Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Datteren min er bedt i bursdag til en gutt i barnehagen, som hun forsåvidt ikke leker så mye med. Hun er 5 år. Han skal feire denne b.dagen på mcDonalds.

Jeg har nettopp tatt opp bilkjøring etter maaaaaaaaaaange år uten å kjøre. Jeg har litt angst (mye!) for å kjøre, og liker best å kjøre steder, korte turer hvor jeg kan veien godt. Er veldig utrygg på å kjøre alene, men føler jeg mestrer det greit.

Saken er den at denne mcDonalds'en ligger "langt unna" der vi bor, og dvs at jeg må kjøre en vei som er ganske trafikkert og dette midt i rushen. Jeg føler meg egentlig ikke trygg på dette.

Min mann har flexitid og slutter kl 17. Bursdagen starter kl. 16 og jeg lurte på om han kunne ha vært med dit, da måtte jeg ha hentet han på jobben ca 15.40, så han måtte ha flexa litt. Han har kun jobbet der i litt over en mnd. og når jeg spurte så "kom han med unnskyldninger" og sa at han ikke bare kunne dra fra jobben. Men i den tiden han har jobbet der så har han maaaange ganger kommet hjem og forklart hvordan folk kommer og går litt som de vil, prater i telefonen private samtaler og opplegget har virket litt løst.

 

Men han synes at dette var noe jeg kunne gjøre, han kunne ikke bare ta seg fri fra jobben fordi jeg ikke turde å kjøre bil. Jeg føler meg skikkelig teit og lite voksen som ikke tør dette med bilkjøring, men jeg prøver så godt jeg kan. Litt etter litt skal jeg komme meg tilbake på veien, men med den holdningen hans føler jeg meg bare dum og teit.

 

Da lurer jeg på:

1. Er det skikkelig dumt av meg at jeg ikke tør dette? Føler jo at jeg ikke bare kan gjøre dette for å bevise noe, det er snakk om at det er mine unger i bilen og andre mennesker på veien. Bør ikke jeg gjøre dette når jeg er helt trygg på det?

2. Overreagerer jeg når jeg føler meg ennå dummere fordi mannen min ikke forstår hvor problemet er og sier at jeg har bil, jeg har tid; da kan jeg vel bare hoppe i det??

 

[Anonym bruker]

Han prøver kanskje å bare "dytte" deg litt ut i dette? Kanskje fordi kosesnakking og "ta den tiden du trenger" ikke vil få deg til å kjøre bil igjen.

 

Eller så skjønner han ikke hvor stor problem dette er for deg.

 

Øvelseskjører han med deg da? Ingen andre voksne du kunne hatt med deg i bilen?

Ta deg/dere en øvelsestur en før denne bursdagen. Det kommer til å gå så bra!

[3småtroll♥]

1. Det er da ikke dumt å ikke tørre noe! Tør du ikke så tør du ikke:)

Jeg er hysterisk redd for edderkopper selv om jeg VET at de ikke er farlige... Enda så dumt det er:)

2. Skjønner jo at du føler deg litt dum når mannen din bare bagateliserer problemet ditt, men det fins da andre løsninger?

 

-besteforeldre/venner som kan kjøre?

-buss som du kan ta til bursdagen?

-spørre om barnet ditt kan sitte på med noen andre foreldre til bursdagen?

 

Hadde nok ikke laget noe stor krangel om dette her, men heller prøvd å finne en lur løsning som fungerer for dere alle:)

[Anonym bruker]

HI

Fikk innbydelsen i dag og det er allerede på onsdag, og datteren min er utrolig sjenert så jeg har ikke tenkt tanken på å la henne kjøre med andre for jeg vet at hun ikke kommer til å tørre. Får meg ikke til å spørre noen i sv.familien da jeg vet at de både er opptatt og gidder ikke sånt (! ja, faktisk) og jeg har ikke lyst til å spørre noen vi kjenner da jeg da på en måte innrømmer mitt problem. Og det synes jeg dessverre er for nedverdigende, føler ikke at folk har forståelse for dette.....Mannen min forstår det jo ikke engang!

 

Blir litt sånn at jeg synes det greieste, i og med at det ikke er en av hennes beste venninner, er å melde pass i denne omgang. Håpe at jeg kommer meg med bilkjøring til en annen anledning...

[Miss Misantrop]

Kanskje mannen din forstår? Kanskje han tror det blir bedre om du får litt press på deg? Jeg tror nemlig jeg ville ha tenkt at det var viktig at du rev ned ditt eget fengsel. Eksponerings terapi er det beste som finnes, kunne du tatt med deg ei tomodig venninne som ville sitte på?

[Anonym bruker]

Barnet ditt får ikke være med i bursdag for du er redd??

 

Steikje,,,

[Anonym bruker]

Du kan da ikke melde pass!!! Svelg din egen stolthet og ring ei venninne, det handler faktisk ikke bare om deg!

