Til dere som er godt over gjennomsnittet pen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt rart at mange mener alt som skjer dem i livet er pga utsenet. Finnes mange fantastisk pene damer som er kjempe koselige å være med og det finnes mange pene damer som er noen fjols akkurat som med de som er mindre pene også.

 

Noen av dere skriver at det at dere har surfet på utsenet har gjort at dere ikke har fått utviklet andre sider av dere selv. Hvorfor tror dere ikke nettopp det er grunnen til at andre jenter ikke liker dere?

 

Jeg har mange super pene venninner som er fantastiske jenter på alle områder og jeg tror faktisk aldri utsenet deres har vært et emne i det hele tatt.

 

Sikkert mange som synes jeg er fæl nå. Men hvorfor ikke slutte å fokusere så på utsenet? Ha andre interesser. Kanskje venninner vil behandle dere anderledes da?

 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg tidligere hadde ei venninne som var veldig pen. Jeg holdt henne ikke ut. Ikke fordi hun var så pen. Mne fordi hun var så enromt opphengt i utsenet sitt. Var alt hun var opptatt av. Slitsomt i lengden. Vet hun har problemer med å holde på venner og sikkert har det som flere av dere beskriver. Men jeg tror ikke det er utsenet hennes sm gjør at det er sånn.

[Anonym bruker]

Har følt at mange har antatt at jeg er dum, som om de bare kan "akseptere" at jeg er pen om jeg er dum i tillegg.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ganske kjip skoletid med få venner og vanskelig for å få venninner.

Noen ganger får jeg utrolig god service i butikker og på utesteder, andre ganger er folk sure og vil ikke snakke med meg.

I løpet av mitt liv har jeg hatt sjangs på mange menn, som skryter av hvor deilig jeg er, hvor smart og reflektert jeg er.

 

Jeg har middels utseende, så jeg kan ikke skylde alt dette på mitt fantastiske ytre. Det må skyldes andre ting... kan det være at dere opplever enkelte ting pga hvordan dere er som personer og hvordan menneskene dere møter er som personer og ikke bare pga at dere er vakre?

[Anonym bruker]

Når fremmede menn til stadighet kommer opp for å fortelle deg at "du er noe av det vakreste jeg har sett"- da har man en pekepinn på at det har noe m utseendet å gjøre. Og når venninner sier at jeg er såpass pen at de føler seg helt i skyggen sammen m meg. Jeg har aldri vært fornøyd m utseendet mitt, nettopp pga at jeg ikke var pen som barn. Jeg føler meg ofte dum og usikker i sosiale settinger. Men slike opplevelser gjør at jeg skjønner ihvertfall at omverdenen definerer meg slik.

 

Jeg har imidlertid ikke opplevd mye negative hendelser, og har alltid hatt gode venninner. Jeg skriver det på kontoen for en vennlig personlighet og jordnære verdier.

[Anonym bruker]

og forreste, til hun som sier at "det er artig å se hvor mange som definerer seg som over gjennomsnittet pene" med en viss sarkasme: dette er et forum m hundrevis av brukere- og det er jo ganske mange pene jenter rundt omkring... Synes ikke noenogtjue svar er så voldsomt da.. tilsvarer omtrent ei pen jente i hvert fylke¨, det:)

[Anonym bruker]

Ser mange her sier kvinner som ikke er like pene setter mordblikket i dere, den klarer jeg ikke å se. Jeg er nok en av de som er mindre pene og har aldri følt meg truet av en pen kvinne.

Og jeg har mange venninner, men har aldri hørt noen av de sie noe stygt om pene kvinnner. Kan dette være noe dere innbiller dere?

Kanskje dere føler det slik hvis kvinner ser på dere, at dere tenker at nå sitter de å dømmer og snakker stygt, men sannheten er at de ser på hvor pene dere er og snakker pent?

Skal prøve å ikke se på dere pene kvinner når jeg treffer dere

 

Heldigvis er ikke min mann slik som sitter å sikler etter andre hvis vi er noen plass, men min far derimot. Jeg blir så innmari flau av å gå noen plass med den mannen, uansett hvor vi er leter han etter vakre kvinner og stirrer, kommenterer og flørter med de. Min mann unngår å gå sammen med min far pga dette. Han er en av de dere ser sitter og peser og sikler mot dere

[Anonym bruker]

Jeg svarte lenger opp her, og jeg har og litt problemer med å se at man kan få "mordblikk" av andre, fremmede kvinner kun basert på utseendet.. Ei skrev at hun hadde opplevd å få øl helt over seg av andre kvinnner på byen og få kastet ting etter seg!!! Dette høres for meg litt søkt ut. Jeg tenker at hun kaskje kommer fra et lite sted hvor alle kjenner alle, og dermed er andre jenter ekle pga konflikter eller annet i historien, kanskje også sjalusi. Men nekter å tro at vilt fremmede jenter gjør slikt mot andre jenter på byen KUN pga utseendet hennes!

