Uenig med en kollega- hva mener du?

[Anonym bruker]

Vi jobber med rusmisbrukere, og min kollega er den hyggelige typen som deler ut klemmer og snakker med brukeren på gata på fritiden sin. Jeg er mer reservert, og liker ikke å klemme andre enn mine nærmeste. Jeg skiller også mellom jobb og fritid, og vil ikke ha kontakt med brukerene mine når jeg har fri.

 

Jeg mener at det er hun som bør legge om stilen, for hun setter meg i en ubehagelig situasjon ved at jeg blir "hun sure".

[Himmel og hav]

Den eneste du kan styre er deg selv. Så enten får du slå deg til ro med å være "den sure", eller så får du legge om til en annen væremåte. Du kan ikke forlange at hun skal slutte å være varm og hyggelig fordi du vil oppfattes annerledes.

 

Når det er sagt, så synes jeg det er merkelig å jobbe med mennesker og tro at man kan skille så klart som du ønsker. Du trenger jo ikke å be hjem brukerne på pizza, men å hilse og smile til noen om man møter dem på gata er vel naturlig.

[Twintipp og himmelblå]

Ingenting er verken feil eller riktig.

Det er nettopp derfor man trenger mangfoldet innen helsevesenet.

 

Noen er sure, bestemte, konsekvente, pålitelige.

Andre kan være rause, hyggelige, i overkant forståelsesfulle.

Enda noen kan være morlige, distree`, spilloppmakkeren og den kreative.

Både vi og de trenger dem alle.

 

Så lenge retningslinger, reglement og bestemmelser blir overholdt er det godt vi mennesker er forskjellige, slik at brukerne\klientene våre ikke tror vi er noe mekaniske vesener som ikke gjenspeiler virkeligheten.

[Anonym bruker]

Jeg hilse selvsagt (dersom de hilser først), men jeg stopper ikke opp og prater. Som regel har jeg med meg barn eller er ifølge med andre, og da syns jeg ikke det er riktig å stoppe opp for å prate.

 

Jeg mener vi bør ha like retningslinjer på jobb i forhold til f.eks klemming.

[Anonym bruker]

Du må nok bare akseptere at folk er forskjellige, og at dette gjelder deg og kollegen din også.

 

Noen liker å få en klem, andre ikke. Så dette går begge veier også...

 

La kollegaen din utføre jobben sin på en måte som hun mener er best, så får du gjøre det som passer for deg.

 

 

[Anonym bruker]

Man skal selvsagt opptre vennlig, men samtidig profesjonelt. Det betyr i korthet at man ikke skal bli venn med klientene, men beholde den nødvendige avstand. Dette er elementær lærdom fra enhver høyskoleutdanning innen helse og sosialomsorg.

[Anonym bruker]

Jeg synes det blir feil at hun skal forandre væremåten sin for å tekke deg. Vi er alle forskjellige.

[Anonym bruker]

Dette kan vel ikke være et seriøst innlegg? Du kan da ikke forvente at en person skal forandre personligheten sin for at du skal stilles i et bedre lys?! Ber du venner som er hyggeligere, varmere, snillere og mer omtenksomme enn deg om å holde litt tilbake også? For at de ikke skal bli bedre likt enn deg? Ta deg sammen og bli voksen. Så lenge hun følger retningslinjene for denne jobben så bør du klappe igjen om du ønsker å ikke bli oppfattet som den sure av kollegene dine også......

[Anonym bruker]

Hun skal ikke forandre væremåten for å tekkes HI, men for å opptre i samsvar med de retningslinjene som faktisk gjelder for profesjonalitet.

[Teline]

Hvis jeg måtte velge en oppførsel utfra det du beskriver i innlegget ditt ville jeg definitivt valgt din kollega sin måte å være på.

[Anonym bruker]

I så fall skal jeg vedde på at du ikke er høyskoleutdannet i dette feltet. Hvordan man skal opptre i forhold til klienter er noe man lærer under utdanningen, ikke noe som skal være avhengig av ens egen væremåte.

[Anonym bruker]

Selvsagt skal ikke hun legge om stilen for at du skal fremtre som mindre sur. Kollegaen din virker som en fin person som gir av seg selv. Sånt kommer naturlig for noen og man skal være glad det finnes slike mennesker.

