Han vil ikke ha barnet =(

[lady2011]

Jeg er så ulykkelig for tiden og usikker som jeg aldri har vært.

Jeg har en samboer gjennom 1 år, ett kjempe godt forhold egentlig, vi gjør stortsett alt sammen og har det morro sammen. han har 2 barn 50% fra før, og egentlig hadde vi bestemt at vi skulle få barn senere, men så har jeg blitt gravid, å han vil absolutt ikke ha, han sier det er å bringe noe forferdelig inn i hverdagen, ett slit uten side stykke, vi har ikke penger, eller rom og han har ikke energi til det, sier han, han sier at jeg mister ham hvis jeg beholder, men at vi kan prøve om 2 år, når jeg er ferdig på skole og har jobb...jeg vet ikke om jeg tror ham? jeg har stort sett hvert den som har hatt ansvaret for hans unger når de er hos ham, laga de mat, gjort lekser, sendt de på skolen, henta de på skolen, lagt de o.s.v, stort sett det en mor gjør, men i det siste har jeg gått i streik, de er utakknemmlig og bortskjemmte, og jeg bruker min energi på de, når min energi egentlig skulle gått til skole, som jeg og han planla hele tiden før jeg flyttet inn. han krever av meg at jeg skal ta vare på og passe på hans unger, men fjerne min og hans. dette føler jeg så urettferdig, jeg vet jo ikke om jeg er klar til å bli mor, men blir jeg å takle å ta vare på hans unger, være rundt de, se han med de, og ikke minst se han med eksn og unga og vite at dette ville han ikke med meg, nei, meg skulle han gjøre det slutt med.... la meg påpeke at jeg flyttet over halve landet for ham og solgte alle møblene mine for å flytte til ham, beholder jeg, så har jeg ikke en seng å sove i engang. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg kunne veldig trengt noen å diskutere med her inne, for dette er veldig vanskelig.

[MyLittlePony]

Du må finne ut hva DU vil! Ikke ta avgjørelsen basert på hva han vil... Oppsøk gjerne noen profesjonelle som du kan snakke med og som ikke er involvert i dette følelsesmessig..

 

Personlig så hadde nok jeg beholdt barnet og vist ham fingere. Beklager direkte ordbruk, men dette ble jeg skikkelig provosert av å lese! Han kan ikke true med å gå fra deg på den måten der, hva skjer da neste gand dere møter på en utfordring eller ting i livene deres som ikke er helt planlagt?! Skal han da komme med trumfkortet sitt og si "jeg går fra deg om du ikke gjør som jeg vil"...?! Og så skal du bare innrette deg?! Nei, vet du hva...det er ikke slik et forhold skal fungere!

[Pinklady og Amalie]

Enig med Hun over her:) Beklager at jeg ikke har noe annet råd, men mennn som truer med slike ting. de takler jeg ikke altså.

[Miss Snow]

Også enig med de over her. Han forventer at du skal passe på og ordne opp for hans barn, men ikke "få lov" å få et eget? Ønsker du dette barnet - så behold det! Å ta en abort kun fordi han vil det tror jeg kan bli vanskelig å måtte leve med. Selvfølgelig er det ikke optimalt å eventuelt skulle bli alene med en baby, men det klarer du om du ønsker det. Å få barn passer aldri 100 % uansett.

 

Du bestemmer selv hva du vil gjøre. Ikke la han få trumfe igjennom sin mening. Du har allerede flytta langt for å være sammen med han og har mye jobb med hans barn. Da kan han ikke bare bestemme at du skal gjøre det ene eller det andre med graviditeten din.

[Tøvsjura]

Enig med disse over her - Du må ta en avgjørelse utifra det som er riktig for deg og om dette innebærer å ignorere din samboer får det så være.

Ikke la han bestemme over deg for pusher han deg til noe du overhodet ikke vil, vil du komme til å angre og forholdet vil gå i vasken.

 

Ble kanskje litt rotete skrevet, men masse lykke til med avgjørelsen din. Stol på deg selv! :-)

[KristineMed2Sønner<3]

Vil bare ønske deg masse lykke til uansett hva du velger! Du og barnet vil klare dere supert.

[sprellemor]

Han har vel vært med på å lage dette barnet?

