Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #1 Skrevet 12. mai 2010 Jeg var på den beste daten ever for 1 ukes tid siden. Vi hadde det kjempegøy, flørtet, lo, kysset, hadde det rett og slett veldig bra sammen! Vi avtalte å møtes på nytt og jeg gledet meg skikkelig! I dag fikk jeg mld om at situasjonen var vanskelig pga avstanden (ca 1 time med bil) og jobben hans.. Jeg tror han egentlig ikke liker situasjonen pga babyen min på 4 mnd.. Hvis vi liker hverandre så godt, hvorfor vil han da ikke..? Jeg er 26 han er 24.... Føler meg sånn stygt dumpet.....
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #2 Skrevet 12. mai 2010 Jeg skjønner faktisk veldig godt at en mann på 24 år ikke ønsker et liv med en nyfødt baby.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #3 Skrevet 12. mai 2010 Jeg ville aldri vurdert å innlede et forhold til en som har en baby. Så jeg skjlnner ham
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #4 Skrevet 12. mai 2010 Fordi denne mannen tydeligvis har mer mellom øra enn deg. Du har en baby på 4 måneder og er opptatt av å date? Du føler ikke at det er skikkelig kleint?
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #5 Skrevet 12. mai 2010 Dib-politiet har talt: Livet stopper når du har fått barn, og det begynner ikke igjen før de fyller 18 år.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #6 Skrevet 12. mai 2010 Må si jeg skjønner denne gutten veldig godt jeg, er ikke mange gutter på 24 år som er villig til å gå inn som stefar for en baby på 4 mnd... Bedre at du føler deg dumpet enn at barnet får en unegasjert og dårlig stefar. Vær glad han holder avstand og ikke "lurer" deg. Å lete etter en mann når du har et spedbarn hjemme virker litt underlig for meg, men deg om det.
Magehus Skrevet 12. mai 2010 #7 Skrevet 12. mai 2010 Syns dette var leit for deg, HI. Utifra alle innleggene her vil jeg bare fortelle min historie. Jeg gikk gjennom graviditeten alene. Når datteren min var halvannen måned reaktiverte jeg en internettprofil på et datested. Skrev at jeg hadde en liten datter, men ikke alderen hennes. Snakket lenge med en fin fyr og vi møttes etter ca en måned. Vi tok det veldig rolig, og endte etterhvert opp som kjærester. Vært ilag i et år nå. Denne fantastiske mannen valgte datteren min og meg. Han ble kjent med oss begge, og valgte å satse på et liv med oss. Jeg er utrolig stolt og lykkelig som har en så tøff mann!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #8 Skrevet 12. mai 2010 Så jeg skal ikke date fordi jeg ha en baby? Hva skal jeg gjøre da? Sitte alene hjemme kveld etter kveld? Dere som har mann klarer sikkert ikke å sette dere i situasjonen, men jeg savner selskap av en voksen. Kan ikke tilbringe hver eneste kveld forran tv og data uten noen å snakke mer.. Så når deres barn var 4 mnd så var dere ikke utenfor døra uten deres baby og hadde heller ikke vært det? DVS 2700 timer babyen, så å si heeelt alene? Mamma og baby: Gikk gjennom 2/3 av graviditeten alene.. Fortalte du denne mannen du pratet med hvor gammel babyen din var? HI
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #9 Skrevet 12. mai 2010 Jeg er 27, har to barn og minstemann er 4mnd! Jeg har vært alene så å si hele svangerskapet og jeg er i ganske så nærhet til å bli sammens med en. Men vi har kjent hverandre i over ti år også da så vi kjenner hverandre godt Jeg syns du skal kose deg og date om du vil det! Du skal jo leve du også, å ha det bra med deg selv
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #10 Skrevet 12. mai 2010 Jeg er 27 år, og alene med to barn på 7 og 1 år. Hvis du har greid å funnet kjærligheten allerede når barnet er 4mnd, sier jeg bare gratulerer!! Hvis han er verdt det, forteller du ham hva du føler:) Så får du i allefall et ordentlig svar, og enten en kjæreste eller en avslutning slik at du kommer deg videre;) Jeg er mer bekymret for om jeg noen gang kommer til å møte noen... Og hvordan jeg evt skal få tid til å møte en ny mann.. ?
