Ella & gull med smilehull Skrevet 29. mai 2010 #1 Skrevet 29. mai 2010 Vet Teline gjorde det, men tror ikke hun er her lenger. Noen andre som har opplevd dette?
Honningmelon Skrevet 30. mai 2010 #3 Skrevet 30. mai 2010 Har ikke opplevd det samme, men Teline er her hun.
Ella & gull med smilehull Skrevet 30. mai 2010 Forfatter #5 Skrevet 30. mai 2010 Mannen min døde på fredag, og jeg føler meg helt fortapt.
Marbella Skrevet 30. mai 2010 #6 Skrevet 30. mai 2010 Så grusomt Ella......mistet samboern min for 9 år siden......og det tar tid, lang tid og få stablet livet på fote igjen:)
rudolfine Skrevet 30. mai 2010 #7 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer. Sender deg mange varme tanker. Husk å puste, og ta godt vare på deg selv og lille gullet.
Ronja80.mor til 2 Skrevet 30. mai 2010 #8 Skrevet 30. mai 2010 Jeg har ikke selv mistet mannen min, men mamma gjorde det da broren min var 2 mnd, i bilulykke. Klart det tok tid å komme "over". Men hun er i dag lykkelig. Det at hun hadde en liten baby gjorde jo også at hun måtte overleve. Dette er utrolig vondt, og jeg vil tippe at det føles som om man aldri vil LEVE igjen. Men med tiden vil hverdagen bli lettere å komme igjennom, og man vil igjen kjenne glede.. Husk også at denne sorgen er din, det er du som bestemmer hvordan du vil sørge, og hva som er riktig for deg.
Regnbuens barn™ . Skrevet 30. mai 2010 #9 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer så mye... Huff. Ord blir fattige.. Har ikke opplevd dette selv, men jeg har dessverre et par venninner som har opplevd dette.. Har du et hjelpeapparat rundt deg?
Ella & gull med smilehull Skrevet 30. mai 2010 Forfatter #10 Skrevet 30. mai 2010 Hjelpeapparat og familie, men mangler jo min beste venn og kjæreste som er den jeg trenger nå.
Gjest Sekretøsa Skrevet 30. mai 2010 #11 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer så mye Ta vare på deg selv i tiden som kommer.
Musemor med tre søte små Skrevet 30. mai 2010 #12 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer så mye, vet ikke hva jeg skal si, ord blir tomme. Nei, jeg har ikke opplevd det samme. Sender deg mange klemmer
Gjest Skrevet 30. mai 2010 #13 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer. Hvordan døde han? Ta vare på deg selv! Sender mange varme tanker til deg i en uutholdelig situasjon.
Gjest Nabaat Skrevet 30. mai 2010 #14 Skrevet 30. mai 2010 Huff.. Er du kona til han som døde under opptaket..? Kondolerer...
Gjest Skrevet 30. mai 2010 #15 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer så mye. Varme tanker herfra. Har ikke så mange ord, men sender en god klem.
lille sprelle Skrevet 30. mai 2010 #16 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer! Ta ev kontakt med hjelpeapparatet (helsestasjon er en god start). Det finnes også sorggrupper både for barna og de voksne rundt omkring i landet. Kjenner en som får litt hjelp en dag i uken fra kommunen. (hun var gravid med nr.2 da mannen døde) Det er godt man ikke vet hva som skal skje i livet....... Og at vi har rygg til å bære det som faller på oss...... Ta imot all den hjelpen du kan få av omgivelsene og vær tydelig på hva du trenger hjelp til!
snull Skrevet 30. mai 2010 #17 Skrevet 30. mai 2010 Mistet mannen min for 5 mnd siden....brått og uventet. Ta gjerne kontakt på pm hvis du vil. Klem
2barns mor Skrevet 30. mai 2010 #18 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer så mye. Sender deg og dine varme tanker. Har ikke opplevd dette selv, så ord blir fattige i en slik sammenheng..
lilletupp & spira Skrevet 30. mai 2010 #19 Skrevet 30. mai 2010 Kondolerer så mye, ufattelig tris, ord blir fattige. Klem
♡ A & E ♡ Skrevet 30. mai 2010 #20 Skrevet 30. mai 2010 Ord blir så fattige her men kondolerer så mye...
Ella & gull med smilehull Skrevet 30. mai 2010 Forfatter #21 Skrevet 30. mai 2010 Snull - jeg sender deg nok pm i morgen, akkurat nå er jeg helt tom. Har vært på syning i dag, for annen gang. Ja, det var mannen min som døde under opptaket på politihøyskolen. I dag skulle vi feiret 1års-bryllupsdag.
Gjest Yunaa Skrevet 30. mai 2010 #22 Skrevet 30. mai 2010 :-( Så utrolig trist og forferdelig urettferdig.. Håper du finner noen å snakke med.. Og at du ikke sitter alene nå.
Gjest Skrevet 30. mai 2010 #23 Skrevet 30. mai 2010 Så utrolig urettferdig livet er! Sender deg igjen utrolig mange tanker, og ikke minst til den flotte og tapre mannen din.
snull Skrevet 30. mai 2010 #24 Skrevet 30. mai 2010 Skjønner du føler deg "tom"...og det vil du nok gjøre lenge, men med tiden, tro det eller ei, så kommer det fine dager igjen. Syning kan føles brutalt der og da, men på sikt tror jeg nok at du vil være glad for at du valgte å gjøre det. Vi hadde ikke mulighet til å få syning....ingen mulighet til å få ta et siste farvel og det har preget meg mye. Send pm når du orker du...kan være godt å lufte tanker med noen som har vært gjennom det samme og kjent på de samme følelsene.
lissiliz❤tassen❤lillesøster Skrevet 30. mai 2010 #25 Skrevet 30. mai 2010 Ord strekker ikke til, men husk at det er din sorg. Sørg på din måte...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå