Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ingen med angst, men jeg sier at jeg synes utrolig synd på barnet ditt, ettersom du setter deg selv og dine egne greier foran barnets behov.

 

Og jeg kan love deg at jeg vet MYE om psykisk sykdom. Jeg har vokst opp med en mor med angst, og jeg har selv følt på kroppen hvordan det er når en av dine aller, aller nærmeste sliter.

 

Så kanskje er det derfor jeg tar BARNETS parti her! Det å vokse opp med psykisk syke omsorgspersoner er IKKE bra, uansett hvor lite selvforskylt det er!

 

[Anonym bruker]

Hei HI

Jeg syns du skal ta å øve deg på å kjøre denne strekningen i kveld, uten barn i bilen. Du på pushe grensene dine litt!!!

Jeg forstår faktisk at du syns det er skummelt å kjøre bil etter lang pause, men nå må du komme i gang.

Jeg syns også det er skummelt å kjøre noen ganger, får helt noia av ring 3 i Oslo. Blir så stresset og sitter på pinner når jeg må forholde meg til store lastebiler som dundrer forbi meg og gærne idioter som ikke kan bruke blinklys.

Men det kan jo ikke stoppe meg fra å komme meg til sykehuset på kontroll feks. Eller besøke mine gamle besteforeldre på andre siden av byen.

 

Ikke la frykten for å kjøre bil overta fullstendig, bryt den onde sirkelen nå! Så ut og kjør, dette kommer til å gå bra.

(og blir det helt krise så sett deg på bussen, men herregud, dra nå i den bursdagen)

[The Bad Gal]

Jeg er heller ikke helt trygg med bilkjøring, har hatt lappen i 13 år, men har bodd borte og studert uten bil noen år, og flytta mye, bor nå på østlandet og 4-feltsvei er skummelt når man er uvant(er vel to små rundkjøring der jeg kommer fra, hehe)

Har stor bil, så parkering og rygging er også klønete, særlig siden jeg er så dårlig på det. Kvier meg for å kjøre, men noen ganger bare må man. Etterhvert som barnet ditt blir større blir det enda flere tilfeller hvor du MÅ kjøre, så det er like bra å starte øvinga, det skal jeg gjøre ihvertfall!

 

Når du og mannen din skal noe sted sammen, pass på at det er du som kjører, ikke han, så får du mer trening og blir tryggere etterhvert. Øvelse gjør mester. Øv på å kjøre til steder du ønsker å besøke, som IKEA, kjøpesenter o.l Lær deg veien og hvordan du skal plassere deg i filer,rundkjøringer m.m på den aktuelle strekninga, og kjør den veien så ofte du har mulighetn, på kveldstid og søndager når det er lite trafikk.

 

Det er forresten lettere å kjøre i rushen, da går alt myyye saktere og du får tid til å tenke. Bare følg etter bilen foran deg, så går det fint.

 

Uansett, så kan du jo bare ta bussen, så å ikke gå i bursdagen synes jeg blir for dumt, for du kan enkelt komme deg dit selv om du ikke kjører bil.

 

Lykke til!

[nordlyset med 1suprise + spire]

Jeg ahr ikke lappen da men øvekjører mye. Men det er noen steder jeg bare ikke kjører og det er f.eks til kjøpesenteret. Ofte så blir det dtopp i den bratte bakken til parkeringshuset og jeg er ikke så flink til å ta bakkestart i bratte bakker. Kalrer det fin når det ikke er noen bak meg. Da kan jeg trille litt uten å få panikk. Kjører heller ikke inn til byen for da må jeg i en bakke i en tunell som er veldig bratt. Blir sikkert bedre når jeg har fått lappen (er lov å håpe)

 

Prøv å ikke bry deg om de som kritiserer her. Det er usedvanlig mange perfekte mennesker her på bim, som ikke har noen for for redsel, eller angst.

 

Kan du ikke prøve å kjøre dit i kveld?

[Anonym bruker]

For å si det slik så blir ikke kjøringa di bedre av at mannen din stepper inn! Ja, du må hoppe i det, du KAN kjøre, bare ta det veldig forsiktigt og kjør akte uten å ta noen "sjanser".

Du skal se at du blir bedre jo oftere du kjører. Ta en kjøretur litt først da?

Tåpelig å ikke hive seg ut i det, holdningen din gjør saken verre.

Mannen din forstår nok nøyaktig hva du holder på med, han vil jo at du skal være i stand til å kjøre, særlig når du er hjemme og han på jobb.