Programmet unge mødre...

[tre små knotter]

Må få skyte inn noe i debatten her!

Forskjellen jeg ser på unge og "eldre" mødre (hvilken alder dere mener med det syns jeg er litt diffust, er selv 31, så jeg er vel "eldre"), vel forskjellen er vel at vi som er forbi 20 årene kanskje har planlagt graviditeten i større omfang enn tenåringer.Når det er sakt er det vel individuelle forskjeller på oss alle som kan betegne en som god mor eller ikke. Jeg tror at alle mødre er gode mødre, vi gjør så godt vi kan for barna våre. Det er ingen forutsetning å eie sitt eget hus, ha fast jobb eller mann som sier noe om du er en god mor eller ikke. Oppvekst og omgivelsene rundt deg definerer deg som person, og hvem du er. En dårlig mor eller far må være den som bevisst ikke bryr seg om barnet sitt, og heldigvis tror jeg det er de færreste av oss.

[Kath+3]

Jeg synes ikke vi skal dra alle under en kam, hvis de ikke var skikket til å ta vare på barna så har vi da ett aparat i Norge som tar seg av sånnt. Så de "unge" mødre er nok ikke under den kategorien. Jeg mener det å bli klar for å bli mor ikke har en alders-merkelapp, men at det varierer når vi er mentalt klare for å ta vare på et annet menneske. desuten tror jeg det er sunt for oss å ha andre interesser enn kun barnet, vi har nok behov for det noen ganger!

 

Det jeg synes er litt skremmende er at det er nesten INGEN fra det programmet som er sammen med barnefar. Men igjen, det er det vel heller ingen garanti for for noen..

[Mamma mø har snart 2 ♡]

Synest det blir store ord her jeg!! men altsåå.. jeg ble gravid 1mnd etter jeg var russ = ingen ideell situasjon! Flyttet hjem, bodde der til vi fant oss leilighet, kjøpte oss leilighet å ble samboere når jeg var 19, 3 mnd etter kom en nydlig liten prins:) jeg er så " heldig" at jeg har en sambo som tjener bra og jeg kan gjøøre det jeg vil av å ta utdanning osv.. Idag 3 år etter har vi akkurat kjøpt oss stort hus, har 2 biler og båt:) Med andre ord en solskinshistorie! de bekymringene de fleste hadde for oss angående økonmi og utdanning.. sambo er utdannet styrmann og jeg er neste år sykepleier:) Med andre ord tiing ordner seg som regel så lenge man ønsker det selv! meen den andre siden av historien, jeg har verdens nydligeste sønn som jeg elsker over alt på jord.. men det er ikke lett å være ung mamma i mine øyne, det er utrolig mye som skal følges opp samtidig som du skal ta utdanning og kansje skal ha den mest sosiale tiden i ditt liv?.. Jeg elsker hverdagen min med gulle, selv om jeg føler tiden ikke strekker til, spesielt nå i eksamens tider.!

 

jeg var i oslo ei helg i høst på lady gaga konsert, det var en fest fra fredag til søndag, reiste med jentegjengen.. må bare si det er utrolig godt å bare være seg selv litt.. å ja, det er lov å savne det..

 

 

MEN JENTER, vi har mange år på oss.. det er IKKE nødvendig å PRØVE å få barn tidlig.. selv om man føler seg klar for det..

[Darthe]

Fikk mitt første barn da jeg var 17 år jeg. Det var selvfølgelig ikke planlagt!

Men jeg har klart meg bra, og har tatt meg av barnet mitt selv, i alle år, tatt utdannelse og skaffet meg jobb. Det er nok veldig individuelt hvor voksen man er når man er 17-18 år, og de fleste vokser med oppgaven. Det kan være mange som er eldre når de får unger, som er mye mindre egnet som mor enn ei som er ung.

 

Når det gjelder programmet Unge mødre, er det nok som flere har påpekt over her, at det er klippet slik at de framstilles på en annen måte en virkeligheten. Den er nok mer sammensatt. Dette ser vi da i alle andre slike reality-serier også.

 

Veldig enig i innlegget over her, det er ikke nødvendig å prøve å få barn når man er så ung, selv om man føler seg klar for det. Det er en stor, og livslang oppgave man tar på seg!