[Twintipp og himmelblå]

De jeg kjenner med relevant høgskole utd. innenfor rusomsorg, primært sosionomer ( min mor inkl) prater med pasienter på gata dersom de ønsker det.

Er rause og varme mennesker, med genuin omtanke for andre mennesker.

 

Er selv snart ferdig med 3 året på høgskoleutd. innen helsefag, og vet at det er en markant forskjell på livet i teori og praksis. Og en stor forskjell på å være privat og personlig, med retningslinjer ifht. profesjonalitet.

Men, ingenting tilsier at de kriteriene HI nevnte ikke er lov.

 

Tenk på hvordan du selv ville bli møtt!

[Anonym bruker]

Typisk at noen skal dra fram formell utdannelse som en faktor her. Tror du virkelig at en persons personlighet blir forandret om de har formell utdannelse? Fikk du med deg saken om fastlegen Roger Gundersen som døde nylig? Har blir omtalt som en av de mest enestående innen rusmisbruk, og har var nettopp en slik varm og personlig type.

 

 

[Teline]

Da tar du feil

 

I mitt pensum og på mine forelesninger har vi blitt innpodet med betydningen av å være personlig i møte med klientene, og betydningen av å finne sin stil som samsvarer med egen personlighet. Det betyr at det fint kan utveksles en klem, klapp på armen eller andre former for kontakt så lenge man skiller på det å være personlig og privat.

 

I mitt møte med helse- og omsorgspersonell (også fra den sosialfaglige sektoren) er dette helt vanlig. Sykepleiere stryker pasienter over kinnet, sosionomen som har jobbet tett med en gruppe gir en gratulasjonsklem til en klient som har opplevd noe flott osv, barnevernspedagogen gir et ulykkelig barn en armkrok.

[Anne-B.]

Du jobber med mennesker, i et omsorgsyrke. Da syns jeg som ikke har jobbet med dette eller er utdannet i feltet faktisk at måten din kollega fører seg, er mer naturlig enn din. På en annen siden har du selvfølgelig lov til å være reservert, men å stoppe og snakke og vise at man bryr seg, er det virkelig så mye forlangt? Ingen forventer at du skal bli bestevenner med dine klienter, og det er heller ikke noe som hører med til jobben. Men generell medmenneskelig nestekjærlighet utenom arbeidstida er ingen uting.

[Anonym bruker]

Det er nok heller du som ikke skjønner hvor problemet ligger. Kommer tydelig fram i måten du skriver på, og hvordan du så kontant tar avstand fra det jeg skrev. Hvis du ikke skjønner betydningen av å holde en nokså klar avstand, og skille mellom det private og det jobbmessige, har du et seriøst problem. Hvis du selv er høyskoleutdannet, har du åpenbart gått glipp av sentrale deler av pensum.

[Anonym bruker]

Ingen av dere tar feil på noen måte. Innenfor en slik jobb (jeg jobber med krimininelle selv), så jobber det mange forskjellige mennesker som har en oppfatning om hvordan man skal tilnærme seg sine "klienter". Noen er åpne og bruker mye kroppskontakt, mens andre er mer distansert. Ingen va delene trenger å være feil.

I mitt yrke ser man helst at man ikke klemmer på klientellet, det er uetisk, fordi det kan misforstås og lede til noe mer. men likevel hendte det at vi gav en klem når vi skulle si hade og de dro for godt. Spesielt hvis de hadde vært der lenge og gjort seg bemerket. Eller en bursdagsklem er helt greit. Det kommer litt an på hvilke signaler hun gi med disse klemmene også. Er det omsorgsfullt ment, eller virker det mer flørtende.

 

Vanskelig å si, men du må bare være deg selv. Og du blir ikke sett på som den sure hvis du smiler, er hyggelig og viser dem respekt. Du trenger ikke gi klemmer for at de skal få en god oppfatning av deg.

[Teline]

Jøss, du er ganske full av tro på deg selv som mener du kan forstå så mye av meg utfra det lille jeg skrev.

 

Hvor er det jeg tar kontant avstand fra det du skrev? Bortsett fra der du påstår at jeg ikke kan være høyskoleutdannet? Og nå påstår du at jeg har gått glipp av sentrale deler av pensum. Du er bra arrogant og trekker brede konklusjoner på syltynt grunnlag.