 

Jeg har svart lenger opp, og jeg har alltid fått vanvittig mye positiv oppmerksomhet fra gutter og menn ute på byen. Blir sjekket opp i ett sett eller gutter kommer bort og sier at de ikkke vil sjekke meg opp siden de er i forhold men at de bare vil si at de synes jeg er vakker etc. Men har aldri opplevd at jenter har vært bitch pga hvordan jeg ser ut.

 

Det eneste jeg kan relatere til det, er når jeg møter par jeg ikke kjenner og mannen er veldig imøtekommende eller kanskje bare glor litt . Da har jeg merket en viss kulde fra damene deres, og det kan jeg til en viss grad forstå. Eks; en mannlig nabo ville ofte prate når jeg møtte ham og dama kom da alltid i vinduet og ropte han inn eller sto og fulgte med. En gang freste hun i vinduet "Pell deg nå inn!!!" til mannen. Har opplevd at damer har slengt ut av seg at "hva tror hun at hun er" fordi typen deres har snudd seg etter meg, men det har vel mer med deres egen usikkerhet å gjøre. merker at fedre til mine barns venner er veldig imøtekommende på en påfallende interessert måte. Da kan jeg merke en ditto kjølighet fra kona hans. Synes det er litt rart, jeg er åpen og vennlig, så ingen grunn til at ikke konene også skulle snakke m meg

[Anonym bruker]

08.17: kan godt forstå du blir flau av din far!!

[Anonym bruker]

Hehe, ja du kan tro. I bryllupet mitt satt han å siklet etter serveringsdamen. Og visket og kommenterte til meg: Se hun har så fin hud, se de brystene, se er hun ikke sexy, tror du jeg har sjangs, se de vakre øynene. Og når hun kom og serverte ved bordet la han på et sleskt smil og var overhyggelig.

 

Hadde mest lyst til å kakke han i hodet mens han holdt på, men bet tennene sammen og latet som jeg ikke hørte han. Svarte han ikke en gang, men det stoppet ikke min far.

Nå har han fått seg kjærest som er like gammel som meg og sender bilde av henne til meg! Se så vakker hun er, hun har en flott kropp osv.

Jeg vurderer seriøst å kutte min far ut, jeg skjemmes slik, han har ingen respekt ovenfor andre mennesker, han er kun opptatt av seg selv og det sårer både meg og barnebarna.

 

Min far er en slik mann dere frykter her inne, en mann som behandler dere som en gjenstand siden dere er pene.

 

Men nok om min far. Jeg syns synd på dere som har slike menn rundt dere og jeg syns synd på meg selv som har fått en premieidiot som far.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også en del sjalusi fra andre jenter. Ble en del drittsnakking om at jeg trodde jeg var deilig. Kan godt være det var slik jeg opplevdes, men var ikke realiteten. Har aldri hatt noen veldig bra selvtillitt.

 

Men jeg opplevde også at jeg fikk lett venner. Høres teit ut, men jeg var jo en av "de kule", og ble de venn med meg, så ble de også kjent med de kuleste guttene.

 

Det mest utfordrene jeg har opplevd, må vel være stalkere. Noen dukket opp utav det blå, visste knapt hvem de var fra før av. Mens andre var jeg nok skyld i selv. Jeg var nok litt naiv som ung. Jeg hadde ikke så god selvtillitt, og trengte nok å få en del bekreftelse på at jeg var pen. Jeg var veldig flørtete, og når en gutter ble forelsket i meg, så fortsatte jeg nok flørten altfor langt selv om følelsene ikke var gjensidige. Det resulterte i en del fortvilede og desperate handlinger fra forelskede gutter. Dette var før mobiltelefonens tid, så mor og far holdt på å bli tullete av alt dramaet som foregikk utenfor dørene. En stalker var så ille, at jeg verken turte eller fikk lov til å gå ut alene. Det endte med at han angrep meg, og politiet ble koblet inn.

 

Etter vgs ble jeg så lei av alt dette styret. Jeg "rømte" til folkehøyskole, klippet meg guttekort, la på meg 13 kg og flørtet ikke med en eneste gutt. Det ble et tilnærmet intrigefritt år :-)

 

Nå er jeg 30 år, og en dag gikk det opp for meg at jeg ikke lenger får så mye blikk fra ukjente, og ingen roper kommentarer etter meg lengre. Savner det ikke, men det gikk jo plutselig opp for meg at min glanstid er over. Det er jo litt vemodig..... :-)