Gå til innhold

Når mor jobber hele tiden...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Huff, har så vondt av noen bekjente. Mor jobber hele tiden fra tidlig morgen til sene kvelden. Hun driver ikke firma eller noe, så det er ikke slik at de får SÅ mye igjen for innsatsen dessverre. Når hun ikke jobber er hun ofte ute på ett og annet. Akkurat som om hun forsøker å unngå familien sin... Mannen min forsøker dra med seg hennes mann ut på aktiviteter, men han må jo se til ungene. I tillegg kritiserer denne damen sin mann for å være lat og sitte mye inne....

 

De kjenner ikke så mange rundt her og jeg føler jeg kjenner de litt lite til å bry meg..., men jeg har så vondt av gutta hennes! De er bare 3 og 2 år gamle...

 

Er det noe man kan gjøre? Det er jo ikke min sak! Vi inviterer de og bare ungene til oss, men jeg føler på en måte man må gjøre mer, men hva?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du kan jo for eksempel prøve å holde nesen din for deg selv?

Vet du at de ikke har SÅ mye igjen for timene mor jobber? Kan være de ekstra timene gjør at de kan beholde huset for alt du vet.

Og kanskje mannen er lat, og ikke holder huset mens ho jobber.

 

Ville du sagt dette om mannen hadde jobbet mye og moren var hjemme?

Skrevet

Ja, dere hyler jo opp om mannen jobber mye, så hvorfor er det ikke galt om mor gjør det?

 

I følge de selv sitter de ikke igjen med mye pga denne jobbingen nei. Og at huset er på vei rett vest kan ikke medføre riktighet, da de koster på seg noen ferier som ville betalt en middels stor leilighet hvert år.

 

Denne mannen er vokst opp uten mor. Han er en brautete type som lærer ungene sine bare brautete aktiviteter. Jeg mener så avgjort så små barn med en slik far har godt av tett, nær og ofte morskontakt for å veie litt opp for "gutteaktivitetene"! Har endel guttebarn i omgangskretsen, men disse to slår virkelig kaka i hva krigslek etc angår... Og alderen tatt i betraktning i tillegg....

 

HI

Skrevet

"Dere" som hyler opp behøver ikke nødvendigvis være de samme som svarer deg her, vettu, med mindre du innbiller deg at dib er et stort mangehodet troll som mener én ting og én ting alene.

 

Hadde hovedinnlegger her vært en mann som klaget sin nød over konas prioriteringer, kunne svaret mitt vært et annet. Men det er det ikke. Du har ikke noe med denne familiens prioriteringer, det er noe de må finne ut av selv. Enkelt og greit.

Skrevet

Ikke ditt bord. Ekteparet kan og bør ordne opp selv. Vil de ha "hjelp" ber de om det!

Skrevet

Dib oppfører seg veldig ofte slik du beskriver faktisk!

 

Vel, jeg får vente til det blir en barnevernssak da. Det er jo mye snillere selvfølgelig. Å bry seg om folk er nemlig ikke lov før man kan bry deg med de og sende på de en eller annen instas!

 

HI

Skrevet

Hvorfor skulle det bli en barnevernsak at mor jobber mye?

I perioder jobber jeg også mye, og far passer barna. Jeg er kanskje på forretningsreise i flere dager i strekk.

Mener du seriøst at jeg pga jobb skal passe meg for barnevernet?

Skrevet

Det blir ikke en barnevernsak ut av at mor oppfører seg som en mann ... selv om far er brautende.

Skrevet

Dette kan dessverre meget godt gå raskt mot omsorgssvikt og større barn ute av kontroll! Ellers hadde jeg ikke vært bekymret vøtt...

 

Men ikke mitt bord!

 

HI

Skrevet

Dette er ikke det samme! Tro meg...

 

Men, spiller ingen rolle. Jeg kan ikke sitte her å beskrive situasjonen ned til minste detalj. Det får bare gå som det går med de ungene! Lite jeg får gjort og når alle i tillegg misstror min oppfattelse av situasjonen uten å ha en eneste konstruktiv ide, vet jeg heller ikke hva jeg kan gjøre før det blir en barnevernssak...

 

HI

Skrevet

Haha, dette fenomenet er derimot veldig dibsk: HI skriver et innlegg og søker støtte. HI møter motbør. Vips dukker det frem en hel bråte opplysninger man ikke nevnte i utgangspunktet.

 

Du klager over en "mor som jobber og en far som ser til barna". Ikke bra nok. "Far er brautende altså!" Ikke bra nok. "Det er masse som tyder på at det er omsorgssvikt og en barnevernssak vi snakker om, altså!"

 

Fnis, liksom.

 

Er du bekymret for barnas omsorgssituasjon, kontakter du da selvfølgelig barnevernet og sier akkurat det. Er du bekymret fordi noen prioriterer på en annen måte enn du ville gjort, så er det fremdeles ikke noe som er ditt anliggende.