Jeg er enig med de over her. Ikke ta abort pga han sier at han kommer til å gå fra deg hvis du ikke gjør det. Antagelig kommer du til å angre på aborten, og det vil lett føre til slutten på forholdet uansett.

Og "hvis jeg ikke får det som jeg vil, blir det slutt"-argumentet er bare så ufattelig barnslig. Og føyer du ham nå, hva blir det neste?

 

Er dette egentlig en mann du vil være sammen med? Som tilsynelatende ikke tar vare på sine egne barn, engang. Det er ikke meningen at du skal ta alt med dem når de er hos dere.

 

Dersom du velger å beholde barnet og forlate ham kommer du helt sikkert til å finne ut av hvordan du skal bo osv. Du må ikke la det at du ikke har møbler veie tungt i abort-vurderingen hvertfall.

 

Lykke til!

[Monique8]

Er så enig med alle de andre her. Sitter selv her alene i uke 28 m barnet til en mann som ga meg samme melding. Da sa jeg enkelt til han at om han trodde at jeg ville ha fortsatt å være med han etter en evt abort som da ville vært tatt pga press fra han, ja da var han virkelig dum. Så ga jeg klar beskjed om at jeg beholdt barnet, og ba han pelle seg ut )

 

I mitt tilfelle, hadde faktisk bf tidligere satt som ultimatum at vi måtte få barn sammen om det skulle bli oss. Men pga at timingen ikke var den optimale forlangte han abort i stedet. Da er det ikke mye støtte å hente hos meg for å si det mildt. Så han får barn slik han ba om, men han har valgt det bort og kuttet all kontakt med oss for alltid.

 

At du ikke har møbler skal du ikke være lei deg for, det gjør bare evt flytting enklere )

Ikke la slike detaljer bestemme, for alt slikt er ting som vil ordne seg. Kjenn på hva du vil, og gå for det uavhengig av hva bf måtte mene.

 

Og sist; jeg støtter streiken din fullt ut. Ikke la deg utnytte. Han har godt av å ta seg av ungene sine selv til en forandring.

[Siamese Hellhound]

Jeg tror at hvis du tar abort uten å egentlig ville det, så kommer du til å få store vanskeligheter med å komme over dette. Dessuten kommer du til å bebreide ham fordi det er han som har fått deg til å gjøre det, og det tror jeg ikke er noen oppskrift for et godt forhold heller...

 

Jeg er ikke imot fri abort eller noe slikt, men når du ikke vil, synes jeg det høres utrolig brutalt ut å skulle presse deg til noe slikt.

 

Håper du finner ut av det, klem til deg!

[Babyluren]

Sånn som du beskriver har jo han det helt topp. Han har fått seg en underkuet hushjelp. Hva vil skje når du får en egen baby å ta deg av? Kanskje han er redd han må ta jobben med de første egne barna selv?...

 

Jeg ville reist.

 

Møbler får du på finn.no til du får bygget opp en økonomi til å evt. kjøpe de du vil ha selv.

 

Lykke til!

[påtjukken]

høres ut på det du skriver at du allerede har bestemt innerst inne at du vil beholde:)

du klarer det om det er det du vil.. alenemødre får mye støtte så møbler får du tak i:)

ikkje la han presse deg til abort for da kommer nok det til å ødelegge forholdet og det blir ingen baby om 2 år..

 

eg sjøl hadde beholdt å heller vært aleine enn å ta abort og ødelegge meg sjøl..

 

masse lykke til..

[lady2011]

Nå har jeg bestilt time til lege ang abort, men er fremdeles veldig usikker om det er dette jeg vil, jeg drømmer om ungen hver natt, så dette er vanskelig. ja, han er ekstremt barnslig til å være en 2 barns far, i går sier han...."jeg har mine", mitt svar var veldig styggt "det driter jeg i" jeg kan ikke tenke på hans unger når jeg går med min lille i magen, det går bare ikke. jeg vil takke for svar her inne, å dere alle sier ting jeg vet innerts inne, og egentlig har jeg mest lyst noen ganger til å løpe ut døra og ikke komme tilbake, men så er det jo det at man er som regel svært glad i den man er sammen med, så jeg prøver (forjeves) til å få han til å se på ting litt anderledes, å få han til å vise ett spor av følelser...noe han ikke har gjort hittil, noen ganger tenker jeg at denne mannen er ikke den snille gode mannen jeg vet han egentlig er og jeg lurer på hvor han er... jeg har fremdeles litt tid, så jeg gir ikke opp riktig enda.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Tror det er viktig for deg å tenke litt igjennom hva som vil skje dersom du tar abort.