[Anonym bruker]

Hva med å sitte på med en annen foreldre og barn? Både du og dattra di? Så kan du gi 50 kroner til den som kjører dere.

[Anonym bruker]

Du er j.... slem om du dropper bursdagen fordi du ikke vil inrømme at du har et problem. Ærligtalt.

[Anonym bruker]

Kan du ikke kjøre strekningen i morgen en tid, det er mindre trafikk og se hvordan du takler det? Går ikke det greit da, har du i hvertfall forsøkt.

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du ? Kanskje noen her kan hjelpe`?

 

[Anonym bruker]

HI

hm....har dessverre ikke så mange venninner. Men jeg har en som kunne ha vært med, men hun sa for en liten stund siden da jeg nevnte for henne at jeg burde jo klart å tatt en tur til Ikea, jeg kan jo veien men jeg føler meg ikke klar helt alene. Hvorpå hun svarte at hun gjerne skulle vært med meg hun, hadde hun ikke hatt en liten på ca. året - hun ville ikke ta sjansen på å ha med henne i bil hvor jeg kjørte. Ble litt paff og fikk jo ikke akkurat boosta selvtilliten min på det.

 

Ang. mannen min; skjønner hva du mener. Men jeg har helt tatt over kjøringen i helgen, han er blitt passasjer. Og jeg prøver å ta bilen og presser meg til å kjøre selv om jeg heller hadde latt den stå. Men foreløpig på veier jeg kjenner og ikke så langt unna. Jeg forteller han dette og han synes (og jeg synes) det er bra. Men følte altså idag at det ikke er bra nok, og da blir jeg usikker igjen.

 

Prøver så godt jeg kan å rive ned mitt fengsel, dessverre har min mann ved en egoistisk og lite hensynsfull oppførsel bidratt til å bygge dette fengselet. Og nå som han ser hva han har bygget, så vil han gjerne rive det ned fortere enn mulig, og sånn funker det ikke for meg!

[Anonym bruker]

HI

Ok...skulle nå ønske at jeg ikke skrev her, men får vel som fortjent. Tårene triller litt nå. J...... slem....ja, det er kanskje det jeg er. Jævli dum og jævli teit også. En idiot som ikke er i stand til å tørre dette her med bilkjøring, alle kan vel kjøre bil, eller hva.

Men ikke jeg. Kall det angst, jeg vet ikke hvorfor, men jeg takler det ikke . Men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg vet jeg ikke prøver godt nok, men sånn er det bare.

 

Ok, så er jeg en dårlig mor og barna mine lider pga min dumme, dumme redsel.

Å ja, jeg skulle gjerne ringt en venninne, men dessverre har jeg ikke noen jeg kan ringe. Hadde jeg hatt det hadde livet vært fint, men sånn er det ikke. Så nei, jeg kan ikke bare ringe noen....skulle gjerne gjort det.

 

 

[Anonym bruker]

Should have known better......nå må folk lære dette en gang for alle. Ingen som får støtte her inne vøttu når man legger ut om problemene sine. Da er folk ute å slenge med leppa så fort de har sjanse til det. Ikke noe å bry seg om . Bare du som vet hvor dine egne grenser går. Og ingen som har gått under ved å gå glipp av en lita bursdag...

[Anonym bruker]

Er du usikker på kjøringen og ikke har kjørt på lenge er det uansett best om du øver deg litt uten jenta i bilen først. Sikrere for henne og det. bursdager kommer det flere av. Hadde vært kjedeligere hvis dte hadde vært en nær venninne av henne da.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger; Du er et forumtroll.

Bare tull alt sammen. Det er skrevet for at dibbere skal reagere på mcdonalds, at du ikke drar, at du har angst, at svigers er noen tullinger.

 

Greia er om det hadde vært sant at du bare var redd for å kjøre bil hadde du skaffet en sjåfør til barnet ditt, tatt en taxi eller en buss. Du kan da fint bli med å kjøre og hente hvis barnet ditt er engstelig. Dette er tull og hvis det ikke er det er du en kjempe egoist.

[Anonym bruker]

Kan dere ta buss??

Kan dere begge to sitte på med noen kjente, og si bil er på rep?

[Anonym bruker]

Vet du.. Det er tanken på at det kan gå ille som hindrer deg. Du trenger bare å våge å sette deg i bilen. Klarer du dette, så kommer du til å overvinne dette hinderet og neste hinder.

Velger du å ikke ta bilen, så kommer du til å bli mer og mer redd. Hopp opp på hesten!

[Anonym bruker]

Helt enig med 23:23 - dette lukter trolleri lang vei!

 

Et typisk tegn er også at alle forslag avvises, og det dukker opp nye momenter og unnskyldninger hele veien.

 

At ikke folk har mer fornuftige ting å ta seg til!

[Anonym bruker]

HI HER:

Jeg er ikke noe forumtroll, men en helt vanlig person med et skikkelig teit problem. Pga diverse opplevelser i barndommen og pga min "svake" personlighet har jeg aldri klart å riktig hevde meg som voksen. Føler det beste er å unngå konflikter, situasjoner og-eller mennesker.

 

Det er det jeg gjør nå også. Unngår denne kjøresituasjonen. Jeg er skikkelig sur på meg selv fordi jeg takler dette så dårlig, føler meg ikke som et bra, fullverdig voksent menneske. Føler meg virkelig som en idiot.

 

Men jeg har ikke bestemt meg ennå for hva jeg skal gjøre. Har veldig lyst til å hoppe ut i det, men er selvfølgelig redd for at det skjer noe. Og det er jo den redselen som styrer meg...og hele livet mitt også.

 

Det er nok derfor jeg kommer med alle disse mulige unnskyldningene til forslagene som kommer inn her. Noen går faktisk ikke, men det er klart jeg kunne funnet en løsning, om jeg ville. Men det er også et nederlag for meg å måtte ta bussen dit....i og med at jeg har en bil stående i garasjen - klar til bruk.

 

Dette er en skikkelig vanskelig situasjon for meg, det er ikke noe jeg bare finner på. Det handler om angst og det er ikke noe jeg bare kan skyve unna. Jeg kjemper en kamp på mange fronter og en og annen gang innimellom så er det en kamp jeg kanskje ikke orker å ta. Men jeg er da ikke slem for det. Bare redd! Dessverre....

[Anonym bruker]

En helt vanlig person?

 

Sorry, men en helt vanlig person hadde satt seg i bilen og kjørt ungen i bursdag.

 

Du trenger hjelp, både for din egen del og ikke minst for barnet. Du har født et barn inn i en verden full av angst, og det er klart at dette ikke er noe ideelt miljø å vokse opp i.

 

Du får fokusere på barnet og ikke på deg selv! "Det er nederlag å ta buss fordi jeg har bil i garasjen"! Den var ny!

 

Lykke til - og god bedring!

[Anonym bruker]

HI

Jeg hadde også tenkt slik som deg, for noen år siden. Folk med angst bør bare ta seg sammen og gjøre ting.

 

Angst er en sykdom på linje med andre fysiske sykdommer. Det er ikke noe jeg har valgt. Jeg hadde ikke angst når jeg fikk barn. Det har kommet senere, litt etter litt, snikende på, nesten uten at jeg har merket det.

Jeg får hjelp, men dette er ikke gjort på en dag. Det som har utviklet seg over mange år er ikke bare å kvitte seg med fra en dag til en annen. Det hadde vært deilig, men slik funker det ikke.

 

Jeg har kjørt i omtrent tre uker med denne bilen. Det går greit men jeg er langt fra overbevist. Men jeg vil klare det, vil ikke lenger være avhengig av andre. "Nederlaget" for å rote meg fram med to busser til dette stedet ville kommet om jeg tar buss dit. Det vil ikke si at jeg ikke kommer til å gjøre det, men at det er slik jeg føler det. Jeg vil så gjerne tørre å ta denne bilen, men tviler på meg selv veldig mye.

 

En helt vanlig person, ja, det er jeg faktisk. Men jeg har en sykdom. I ditt anerledes-samfunn er det jammen ikke mange "vanlige" personer igjen, dersom du skulle klassifisere alle mennesker med kreft f.eks som uvanlige personer med et problem de ikke får ordnet raskt nok.

 

Ganske kjapp i konklusjonene og ganske dømmende i din omtale. Håper aldri noen i din nære krets blir rammet av en psykisk sykdom noen gang!

[Anonym bruker]

Den beste måten å bli trygg på å kjøre bil er å kjøre bil.

Øvelse gjør mester og hva med da å ta noen intensive trenningsturer før du må. Stapp mannen i bilen i kveld og kjør til McD, snu og kjør hjem, gjør det samme i morgen og dagen etter og dagen etter sovosvosv.. Da kjenner du veien til onsdag...

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner litt hvordan du føler for bilkjøringen. Selv er jeg ganske utrygg på steder jeg ikke er 110% sikker på veien, eller hvor jeg ikke vet hvordan parkeringsmulighetene er.

 

Men jeg lar der sjeldent stoppe meg fordet.

Er lettere nervevrak enkelte ganger, men fellesen med alle gangene er at det går lettere enn fryktet.

Er jeg skikkelig usikker kjører vi veien sammen dagen før jeg må kjøre den alene.

 

Så ikveld kjører du den veien til MacDonalds med mannen din med i bilen, da blir det mye lettere imorgen.

Å si nei til bursdagen fordi fu ikke våger kjøre hadde jeg aldri gjort, da hadde jeg heller tatt buss.

[Anonym bruker]

HI

 

Ok...sender sms nå at hun kommer i bursdagen. Så får jeg krysse fingrene (hadde kanskje hjulpet om dere gjorde det også...:-P) og kjøre avgårde i morgen. Til bursdagen skal jeg vel alltids komme meg, det er mot rushen. Hjemover blir det vel litt verre...puh, men jeg skal prøve.