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #11 Skrevet 12. mai 2010 Det er jo ikke alle som er klare til å date med en baby på 4 mnd da, Jeg hadde ikke vært i stand til det, var først menneske igjen når babyen var 10 mnd :-) hehe
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #12 Skrevet 12. mai 2010 Du må ikke ha så store forventninger etter bare en date! Hvorfor sitter du allerede i den situasjonen du gjør? Alene med barn på 4 mnd... Du er lettlurt!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #13 Skrevet 12. mai 2010 Jeg skjønner han godt, jeg. Det er komplisert med barn, og ikke alle syns "2 for 1" er et godt tilbud, om du skjønner hva jeg mener. Kanskje han er en sånn som helst vil starte en familie selv, i stedet for å få en fiks ferdig en. Og er det ikke bedre at han avslutter det nå, før det blir mer seriøst? Du klarer deg bedre uten han For øvrig er jeg alene med en baby på 7 mnd, og skjønner behovet ditt for litt menneskelig kontakt utenom babyen, hehe...
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #14 Skrevet 12. mai 2010 Du er en drittunge, 22:08, du vet ingen ting om HIs situasjon! Kanskje HUN forlot HAN? Kanskje han er død? Hjelpe meg, at det går an!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #15 Skrevet 12. mai 2010 Og man forlater en fyr fordi han er helt ok og hadde ingen feil eller hva? Neppe! Død? Neppe! De jeg kjenner som har opplevd det er ikke på datern med det første for å si det slik Ubekvemsord bør forøvrig begrunnes! Anno 22:08
Magehus Skrevet 12. mai 2010 #16 Skrevet 12. mai 2010 Etter en liten stund fortalte jeg det - når han spurte om hvor gammel datteren min var. Vi ble kjent litt først, før alderen hennes kom opp. Når sant skal sies tok jeg det for gitt (ammetåke?!) at han visste hvor liten hun var, mens han nok synes det var litt kleint å spørre om med en gang. Spurte han en gang om han ikke syns det var kleint å oppta kontakt med en mor med barn på 3 mnd. Da svarte han at han jo ikke visste at hun var så liten når vi opptok kontakt.. Jaja Jeg forstår godt at du har behov for en å dele hverdagen med. Mødre som er sammen med fedrene har selvsagt ikke begrep i forhold til å vite hvordan det er å være helt alene. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #17 Skrevet 12. mai 2010 Ha is i magen! Jeg møtte min samboer da jeg var 20 og han var 19 år. Jeg hadde da en baby på 8 mnd. Han var usikker i begynnelsen om han var klar for dette og det var mye frem og tilbake. Men etterhvert som han ble kjent med barnet mitt så endret han mening Nå er jeg 25 og han 24 og barnet mitt snart 6 år og vi storkoser oss sammen. Han behandler henne som om hun skulle vært hans egen. Min kjære var ærlig fra begynnelsen og sa at han visste ikke helt om han taklet dette med å bli stefar osv. Jeg la ikke noe press på han det første året, men det tok ikke lange tiden før han ytret selv av han gjerne ville legge henne, pusse tenner, ta henne med i parken osv. Og slik bare utviklet det seg. Det beste er om dere snakker sammen om det virkelige problemet. Men siden dette er ganske nytt så er det kanskje best at han sier noe om det selv? Uansett lykke til Det var håp for min kjære som den gang var 19 år, og nå er han 24 år og verdens beste stefar.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #18 Skrevet 12. mai 2010 Jeg styrte unna alle med barn da jeg var singel, greit nok for en date og kanskje litt mer.. Men ikke noe fast forhold, blir så komplisert.. Var faktisk vanskelig nok å være i et forhold med en som ikke hadde barn, men jeg hadde en datter på 2-3 år.. Så da fant jeg heldigvis tilbake til pappaen hennes, og har det flott sammen med ham. Slipper å tenke på mine, dine, bare våre barn!