Ut fra det du skriver virker det ikke som om du ønsker abort, dersom du da tar abort vil du klandre han og bli bitter eller vil du klare å legge det bak deg og ikke klandre han? Vil forholdet dere imellom blir bra igjen fra ditt synssted?

 

Jeg var sammen med en som ville at vi skulle bli gravide med en gang, når jeg da ble det fikk han panikk og trakk seg unna. Når jeg da snakket med han ville han at jeg skulle ta abort.

Ga han klar beskjed om at det var uaktuelt og at han dermed hadde noen enkle valg.

1. Jeg kunne skrive "far ukjent" og han ville ikke få se hverken barnet eller meg.

2. Han kunne betale farsbidrag og bli helgepappa.

 

Han sa da at dersom jeg valgte å beholde støttet han det og vi skulle være en ordentlig familie.

 

Nå mistet jeg i uke 11, men jeg klarte ikke å glemme hva han hadde sagt så det forholde varte ikke mye lengre. Jeg følte ikke at jeg kunne stole på han etter den episoden og fant ut at det ikke var noen vits i å være sammen med han lengre. Jeg gikk fra han og har ikke angret på det i ettertid.

 

Men som sagt så er det du selv som må føle på dette og bestemme deg for hva du vil og ønsker. Ikke ta en avgjørelse du føler deg presset til.

[lady2011]

jeg vet jeg kommer til å bebreide ham, og bære nag. jeg syns alt er så urettferdig. jeg vil jo innerts inne beholde, jeg tenker at i januar kan jeg bli mamma =) ganske skremmende og tenke på, men samtidig gledelig. men jeg blir da alene....jeg går på omskolering, har ikke penger, ikke noen møbler eller middler til å leie leilighet, jeg kan alltids flytte tilbake der jeg kom fra, vet jeg har en familie som støtter meg...men det er så sårt å tenke på, for jeg vil jo dele alt dette med han jeg bor sammen med, det knuser hjertet mitt. jeg kan starte på skratsj igjen, det er jo egentlig vansklig nok når du er alene, men skal jeg gjøre det nå, må jeg være ekstra sterk, har jo en til å tenke på også... skal til legen på mandag, så jeg har litt tid til å tenke meg om. jeg blir å gjøre det som er rett for meg uansett.

[solskinn1980]

Du bor i Norge og kommer aldri til å sulte. NAV hjelper deg økonomisk.

[mamma.for.2♡]

Jeg sier meg kjempe enig med My little pony!

En slik avgjørelse skal ikke gjøres grunnet press fra noen andre. Tenk ut hva dine følelser over dette er, og snakk evt. med legen din eller noen andre hvis du skulle trenge råd...

 

Uansett hva du skulle bestemme deg for... ønsker jeg deg lykke til!

[mamma.for.2♡]

Fortalte samboeren min om dilemaet ditt. Og han ble kjempe provosert over typen din... Hans råd til deg er å gjøre hva du ønsker og føler er riktig for deg. Forholdet ditt vil uansett ryke til h..... hvis du gjør det han ønsker uten å ønske det selv, for du vil som du sier bebreide han og bære nag. Da er forholdet deres dømt der allerede, dessverre...

 

Dere har klart å havne i en kjedelig situasjon, som dessverre gir ganske store konsekvenser uansett hvilket valg dere tar. Men det som er viktigst, er at du gjør hva som er riktig for deg. Det er riktig og ikke minst kjempe modent av deg å tenke på livssituasjonen din også syns jeg, og ikke minst å ta hensyn til det. Det er jo ingen som ønsker å bli avhengig av å leve av støtte fra Nav fra mnd til mnd liksom, den ser jeg... Men selv om du velger å beholde så kan du klare deg fint. Det vil kreve litt ekstra av deg, men det kan alltid ordne seg! Og velger du at den andre løsningen er den riktige for deg, så vil det kanskje være den beste løsningen i ettertid også!

Uansett... Lykke til!

[Ster IL]

Sorry HI, men han er ikke noe å samle på.

