Er jeg en egoist?

[Anonym bruker]

Det har seg slik at det ser ut til at forholdet mellom meg og mannen er i sluttfasen, det er ikke noe mer igejn å redde.

Vi har et barn sammen og har et godt vennskap som grobunn i forholdet. Er jeg veldig egoist hvis jeg prøver å bli gravid igjen på nytt?

Dette handler rett og slett om at jeg ikke er interessert i å ha barn med noen andre men gjerne vil gi barnet vi har et (hel)søsken. Vi skal ha en 50/50 løsning, så ikke handler det om bidrag heller.

[Anonym bruker]

Forstår faktisk tanken din. Men ikke gjør det uten å ha mannen med på planen.

[Anonym bruker]

Hvis dere funker som venner etter at forholdet er over og mannen er enig syns jeg det er en god plan, men ikke lur han!!

[Anonym bruker]

Ja, man setter ikke et barn til verden kun for å gi barnet du allerede har et søsken. For meg blir det helt feil!

[Anonym bruker]

Vi har sex fortsatt og vi bruker ikke prevensjon, så å lure han gjør jeg strengt talt ikke, men jeg kan vel sette meg ned å snakke med han,

[Anonym bruker]

Jeg har jo lyst på et barn til da, samt gi barnet vi har sammen et søsken.

[Anonym bruker]

Hvorfor setter man barn til verden da? HI vil vel ha barn selv også, ikke bare en lekekamerat til det første barnet.

[Anonym bruker]

Misforstå meg rett nå, det evt barnet vil jo så klart være vårt på lik linje med det vi allerede har og like høyt elsket.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg liker heller ikke tanken på at lillesøster/bror bare blir født for å være lekekamerat til den elskede nr. 1. Et barn skal være ønsket og elsket før unnfangelsen, og er like mye verdt selv om h*n kom som nr. 2 eller 3.

[Anonym bruker]

Hun skriver jo ingenting om at hun har lyst på et barn til, bare at hun vil gi barnet sitt et søsken, derfor mener jeg at det blir feil. Men om det er slik at både hun og mannen virkelig ønsker seg et barn til, så er jo saken en annen. Uansett synes jeg at timingen er dårlig, men det er nå bare min mening.

[Gjest sug lut]

Jeg synes det er en god ide. Helsøsken er lettere å administrere enn halvsøsken, i hvert fall siden dere er vel forlikte.

[Anonym bruker]

Jerg tror ikke hi har tenkt til å sette en lekekamerat til verden, heller et barn til. Det er nok like ønsket og elsket som nummer 1.

 

Jeg skjønner tankegangen din, men husk at hvis dere flytter fra hverandre så blir du jo alenemor på lik linje med andre alenemødre...

[Anonym bruker]

Og jeg ønsker meg så klart et barn til, hvorfor skulle jeg ellers ville at barnet vi har skulle få et søsken? Trodde det på en måte lå i kortene jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Kort er ikke alltid lett å få øye på, derfor vi har kortspill. Jeg synes måten du formulerer deg på kan tyde på at du vil ha et søsken til barnet ditt, derfor må du bli gravid med en mann du er i ferd med å forlate. Hadde du ønsket deg et barn, så kunne du ventet til du fant en ny mann som du heller vil satse på.

[Anonym bruker]

HI's grunn til å få barn er en av de bedre jeg har hørt.

[Anonym bruker]

Dere er venner og dere har også sex fortsatt. Hvorfor avslutte forholdet da når dere til og med har barn sammen?

[Anonym bruker]

Hæ? Seriøst?

[Anonym bruker]

Hun vil ha barn, hun og mannen er antageligvis bedre venner enn mange som aldri går fra hverandre, hun vil skape en familie til seg og sitt barn.

[Anonym bruker]

Idioti spør du meg.

[Anonym bruker]

Selv om du tar et egoistisk valg, betyr ikke det at det er et dårlig valg. Jeg hadde gjerne tenkt det samme i din situasjon.

[Anonym bruker]

Ung mor helt sikkert....tror ingen "voksne" ville tenkt på å skaffe seg et barn til når forholdet er i ferd med å ryke.

[Anonym bruker]

Det var jeg som gjerne hadde valgt det samme som HI. Jeg er 35 år, og nettopp derfor hadde jeg tatt det valget hvis jeg hadde bare ett barn og forholdet var i ferd med å ryke.

For meg er det en hypotetisk tanke, da jeg har flere barn med samme mann. Men jeg forstår HI's grunner til å ta dette valget.

[Anonym bruker]

Jeg er også 35 og hadde også valgt å få et barn til som HI er inne på om mannen var med på det. Jeg er opptatt av at barn skal ha søsken. Det er mange år mellom meg og søsteren min og jeg har derfor alltid ønsket barn som er tettere i alder for barnas del. Man vet jo aldri når man treffer en ny mann man ønsker å dele livet med og når det så går å få barn. Plutselig blir det stor aldersforskjell mellom barna. Om jeg hadde vært i samme situasjon som HI etter at vi fikk nummer 1 så hadde jeg ikke vært i tvil om forholdet til mannen er så bra som HI gir uttrykk for. Dette er et valg jeg hadde tatt med tanke på barnet, fremtidig søsken og det faktum at jeg ønsker flere enn ett barn. Men som sagt, kun om mannen og jeg var enig om å få et barn til. Dette barnet hadde vært like ønsket og planlagt som nummer 1. (Er heldigvis ikke i samme situasjon som HI).

 

Lykke til

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

1. Er du sikker på at samarbeidet og vennskapet vil være like godt etter at dere flytter fra hverandre?

 

2. Hvordan vil du takle å være alene med en liten baby når du har en fra før?

 

Dette høres ikke ut som noe jeg ville valgt ihvertfall.

[Anonym bruker]

Det at dere er gode venner nå kan fort snu når dere flytter fra hverandre. Probleme kommer ofte når dere feks finner nye partere og dere må bli enige om hvordan den nye hverdagen til ungene skal bli.

 

Min søster om henne mann skilte seg og de var gode venner..Helt til de flyttet fra hverandre og fikk seg nye partnere, nå er det bare masse rot. De klarer ikke og samarbeide om noen ting og de klarer heller ikke se hverandre. Dette går selvsagt mest utover de 2 uskyldige barna de har sammen..

 

Så tenkt deg om og ta deg en skkklig prat med ham!