Hadde DU forlatt barnet ditt til fordel for en mann?

[Anonym bruker]

Bare nysgjerrig på hvor mange som faktisk mener dette er helt ok.

 

NEI fra meg i hvertfall.

[dårligfantasi]

ehm.. aldri..

[Anonym bruker]

Nei det hadde jeg ikke, men samtidig trodde gjerne ikke hun Hollywooddama at hun kom til å gjøre det heller.

[Anonym bruker]

Nei

[Knøtte85]

ALDRI!

 

 

[ღLiamGulletღmars-10]

aldri!

[Anonym bruker]

ehhh, ett rungende nei fra meg!

[Anonym bruker]

ALDRI

[Gjest]

Nei. Kunne aldri forlatt de viktigste og mest vidunderlige personene i livet mitt.

[Anonym bruker]

Går det an å forlate barnet sitt da???? Ikke mulig for meg nei....

[Anonym bruker]

Hun Hollywood fruen gjorde jo det, så visst går det an. Hadde jeg gjort det? NEI!!

[Anonym bruker]

Nei

[SuperGlad]

nei aldri i livet!

 

men ser det allikevel fra hennes side også. Hvis hun var hodestups forelsket å hadde møtt mannen i sitt liv, og hadde faktisk blitt deprimert av å være hundre og ørten mil fra han, hadde da barnet hatt godt av å bo hos moren? Vil tro at mors omsorgsevne hadde blitt redusert av dette. Og hvis far er like god omsorgsperson som mor ( som de som oftest er) så ser jeg ikke problemet med å gi daglige omsorgen til far.

 

[Gjøkeredet③]

Nei den kunne jeg så absolutt ikke...

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke. De som kan gjøre det er neppe brukende som mødre, og dermed er det kanskje like greit...

[Anonym bruker]

NEI! aldri!

[Mom2Two]

Aldri

[Anonym bruker]

Nei fra meg!

Men jeg vet om flere hvor det er far som har dne daglig omsorgen for barn, hvor mor har valgt å ikke ha det.

Også et tilfelle hvor verken mor eller far ville ha barna etter en skillsmisse, forstå det den som kan. Dette er godt utdannede mennesker som burde ha litt mer vett i hode.

[Anonym bruker]

Kunne Aldri gjort det selv.

 

Men mammaen til mitt stebarn har gjort det. Å nå velger hun og flytte enda lenger bort fra sitt barn for og være sammen med sin kjæreste.

 

[blond]

Det er umulig å svare realistisk på spørsmålet for de fleste av oss er ikke i nærheten av å stå i en slik problemstilling.

[Anonym bruker]

Overhode ikke! Forelskelse eller ei, blod er tykkere enn vann, og den kjærligheten og omsorgen jeg har for min datter er sterkere enn den jeg kunne hatt for en mann! Dersom jeg ble satt i en lignende situsjon som hollywood-fruen, hadde jeg valgt kjærlighetssorg.

[Anonym bruker]

Over mitt lik!

Jeg kunne aldri blitt mer glad i en mann - eller i meg selv enn det jeg er i barna mine. Det river i hjertet bare ved tanken. Om en mann ikke hadde godtatt å sette barna mine foran, hadde jeg ikke involvert meg overhodet.

[Anonym bruker]

Forlate dem for en mann? Aldri verden, ungene mine kommer aldri til å bli kvitt meg

 

Men seriøst, hvis jeg skulle blitt skilt fra mannen min er det ingen selvfølge at jeg får hovedomsorgen. Han er en minst like god pappa som jeg er mamma, akkurat nå har han lagt begge to mens jeg sitter her på dataen. Kan se for meg en 70/30 fordeling, og det kunne like gjerne vært han som hadde 70% som meg. Jeg vet med hele mitt hjerte at barna ville fått det godt hos han, selv om jeg ville savnet dem til døde.

 

Ville likevel aldri forlatt dem da, måtte selvfølgelig bosatt meg i samme skolekrets og fulgt opp og vært sammen med dem så mye som overhodet mulig. En evt ny mann måtte flyttet hit, dette er mine barns hjemsted (selv om det ikke er mitt) så her blir jeg!

 

Heldigvis har vi et solid ekteskap også, så sjansen for å bli hodestups forelsket i en annen er forsvinnende liten.

[Anonym bruker]

Nei, det kunne jeg ikke.

 

Men jeg kjenner til fire kvinner som har gjort nettopp dette, og skjønner ikke hvordan det er mulig, særlig hun ene som virker så omsorgsfullt når hun har barna sine på besøk ... og har valgt den mest egoistiske mann over de vakre barna. Umulig for meg å forstå.

[Anonym bruker]

NEI men fedre har visst ingen problemer med det i det hele tatt har jeg merket... Og det til fordel for ei dame og for å få "ny" famile på en annen kant av Norge.....