Behold barnet, og kom deg videre i livet.

[Mamma til snart 3 <3]

Enig med alle over her. Han høres ikke ut som en det er noen vits i å samle på!! Og at du skal ta vare på hans unger når han har dem er jo også ganske tragisk. Høres ikke ut som noen engasjert pappa som jeg ville hatt barn med iallefall!

Og som ei anna skriver over her, det er god økonomisk hjelp å få i norge for alene mammaer som ikke har inntekt pga studier osv Jeg ville flytta tilbake til min familie og startet på nytt med babyen

 

Lykke til med valget iallefall! Det viktigste er å huske at han ikke skal styre deg og bestemme ditt valg!!

[runag]

Kjære deg, for en vanskelig situasjon. Enig med det mange andre her skriver, du må kjenne etter hva DU vil. Og hvis du blir alene med barnet, kommer ting sikkert til å løse seg. Som aleneforelder får du overgangsstønad, og det trenger ikke bli så verst rent økonomisk. Ta kontakt med Amathea for rådgivning, og evt med NAV for å finne ut av dine økonomiske rettigheter. Finn ut av alternativene før du tar et valg. Håper du har noen i din nærhet som du stoler på og kan dele dette med. Lykke til!

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

min samboer hadde heller ikke lyst til å bli pappa da jeg fortalte at jeg var gravid.

Det var fryktelig tungt for meg å bli stilt opp etter veggen på den måten. Han ville jeg skulle ta abort.

Jeg sa til han at det var et umulig valg for meg,visste jeg ville angre om jeg gjorde det.

Jeg sa til han at han fikk velge, meg og babyen, eller kom deg ut! Det var fryktelig vondt,elsker jo den gutten, men elsket den lille babyen(etterlengtet) i magen mer om jeg måtte velge! Rart,men slik var det...

Nå var jeg så heldig at han kom til fornuft og valgte familielivet:) Så det er fullt mulig å ombestemme seg bare han får landet litt og fordøyd sjokket:)

Men det er viktig å ikke la andre ta et slikt viktig valg for deg! Dette er noe DU,og du alene, som må bestemme..

 

Masse lykke til:) <3 håper alt ordner seg for deg!

Klem

[lady2011]

Jeg har prøvd det samme her, la meg si det sånn....jeg er sinnsykt sta....han er 10 ganger verre, så jeg har litt av ett arbeid forann meg. egentlig er dette litt etterlengtet, ikke forde jeg ville ha nå, men forde både jeg og han har trodd at jeg ikke kunne bli gravid etter alle våres uhell. en av de tiingene han sier er " det ekke tiden for barn nå, men vi vet iallefall at du kan bli gravid da" den er kald. jeg skal til min bror entur nå til uka, tenke litt og slappe av, trenger å komme meg bort litt fra ham nå kjenner jeg, blir provosert av å se på han....styggt men sant...sinnsykt glad i ham, men sinnsykt sint.

[Ster IL]

Oooops, den er skummel.

Bare det å si at dere vet at du kan bli gravid?

Det kunne jeg også, men får søsken ble det flere runder med ivf før det klaffet.

 

Tror du vil angre bittert om du tok abort.

Ikke la en mann overtale deg.

[lady2011]

tror/vet jeg kommer til å angre. allikevel er det vansklig, jeg vet jeg ikke skal la meg kue av han, og har jeg vettet i behold, så går jeg fra ham, men det er enklere sagt enn gjort...huff...=(

[Reese]

Det er enklere sagt enn gjort, men fy f*** det er deilig når det eg gjort.

 

Synd at alle må skrive disse rådene til deg får at du skal se problemet bedre, men huff... Blir nesten provosert over at du i det hele tatt vurderer forholdet ditt.

Tenk på alle di mannfolka rundt oss... Du vil komme deg videre etter endt forhold, men ikke like lett etter en abort.

I løpet av mitt unge liv har jeg hatt 3 seriøse forhold.. å 3 graviditeter...

Nå FULLFØRER jeg mitt andre svangerskap med mann nr 3, men gud jeg angrer på at mann nr 2 fikk meg til å ta den aborten. Velge bort et barn er ikke enkelt, å aldri nødvendig!!!!

 

Håper du finner utav det litt kjapt å holder oss oppdatert, vi vil alle ditt beste!

 

Klem fra