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #19 Skrevet 12. mai 2010 Det kan være tusen grunner til at HI gikk fra mannen - hvis det var det som skjedde. Kanskje følelsene døde, eller hun fant ut at dette ikke var riktig likevel. Du vet vel ingen ting om hvordan HI ville taklet et eventuelt dødsfall, det som er riktig for noen, er ikke riktig for alle andre. Bare drittunger med manglende livserfaring kommer med utsagn som at HI er lettlurt, uten å vite noe om omstendighetene rundt situasjonen.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #20 Skrevet 12. mai 2010 Å herre fred da menneske! Føler du deg truffet? Er du HI kanskje? Jeg har i bøtter og spann med livserfaring og er dessuten hva du vil kalle for gammel mor, så ingen fare med det. Hadde du hatt litt livserfaring, hadde du også visst at lettlurte mennesker ofte blir sittende i den situasjonen HI gjør. Sørger over EN date feks...
Villa Perlesukker Skrevet 12. mai 2010 #21 Skrevet 12. mai 2010 Før jeg møtte gulesider datet jeg også en som kunne blitt noe mer. Men det at jeg hadde flokken gjorde at han var veldig i tvil og jeg skjønner dem godt. Vær glad for at han sier ifra selv om det er på en knotete måte. Når du finner drømmemannen så tar han deg uansett om du har 8 barn Lykke til videre
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #22 Skrevet 12. mai 2010 Det er fler lettlurte mennesker som blir sittende igjen i forholdet, enn de som faktisk tør å gå. Mange kvinner er redde for å¨bli alenemor...buhu..er jo avhengig av mannens inntekt.... Vet du kanskje hva H.I har opplevd? vis ikke så kan du egentlig ikke uttale deg om det.
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #23 Skrevet 12. mai 2010 Lettlurt er man når man lar seg sjarmere av falske menn og i det hele tatt får barn med de! Hvordan folk så velger å håndere den situasjonen de er havnet i er noe annet. HI har valgt å gå fra/er dumpet eller hva som helst av sin mann og da burde man ha lært! Men nei, denne har ikke lært! Etter EN ENESTE date er hun sår og de hadde det jo så fint.... Skal man sitte slik å sippe havner man til slutt bare opp med enda ett dårlig mannfolk. Utover det er det forundelig hvorfor ikke JEG kan uttale meg om det når alle andre kan. Tydelig det var en her som traff spikeren på hodet i hverfall - og det var meg
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2010 #24 Skrevet 12. mai 2010 Mange svar jeg fikk her! Takk for det altså, tar imot både ris og ros.. Han gikk fra meg, han fant ut at han ikke ville ha barn plutselig, og da var jo ikke jeg den rette lengre.. DET er grunnen til at han dro! Barnet var tilogmed planlagt!! Vi flyttet (eller jeg med magen flyttet) halve landet, hjem igjen så jeg er i nærheten av familie og venner, han vil ikke ha noe med meg eller babyen sin å gjøre.. Vil ikke si jeg var lettlurt, mer forlovet og en liten familie i sikte.. Han kjent denne daten en stund, litt på avstand.. Han var fullstendig klar over situasjonen min.. Det er derfor jeg ble så overrasket over invitasjon på date, så deretter en fantastisk date og så å bli dumpet.. Jaja.. Life goes on! HI
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2010 #25 Skrevet 13. mai 2010 Å hjelpes! Du er jo helt bak mål. Du sitter i din falske verden og tror du har møtt mannen i ditt liv og at du er sikret for livet. I så fall, med de holdningene dine kommer skjebnen å biter deg i ræva en gang Man er lettlurt når man lar seg sjarmere av falske menn ja, Men hvem her i tråden er sjarmert av en falsk mann? Har ikke sett noe til det. Du kan ikke uttale deg fordi du var den som uttalte deg som en besserwisser som tydeligvis aldri hadde opplevd noe lignende. Da kommer det jo ikke noe vettugt ut av munnen din, kun masse oppgulp du har lest i et gammel ukeblad. Kjære deg, du liker gjerne å tro det, men det finnes ikke en spiker i nærheten av deg så du traff desverre ikke idag heller, lykke til neste gang
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå