Noen som har tilgitt utroskap?

[Anonym bruker]

Jeg er i en sånn situasjon nå at jeg vurderer å tilgi mannen min for at han har vært utro.

 

Noen andre som har gjort det før og vil dele deres erfaringer?

Hvilke prinsipper eller forutsetninger satte dere opp for hverandre da dere bestemte dere for å satse videre dere to etter utroskapet??

Er det mulig å legge dette helt bak seg både for han og meg?

[Anonym bruker]

Tilgir du dette, så gir du klarsignal for at han kan fortsette. Dump drittsekken, han bryr seg ikke nok til å fortjene deg!

[Anonym bruker]

Men, vi har 4!!! barn. Ikke bare å sette en trek, liksom....

[Anonym bruker]

Hadde jeg tilgitt det hadde jeg hadde veldig store vanskeligheter med og kunne stole på mannen min igjen.

Det hadde nok blitt strenge regler og jeg hadde forklart ham om at hvis jeg skulle tilgi ham så fikk han følge mine regler og grenser frem til han har opparbeidet tilitten igjen.

 

Jeg hadde nok blitt kontrollfreak frem til jeg følte at nå kan jeg stole på han igjen, og det kunne tatt lang tid... kansje forholde hadde røket fordi han til slutt ikke orket og ha det sånt.

[Anonym bruker]

Der er jeg enig med deg, vi har 1 barn sammen og venter nr 2..

og vi har opparbeidet oss mye med hus, bil og andre ting, vi har så mye sammen og alt dette mister begge eller en av oss om jeg hadde gått dersom han hadde vert utro...

 

Men du må sette deg ned og snakke med han og fortelle hva du synes og hvilke regler som gjelder fra nå av, at han har fks mye tillit og bygge opp igjen før du kan la han få de frie tøyelen han hadde før han var utro.

 

og la han fortelle deg hva som var grunnen til at han var utro om du ikke vet det fra før av så kansje du også må endre på det.

si det fks er at du gir han forlite sex, så si at han kan få mer sex men han må fks være me og bidra mer i hjemmet(om han ikke gjør så mye fra før av)

[Anonym bruker]

Hvis begge vil fortsette forholdet, så ikke avslutt det!

 

Men da må dere begge være HELT sikker på at det er hverandre dere vil ha.

 

Utroskap er, i mine øyne, det verste du kan gjøre mot partneren din.

 

Jeg har selv opplevd, samboeren min var utro da jeg var gravid.

 

Jeg ville går fra han, og har aldri følt meg så fysisk og psykisk dårlig som da. Jeg kjente konstant på den følelsen at JEG ikke var god nok, ikke pen nok, ikke spennende nok, siden han måtte søke bekreftelse fra noen andre. Det største sviket med utroskapen var vel det at han delte noe intimt og privat, noe som bare skulle vært mellom oss, med noen andre.

Jeg ble helt "hysterisk" en periode etter dette, og måtte hele tiden sjekke denne jenta opp på facebook og se bilder av henne. Hvordan hun så ut osv..

 

Nå har jeg klart å lagt dette bak meg, men skal ikke skyve under matta at jeg ennå kan ta meg selv i å tenke på dette.

 

Jeg synes at omstendighetene rundt utroskapen bør bli tatt i betraktning før du evt velger å fortsette i forholdet; skjedde utroskapen kun en gang? Var det alkohol i bildet? osv..

 

samboeren min gjorde det en kveld han var veldig full, så det gjorde det litt "enklere" for meg å tilgi. Var jo ikke slik at han satt å skrev meld med henne når han var edru, og aktivt oppsøkte henne osv. DET tror jeg ikke jeg kunne ha tilgitt. Selv om fylla IKKE har skylda, så er det lettere å skjønne det, for man tenker ikke konsekvenser når man er drita..

 

Nå er det noen mnd siden jeg bestemte meg for å fortsette med han, og vi har det på mange måter bedre enn før utroskapen. Nå vet vi hva vi betyr for hverandre, og nå er vi mer åpen og ærlig med hverandre.

 

Lykke til! ...og nei det stemmer ikke det ordtaket: en gang utro, alltid utro.

Det er bare opp til deg å vise mannen din at dette godtar du ikke. Gi han en sjanse, alle fortjener det,,

[Anonym bruker]

jeg ville ikke tatt han tilbake.. og at du har 4!!! barn,er 4 grunner til å gjøre det slutt! hvis du var barn: ville du hatt 2 lykkelige foreldre som er adskilt..eller ulykkelige foreldre,som bor sammen? han er kanskje lykkelig,men du vil aldri kunne stole 100 % på han mer.. dette merker barna også..

[Anonym bruker]

Jepp, jeg tilgav.

Men det gikk ikke så bra det da..For tillitten var borte og jeg brukte utroskapen for alt det var verdt når vi kranglet etc..

Om du tilgr, må du også tilgi..dvs ikke bruke det mot han, men stole på at det var ett engangstilfelle og at det ikke vil skje igjen. DET er vanskelig, men vet om folk som har klart det. Jeg klarte det ikke.

 

Om han sier til deg at det var feks for lite sex som drev han til utroskapen så er det ingen unnskyldning. Man kan ikke unnskylde utroskap!! Ikke fokuser på hvorfor, men tenk heller fremover. Tror du at tillitten vil forsvinne? Om ja, så er det nok ikke liv laga.

 

Fælt å bli sveket på den måten der, så du har all min sympati! Håper det ordner seg for deg..dere burde nok prøve parterapi eller lignende.

 

Lykke til og god klem fra meg :-)

[nordlyset med 1suprise + spire]

Så lenge du føler at du klarer å tilgi han så er det ikke noe problem. Men dere begge må jobbe hardt med saken. Han har mye bøting å gjøre og han må også være innstilt på at ting som var ok før utroskapen ikke er det nå lengre. Tenker da på ting han vil gjøre men som gjør deg usikker. Klarer dere å bygge opp tillitten dere i mellom så går dette bra. Det er ikke gjort på kort tid, men med begge som er innstilt på å få det til å fungere så så kan dere bygge opp et nytt flott forhold

 

Er ikke alle som klarer å få det til å fungere, men der begge partnerene er innstilt på at det skal fungere er det veldig gode resultater på.

[Anonym bruker]

Jeg føler meg nesten 100% sikker på at jeg ikke hadde klart å stole på mannen min igjen dersom han var utro, og da er det også liten vits i å satse på et videre forhold. Det er jo helt tragisk å tenke tanken på å splitte opp en familie med tre barn, så jeg håper og tror at jeg ikke kommer i den situasjonen selv. Men skulle det skje, ja da er det nok kroken på døra hos meg.

[Anonym bruker]

alle kan gjøre feil:) og viss dere begge vil beholde forholdet så ville eg jobbet hardt for det:)

 

det finnes faktisk verre ting en kan gjøre enn å være utro...men det er veldig gale ja...

 

så spørs det hvordann han var utro...

 

men du kommer til å få et tillitsproblem i lang tid og mulig dårlig selvbilde...hvorfor var han utro? er eg ikke god nok/pen nok? osv..mannen din har mye å ordne opp! fåreslår at han bruker resten av sitt liv på å gjøre det godt i gjen!

[Anonym bruker]

Jeg var selv utro mot eksen min.. Han sa han tilga meg, men det ble aldri det samme som før. Vi hadde det vondt begge to. Det ble krangling og sjalusi hver dag i flere år før vi klarte å gå fra hverandre. Det var en veldig vond tid, og jeg angret hver dag.. angrer forsåvidt enda, selv om det er slutt. Dette er mange år siden, jeg var bare 16 år, men jeg husker det enda.. Og jeg skal aldri være utro igjen. Dersom du tilgir mannen din må du virkelig mene det, og du kan ikke bruke det mot han eller "klage" over det. Det fører bare til krangling og dårlig stemmning. Vi klarte ikke å legge det bak oss, men dere er ikke oss - så for dere er det kanskje mulig. Jeg vil råde dere til å få profesjonell hjelp.. Det er vanskelig å takle dette alene. Lykke til med forholdet og kjærligheten.

[Anonym bruker]

og husk; er han utro igjenn så la han få for begge gangene, kast han med hodet først fra 2 etg og kast alle eiendelene etter! en tilgir faktisk ikke utroskap nr 2!