Skrevet

Ok, hvis du oppriktig er bekymret for at barna kanskje ikke kan få den omsorgen de har krav på så vil jeg si at du burde ta en telefon til barnevernet og be om å få snakket anonymt med noen der og be om råd. Jeg gjorde det en gang med et vennepar som virkelig slet.

Skrevet

Utifra de opplysninger du har gitt, så er det ikke i nærheten av hverken ditt eller barnevernets problem.

Det er bare en familie hvor mor jobber mye isteden for far.(slik du forteller det)

Det er ikke for å misstro deg,og man har da heller ikke konstruktive ide'er til situasjonen du beskriver.

Skrevet

Nei, det er ingen barnevernssak nå, men det finnes ett stadie mellom det og den "rosa skyen", eller hva?

 

Så fort man går ut mot mor her inne møter man motbør, så jeg burde visst bedre, men trodde uansett man kanskje var voksen nok til å forstå at man ikke gadd å bekymre seg over bekjente i utgangspungtet. Det enkleste for oss ville faktisk være å ikke ha kontakt med de, noe vi fint kunnet unngå.

 

Og grunnen til at jeg ikke gir deg all info er selvfølgelig at jeg ikke vil brette ut noens privates sværer her i den gard at det kan kjennes igjen av andre. Skikkelig uforståelig selvfølgelig!

 

Min hensikt er god, jeg vil bare hjelpe, men kunne tenkt meg å yte litt mer enn pass og middagsmåltider fordi jeg virkelig tror de trenger det. Vet bare ikke hvordan!

 

HI

Skrevet

For meg er det revnende likegyldig om det er mor eller far som ser lite til ungene sine. Det du har beskrevet så langt er ikke noe som tilsier at du bør legge deg opp i det.

 

Du skjønner helt sikkert at det er vanskelig for noen her å rådgi når problemstillingen din først er slik og så blir slik og deretter slik?

 

Om dette er en familie hvor du er oppriktig bekymret for hvordan barna har det og du ønsker å hjelpe, er det du beskriver bra ting å gjøre. Støtte opp med praktiske greier som barnepass og middagsmat; invitere med på aktiviteter og i det hele tatt gi barna en opplevelse av "normalt familieliv" (noe som selvsagt er et veldig vidt begrep). Det er mye det samme som er tankegangen bak f.eks tiltaket besøkshjem.

 

Videre kan du vurdere å ta bekymringen din opp med foreldrene. Ikke som et angrep, men som en vennlig "hvordan har dere det - er det noe vi kan gjøre?"

 

Det er en vanskelig balansegang mellom å være engasjert og å legge seg opp i ting man ikke har noe med, og ofte kan det enkleste være det beste - nettopp å spørre de det angår.

Skrevet

Ja, informasjonen har en tendens til å bli bedre når man blir misstrodd vøtt. Har dere egentlig noen grunn til å ta angrep som beste forsvar eller hva dere nå driver på med?!

 

Jeg spurte ikke om det var grunn til bekymring, jeg sa jeg bekymrer meg, men hva kan jeg gjøre med det!

 

Grunnen til at jeg skrev mor er selvfølgelig fordi det er slik det er... Merkelige greier???

 

Men samma det. Man får svar som forventet her. Prøve med samme problemstilling om en mnd eller to, men da mannen som jobber mye. Da bør han antagelig kastes ut!

 

HI

Skrevet

Gjør det, du. Det hørtes kjempekonstruktivt ut.

Skrevet

Det var ikke påstanden min heller. Bare interessant å se hvordan kjerrigene på denne siden virker

 

HI

Skrevet

Vel,om du er bekymret over barna så kan det jo være en start at din mann slutter å be faren i huset på aktiviteter mens han passer ungene?

Skrevet

Noe sånt. Du virker i hvert fall ikke spesielt interessert i de konstruktive tilbakemeldingene du har fått.

Skrevet

Ja, det er jo usunt for de fleste å bli med på en sosial trimrunde... Det bare illustrerte at vedkommende aldri har "fri". Uforståelig eller hva? Og mannen min forsøker å være sosial og bli bedre kjent. Uforståelig eller hva?

 

Kan bare avrund det hele med å bekrefte at jeg og mannen min er skikkelig grusomme mennesker som vil alle vondt!

Skrevet

men herrefred, å gå til og bruke barnevernet er jo noe alle dibbere og bimmere gjør, så det synes jeg du også skulle gjøre. Bv er til for alle vet du. Ikke noe farlig i det hele tatt, de fleste synes det er stor stas at noen bryr seg og sender bekymringsmeldinger til bv. bv er så naturlig atte. hvorfor spør du? Dette trodde jeg var noe alle visste.

Skrevet

Ville du vært bekymret dersom det var en far som jobbet mye? For da må du i så fall være bekymret for veldig mange familier..

Skrevet

HI

Enten så må du droppe denne saken her,eller så må du nesten fortelle hva du mener er galt. Det er umulig å gi deg konstruktive tilbakemeldinger eller råd nåe man ikke aner hva situasjonen er.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...