 

Alle som ikke klarer å skille det private og det profesjonelle har et problem, har du flere selvfølgeligheter du ønsker å dele med meg?

[Anonym bruker]

Du er vel klar over hva du selv skrev. "Da tar du feil" skrev du svært så bombastisk. Og i resten av innlegget var det ikke en eneste setning som problematiserte forholdet mellom det private/personlige og det profesjonelle. Da må det være rimelig å konkludere med at du enten ikke har høyere utdanning, eller så har du gått glipp av denne delen av pensum.

[Teline]

"I så fall skal jeg vedde på at du ikke er høyskoleutdannet i dette feltet. "

 

Mitt svar var: da tar du feil.

 

"Og i resten av innlegget var det ikke en eneste setning som problematiserte forholdet mellom det private/personlige og det profesjonelle. Da må det være rimelig å konkludere med at du enten ikke har høyere utdanning, eller så har du gått glipp av denne delen av pensum."

 

Nei, det er slett ikke en rimelig slutning. Det er et syltynt grunnlag. En rimelig ting hadde vært å fortsette en diskusjon. Istedet konkluderer og tolker du uten noe grunnlag. Det er hverken saklig eller videre imponerende.

[Anonym bruker]

I så fall får du vise meg de setningene hvor du faktisk problematiserer dette. Jeg kan ikke gjette meg til hva du mener.

[Anonym bruker]

Du har jo så langt gjettet på både det ene og det andre hva gjelder meninger, utdanning og evnen til å få med seg pensum. Hva får deg til å ta avstand fra gjetting nå?

 

Det blir for dumt. Du fremstiller deg selv som utdannet og reflektert, men du konkluderer uten grunnlag, antar og tolker helt uten rot i virkeligheten samtidig som du insisterer på at andre skal diskutere, drøfte problematisere helt formelt.

[Anonym bruker]

Du har nå skrevet to ganger at jeg konkluderer på enten syltynt grunnlag eller bare tynt grunnlag. Det grunnlaget man har å konkludere ut fra, er dine egne innlegg, hvor du som nevnt ikke problematiserer forholdet mellom det personlige og det profesjonelle i det hele tatt, snarere tvertimot, du later som det ikke er noe motsetningsforhold i det hele tatt. Da blir det bare tåpelig å rette baker for smed og angripe meg fordi jeg faktisk har gjort denne påpekningen. Men da gidder jeg heller ikke bruke mer tid på denne "diskusjonen" med deg. Det er tydeligvis nytteløst, siden du aldri kommer med noe substans, kun en stadig syting over tynt grunnlag jeg har (siden du ikke har giddet å skrive mer enn du gjorde).

[Anonym bruker]

Jeg syns kanskje du forlanger litt mye av kollegaen din, HI.

Jeg respekterer at du ikke er av den klemmende typen, det er ikke jeg heller. Man trenger ikke å være "hun sure" av den grunn. Jeg jobber i helsevesentet selv, og gir sjeldent klemmer til mine brukere. Det ligger ikke i min natur. (jeg avviser heller aldri en klem). Allikevel blir jeg stadig minnet på hvor godt likt jeg er på arbeidsplassen min pga kvaliteter som rolig, behagelig, god lytter og faglig dyktig.

Jeg skjønner godt at du ikke ønsker å bruke fritiden tin på å snakke med brukerne dine. Det ønsker ikke jeg heller.

Av tausetsplikten har man faktisk ikke lov til å ta kontakt med brukeren selv, i offentligheten. Dersom brukeren tar kontakt selv, er det jo en annen sak.

Du skal ikke føle seg dårligere enn kollegaen din fordi du ikke snakker i timesvis med brukere du møter i fritiden din. Alt har med måten du kommer unna situasjonen å gjøre. Et hyggelig smil og et "hei" tilbake, "vi ses i morgen", eller noe i den duren, er alt du behøver å gjøre.

Du har sikkert andre kvaliteter enn klemmingen som blir satt pris på. Ikke klem når det ikke føles naturlig for deg. Men ikke krev at kollegaen din skal slutte dersom brukerne syns det er hyggelig.

Så fint at vi er forskjellige!