[Gjest]

Ikke tale om!

Den sjansen som noen over her snakka om når de sa "gi ham en sjanse", den pågår akkurat her og nå. En sjanse er første sjanse her i hus. Her er det absolutt nulltoleranse for utroskap, både fysisk og følelsesmessig.

Ett feiltrinn i den retningen, og det er på huet og rævva rett ut.

[Anonym bruker]

Men, dere som skriver at dere aldri ville tilgitt... Det er enkelt å si npr man ikke har vært i situasjonen. Jeg trodde heller ikke jeg ville klare å tilgi. Men, alternativet er så trist... Alenemor med 4 unger, liksom....

[Anonym bruker]

Heissan...

Jeg er den som har vært utro og jeg ble tilgitt...forholdet vårt er kjempebra igjen og vi krangler veldig sjelden, men når vi gjør så kan det komme opp...men det tenker jeg faktisk at han har rett til å kaste i fjeset mitt etter det jeg gjorde...

Innser man att man selv gjorde en stor feil med å være utro så er det ikke slik att man absolutt er det igjen,man klarer jo å se sine feil...jeg lærte min lekse og kommer alldrig til å være det igjen!

Man gjør feil her i livet og han sa føre dette skjedde at han alldrig kom til å tillgi meg om jeg var utro,men det gjorde han altså...han sa det sto mellom valget å ikke ha meg i livet sitt eller å tilgi og da var valget enkelt,jeg var en person som han trivdes med og elsket og da var han villig til å gi meg den sjangsen. Vi har en fartstid på 20 år sammen,tre barn og vi begge to sier det idag att forholdet vårt er blitt tryggere og sterkere.

 

Tenk deg om hva du innerst inne vil...hva sier hjertet ditt?

 

Lykke til med valget.

 

Klem fra hu som sto i andre enden..)

[Anonym bruker]

Mannen min har tilgitt meg...

 

Om det er mulig å legge det helt bak seg, det vet jeg ikke. Tror faktisk at han tenker mindre på det enn meg. Jeg blir hele tiden minnet på min dårlige samvittighet, ved at jeg f.eks ser utroskap på TV eller andre ting som måtte minne om elskeren min.

Forutsetningen for at han skulle tilgi, var at jeg brøt all kontakt med elskeren. Lettere sagt enn gjort da vi jobbet sammen. Det var dessuten svært vanskelig følelsesmessig for meg å jobbe med elskeren min, for jeg hadde STERKE følelser for ham, derfor valgte jeg selv å bytte jobb.

 

Du bør tenke på hva som virkelig betyr noe i livet, om det er mannen din som har vært utro eller om du kan få det like bra sammen med noen andre. Jeg kunne ikke fått det like bra med elskeren min. Følelsene var der til de grader, men vi verdsetter forskjellige verdier her i livet. Mannen min verdsetter de samme verdiene som meg, derfor tryglet jeg om å få bli...

 

Lykke til med valget.

[Anonym bruker]

17.34 til 17.40

 

Helt enig med deg i den konstante dårlige samvittigheten...hver gang det kommer opp slikt på tv el i diskusjoner blandt venner så skammer jeg meg,mens han ikke virker noe brydd...

Er av de som absolutt ikke hadde trodd selv jeg kunne være utro ettersom min far var det mot min mor, og jeg da såg smerten og alt bråket som fulgte med,men når man blir så utrolig betatt av en person så er det lett å ta feil valg...

[Anonym bruker]

Jeg har tilgitt, gått videre og tenker ikke på det lenger. Jeg tenker at det var en grunn til at han ikke ville fortsette med henne og heller ville satse på meg. Er selvfølgelig litt mer mistenksom, men det overlever han.

[Anonym bruker]

Rett før jul fant jeg ut at mannen har vært utro. En ONS for to år siden og et flørteforhold/klinings med en kollega. Jeg var da tre mnd. på vei med nr. 4.

