Hadde DU forlatt barnet ditt til fordel for en mann?

[Anonym bruker]

Notherlings gjorde det.

Litt større barn.

 

Kunne aldri gjort det!

[Anonym bruker]

Nei, men moren min gjorde det så kanskje jeg er arvelig belastet uten å merke det selv ...

[Pengetreet]

Aldri i livet

[Anonym bruker]

har forlatt et par kjærester i tidlig fase pga barnet. ikke det at jeg har introdusert kjæresteemner ofte.

 

Den første kjæresten jeg hadde etter brudd med meg og barnefaren var en kjempe hyggelig fyr. Vi var sammen i 3 mnd før jeg introduserte han for barnet. Virket veldig bra. Etter som han som han leide av skulle selge og han mistet leiligheten fikk han lov til å flytte inn 2 mnd etter introduksjonen (altså sammen i 5 mnd før innflytting). Gikk 2 mnd og han fikk værsågod å flytte ut igjen. Samme hvor forelsket jeg var. Men han likte ikke at barnet på 2 år kunne ligge i sengen sammen med meg når han ikke var hjemme. Ble mye krangler pga barnet.

 

Den andre gangen 3 år etter. Fikk følelsen at jeg hadde 2 barn som var sjalu på hverandre.

 

Er nå gift med verdens beste (i mine øyne) venter nå nr 2. Nå er jeg av og til sjalu fordi barn og stefar har så god kontakt sammen, og kan finne på noe hele tiden. Varmer også godt da vel og merke da biofar ikke er så mye inne i bildet.

 

Ja til nr en var jeg en veldig ung mor. Så jeg føler meg som en førstegangs nå som jeg venter nr 2, 13 år etter etter førstemann.

 

Men forlatt barna for kjærlighetens skyld never!

 

[Anonym bruker]

Blond har helt rett.

 

Man kan ikke svare på dette før man står midt i det selv

[ConsuelaBananaHammock]

Aldri.

 

[Anonym bruker]

Nei, ingen mann kan måle seg med min nydelige sønn. Til og med ektemannen min kommer på en god 2.plass der

[Anonym bruker]

Jeg tror nok i denne saken at Blond tar feil. Jeg kunne A L D R I latt barnet bli igjen i Norge mens jeg dro med en mann til USA- eller hvor som helst ellers. Jeg ville heller aldri akseptert noe mindre enn 50 % tid m ungene mine i en barnefordelingssak. Jeg har prøvd å være fra dem opp til 9 dager, og savnet var da så stort at jeg idylliserte selv de mest slitsomme dager i tankene. Elsker dem så høyt at jeg aldri kunne gått fra dem, ingenting kommer imellom. Ikke en gang min mann, deres far, som jeg elsker like høyt. Ved et valg ville det blitt barna, de er jo en del av meg og mitt hjerte

[Røver Nov 09 + ??]

Den eneste grunnen jeg kan tenke meg at jeg hadde forlatt barnet mitt hadde vært for at jeg selv ikke hadde klart å ta vare på han.

[Anonym bruker]

Nei. Men hadde enkelt forlatt en mann for mitt barn.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Aldri i verden!!!

[Anonym bruker]

Blond skriver at det er umulig å svare på. TULL!! Selvfølgelig kan man vite at man aldri ville forlatt barna sine. Jeg vet 100% sikkert at jeg ikke ville gjort det samme om jeg ikke står i den situasjonen.

 

 

[Anonym bruker]

Never ever.

[Lilleleen]

Nei, det hadde jeg aldri klart!

 

Jeg skjønner ikke hvordan mammaer og pappaer kan velge kjærester før sitt eget barn

[Anonym bruker]

Aldri. Men denne damen det er snakk om møter jo datteren sin i ferier ol. Regner med datteren har det like fint med faren sin. Men å forlate datteren min på bare 6 år hadde jeg aldri greid..

[Anonym bruker]

NEI!!