ikke ta abort for hans skyld.. det er din kropp...

jeg husker når jeg fant ut at jeg var gravid første gangen.. jeg gikk i læra, og det gjorde han også.. jeg hadde bare et par mnd igjen av min læretid men han hadde litt over et år... han fikk litt sjokk når jeg fortalte han at jeg var gravid, men så sa jeg at en abort kom ikke på tale for vi hadde jo snakka om å få barn, det bare skjedde litt tidligere enn vi hadde tenkt.. så da sa han til meg at han var veldig usikker på om han var klar (jeg var 20 og han var 19), men om jeg ville beholde det skulle han gjøre alt han kunne for at jeg og barnet fikk det bra. Han tok til og med en ekstrajobb på en bensinstasjon ved siden av lærling jobben sin da vi merka at det ble litt snaut med penger..

vi er fortsatt sammen og venter nå nr 2..

 

jeg veit at min historie er helt i andre enden av skalaen enn din, men poenget mitt er at det finnes mye bedre menn der ute enn han du har, unnskyld at jeg sier det sånn for jeg skjønner jo at du elsker han, men ærlig talt.... han trenger virkelig å vokse opp...

 

uansett hva du velger å gjøre: lykke til videre..

[abccba]

Jeg måtte ta samme valget for noen år siden..Han jeg var sammen med sa rett ut at han ikke ville ha babyen og at jeg måtte velge mellom ham eller baby.Jeg valgte bort begge to.Har selvfølgelig hatt mine kvaler i ettertid,en del av meg gikk i stykker den dagen...men valget et tatt,og jeg står fortsatt for det.

 

Masse lykke til,unner ingen å være i din situasjon...

[Sadie *Mamman til Johanne*]

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for. Jeg syns jeg kan lese av innleggene dine at du egentlig gjerne vil beholde barnet ditt og derfor håper jeg du gjør det. Håper du kan få til å gjøre det du selv ønsker for deg selv og ditt barn. Som det blir sagt her - hvis samboeren din virkelig elsker deg vil han støtte deg og babyen når den kommer, og hvis ikke, kommer du til å klare deg alene med hjelp fra familie og nav og andre som kan stille opp!

Lykke til uansett!! Det er ditt liv, din kropp og ditt valg!

[lady2011]

jeg betemmte meg for å beholde, gikk til gyn, babyn min var død =( sambo gjor det slutt samme dag (i går) sier idag han vil prøve å få det til å funke...psykotisk er han og jeg underkua, så her sitter jeg.....ber om all driten sjøl.... savner å ha lillingen min i magen=( jeg hadde virkelig bynnt å glede meg, funnet navn hvis det passet og var gutt...Robin... er så trist nå at jeg går rundt meg sjøl....jeg var forberedt på å være alene, ville heller være alene med en baby...gud jeg savner den lille =( men takk for all støtte her inne =)

[Gjest Antarctica]

Å kjære, dette var virkelig bare, bare trist.

 

Det eneste du sitter igjen med nå er en ekkel, uønsket viten om hvem din samboer kan være når han viser sin verste side...

 

Kanskje du skal lete etter en mann som er voksnere, snillere, og som kan ha mer aktelse for deg?

[Miss Snow]

Huff, kjære deg! Dette var trist! Og det er igrunn bare trist hvordan samboeren din har vist sinne "sanne farger" under hele prosessen.

 

Håper du har det okei etter omstendighetene. Om du har ferie kan du kanskje dra vekk til noen venner eller til familie en liten stund? Få det hele litt på avstand og finne ut om du virkelig vil tilbringe livet ditt sammen med samboeren din. Om du ikke har mulighet til å reise vekk, så kan du kanskje ta deg en tur til legen og få hjelp til å finne noen du kan snakke med om dette. Bearbeiding er viktig!

 

Lykke, lykke til videre!

[lady2011]

jeg må nok reise bort ja....er helt nummen i meg.....han har vell vist sine sanne farger, nå sier han at han ikke elsker meg heller, hvorfor vil han prøve da...hjelpe ikke bare være glad i hverandre. men jeg tenker mest på min lille, men d er jeg alene om.

 

det må bare være noen der ute, som vil virkelig elske meg og ikke behandle meg slik her....jeg føler jeg har ingenting lenger...vit jeg har alltid klart meg....men etter at min mor også døde, så føler jeg at jeg mister absoulut alt nå......vil ikke miste flere, og er klar for å kjempe med nebb og klør for den lille smula jeg har igjen...hvis d er noe??? F... å, jeg er så sint...dette er urettferdig, jeg har vært usikker, men d er pga typen min.... jeg føler d er min feil...jeg tok livet av babyn min, med allt stress, sinne, sorg....

 

jeg skulle ønske jeg tok alt mer med ro, kanskje hvis jeg gjorde d, så hadde jeg hatt mer og gi til den lille i meg og.

men jeg SKAL klare meg....d har jeg alltid gjort, og skal ikke slutte med d nå. men gudene skal vite at jeg føler meg tom, jeg var 2, men nå 1....

[MyLittlePony]

Jeg hadde ikke kunnet stole på en slik fyr igjen jeg...aldri! Og han oppfører seg jo veldig dårlig mot deg...dumper deg etter en slik beskjed fra legen?! Helt på trynet...og ikke minst dette vingle greiene med at han vil prøve mer og ikke prøve meg og elsker deg og ikke elsker deg og tenner på deg og ikke...herregud... Anbefaler deg sterkt å komme deg vett :-) Finn deg en som ser deg for den du er og tar vare på deg :-)

[Gjest]

Det jeg undrer meg over er hvorfr noen damer lager unger med menn de på forhånd har observert ikke tar seg godt nok av barn fra tidligere forhold....

 

Snakk med legen din og få veiledning. Du klarer deg fint uten denne dusten! Synes synd på deg, men er ikke i tvil om at du klarer å skaffe deg både seng og alt annet du trenger uten ham. Du må gjøre det som betyr mest for deg. Tenke deg godt om.... han høres veldig ufølsom og eoistisk ut!

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg synes det er veldig gode råd her, og jeg føler svært med deg!

Likevel er det en ting jeg bare MÅ få fram, tror ikkke noen har skrevet det før, men nå har jeg ikke lest absolutt alle svarene du har fått, så jeg kan jo ta feil.

 

Men. Han gir deg ultimatet om å velge mellom babyen eller ham. Vil du virkelig dele livet ditt med noen som behandler deg så hjerteløst og grusomt? Det sier jo alt om ham. Og jeg synes du fortjener så uendelig mye bedre. Uansett hvem du er. INGEN fortjener å bli behandlet på denne måten. Det er mulig han har opplevelser bak seg, som gjør at han oppfører seg sånn, men da må han innse det ( eie problemet) og gjøre noe med det. Det ser det ikke ut som han gjør.

Uansett, som jeg ser det har du valget mellom å miste ham, eller og miste både babyen og ham. Jeg har vært alenemor i mange år, og jeg har også gått skole samtidig.

Det er beintøft vennen. Både fysisk, psykisk og økonomisk.

Du får ikke veldig mye støtte fra NAV. Beklager, men sånn er det bare. Det blir beintøfft!

Men den lille....for meg er det verdt det. ALT slitet. Livet er ikke bare enkelt for noen. Og for atter noen av oss er det ekstra tøft.

Men når barnet ditt kommer hjem med en tegning til deg, når barnet ditt ser opp på deg og sier at du er den beste mamman i hele verden, DA er det verdt alt slitet.

Og ting blir enklere.

Har du ingen i familien eller slekta di du kan snakke med. Som vil støtte deg? Snakk med dem. Du har flyttet før, og du kan flytte igjen. Støtte og hjelp fra familie og slekt er alfa omega, spesielt mens du går skole. Men med hjelp, greier du dette. Selv om du kanskje ikke kan ta med barnet ditt på ferie de første årene.

Og du.....en dag finner du en mann vet du. En mann som behandler deg med respekt. Og hvis ikke, vel....så er det vel bedre å være alene-med eller uten barn!?

 

Lykke til kjære deg. Jeg føler med deg. Og støtter deg uansett hva du velger. Men jeg synes du fortjener en bedre mann!

STOR klem fra meg

[Gjest]

Må sitt litt til

Du går på omskolering sier du. Betyr det at du har arbeidsavklaringspenger? Vit at du uansett har krav på noe som heter rehabiliteringspenger. Du har krav på det i 3 år, men kan få det forlenget til barnet begynner på skolen, så lenge du er under utdanning, og den samlede inntekten din ikke overstiger 3 x G (grunnbeløpet) Hva G er på står på forsiden hos nav.no)

 

Ellers har du krav på;

- dobbel barnetrygd

- utdanningsstønad

- bostøtte

- barnebidrag ( søk bidragsforskudd, så er du garantert et minstebeløp pr mnd uavhengig av om barnefaren betaler eller ikke)

- tilskudd til barnetilsyn.

 

I tillegg kan du søke kommunen om redusert barnehagepris pga lav inntektsgrense.

Som aleneforsørger skal du lignes i skatteklasse 2, noe som gir deg skattemessige fordeler fordi du har langt høyere fradrag.

Du har krav på dobbelt opp med egenmeldingsdager vedrørende sykefravær.

I tillegg vil du også kanskje etter de nye reglene ha krav på foreldrepenger. Dersom du ikke har krav på det, har du krav på engangsstønad ved fødsel. denne ligger idag på ca 30 000 kroner, tror jeg ( denne finner du også på nav.no.)

Og med 30 000 vil du jo komme et godt stykke på vei, med å få innredet en leilighet med det aller nødvendigste.

 

Det finnes muligheter kjære deg. Andre mødre har greid det før deg, det vil også du.

 

Klem igjen fra meg. Tenker mye på deg!