Jeg valgte å tilgi mannen min, og det var flere grunner til det. For det første hans reaksjon/anger. Han var desperat etter tilgivelse og dypt fortvilet over den situasjonen han hadde satt oss i. En annen viktig faktor var så klart barna våre. Jeg et sterkt ønske om at barna skal få vokse oppi ett hjem. Så var det meg selv....jeg er en sterk person! Jeg jobber meg gjennom kriser og legger de bak meg. Jeg er evig optimist og tror alltid ting skal gå bra til slutt. Jeg elsker i tillegg mannen min, og ser at han har gjort en grusom ting....men at han ikke er en grusom person! Det er mer med mannen min enn utroskapen. Jeg tror jeg hadde blitt mer ulykkelig av å gå, enn ved å bli.

 

Vi fikk time hos en terapaut bare to dager etter jeg fant det ut, og hadde mange konsultasjoner når det sto på som verst. Nå har vi ikke vært der på to mnd. og ting går greit.

 

Jeg tenker på utroskapen hver dag enda, og det vil vel være slik en stund. Hverdagen er tilbake til normalt og vi fungerer fint sammen. Jeg tror vi skal komme oss helskinnet gjennom dette og jeg tror ikke mannen min noen gang kommer til å risikere familien sin igjen på en slik idiotisk måte... for det blir ingen tilgivelse nr. 2, det vet han!

 

Lykke til videre, uansett hva du velger å gjøre videre. Kjenn på magefølelsen din. Gjør det som er rett for deg og din familie...ikke nødvendigvis det som er rett "på papiret".

 

Til de som bombastisk uttaler seg uten å faktisk ha opplevd utroskap, det kan være lurt å gå litt stillere i dørene. Er det noe livet har lært meg ( ikke bare i denne situasjonen), så er det at man sjelden vet akkurat hvordan man reagerer i en situasjon, før man står midt i den! Verden er sjelden sort eller hvit!

[Anonym bruker]

Jeg tilgav, og angrer ikke

 

Hadde som premiss for å gå videre at jeg satte standard for hva vi snakket om ang affæren hans (meaning at jeg fikk mase om hva jeg ville når jeg ville og han måtte svare) men at når jeg var ferdig med dette så var VI også ferdige med det. Og det har faktisk aldri kommet opp i en eneste krangel!

 

Dette er noen år siden nå, og vi lever fortsatt lykkelig sammen, så ja, det er fullt mulig

 

Men dette er hva som funket for oss, dere må finne deres egen vei, men viktigst av alt er at du må gi f... i hva alle andre mener og sier, for dette gjelder deg og ditt liv, og bare du vet hva som er riktig for deg!!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg holdt dette for meg selv, ingen som vet at mannen min har vært utro. Dette fordi at om jeg valgte å bli, skulle det være helt og holdent min avgjørelse. Jeg ville ikke bli påvirket av andre. En annen grunn var at dersom jeg ville fortsette forholdet ville det bli litt rart og kunstig når vi var med andre. Prisen å betale var at jeg ikke hadde noen å betro meg med, noe som kunne være tungt når det sto på som værst.

 

Anonym over her

[Anonym bruker]

Hei

Jeg ville gjerne tilgitt utroskap, men i forbindelse med dette kom det opp så mye annet i forholdet som ikke var bra, slik at det ble veldig vanskelig. Det tok noen måneder før det kom frem og i mellomtiden hadde den som var utro , begynt å tenke negativt om forholdet og trodd at det var best det var slutt. Dermed ble det mye turbulens etter utroskapet. Det å legge det på bordet ble nesten en kjærlighetserklæring : se, jeg vil bli. Kan du tilgi meg?

Ja - det kan tilgis, men ikke for oss denne gangen. Kanhende finner vi tilbake til hverandre

[Anonym bruker]

Det er vel strengt tatt JEG som er anonym 19:25 over her, og ikke du 21:47..?

 

Mulig du har bommet litt, men vær grei og ikke tillegg meg ting som ikke er sanne.. Alle vet at min mann var utro, og jeg har drøssevis med folk jeg kan prate om det med hvis jeg vil

[Anonym bruker]

Jeg tilga xmin 2 ganger. Men innerst inne var noe ødelagt, Forholdet skar seg mye etter dette, og jeg var også utro mot han etter dette. Da han "tilga" meg, men tok det opp hver dag etter det skjedde i 3 år. Det slet meg ut. Så skal må tilgi det, må man tilgi det med hele hjertet, ellers blir det bare elendighet.