Har du noen gang meldt noen til barnevernet?

[Anonym bruker]

Ja, naboene våre (der vi bodde før) Fikk barn noen mnd, før vi fikk vårt første. Ungen var rundt to uker da det skjedde. Jeg hadde vinduet mitt åpent, og hørte en unge som gråt voldsomt. Kikket ut og så at der sto en barnevogn. Tenkte ikke så mye over det først- altså tenkte at foreldrene sikkert hadde en hensikt. Men så gikk det så lang tid. Så jeg gikk ut for å sjekke. I vogna lå den nyfødte gutten, han hadde bare på seg en body (det var kaldt ute- ikke sommer). Han hadde gulpa utover hele bodyen sin, og jeg kunne lukte at det var noe i bleia. I tillegg var han helt utskreket. Der var ikke noen babycall. Leiligheten der barnet bodde lå i 5 etg. og vent bort i fra der vogna sto.

Jeg tok han opp og forsøkte å trøste. Samtidig kom der en annen nabo. Og vi gikk opp for å prøve å finne moren. Ringte på dørklokka både nede i oppgangen, og oppe ved leiligheten. Men ikke tegn til at der var noen. Så kom der en tredje nabo, som hadde tlf. til mammaen til barnet. Vi ringte ørten ganger. Uten å få svar. Tilslutt fant vi ut at jeg skulle ta barnet med inn til meg, få på ny bleie, tørr body, og noe varmere tøy (jeg hadde alt utstyr klart til min baby skulle komme) De andre naboene sto ute ved vogna og skulle fortsette å prøve å kontakte foreldrene til barnet. Det hadde gått 45 min fra jeg først hørte barnet. Da jeg hadde skiftet på ham og skulle ut igjen kom plutselig mammaen. HELT RASENDE! Hun mente jeg hadde forsøkt å kidnappe han, skulle anmelde meg til politiet. I tillegg var hun sint fordi vi hadde ringt så mye, for hun hadde ikke fått sove av alt bråket (!)

 

Hun fikk gutten. Jeg ringte barnevernet.

 

Senere kom pappaen til barnet hjem til oss. Han virket noe roligere og mer oppegående en mammaen. Han var fortvilet. Mammaen var syk (noe migrene greier?) Og han skulle egentlig være hjemme med dem, men måtte på et møte. Jeg fortalte jo at jeg hadde ringt barnevernet. Og da klikket han i vinkel, og truet med å "grisebanke" både meg og mannen.

 

Vi flyttet der i fra ikke så lenge etter. Men har kontakt med en som bodde rett ved siden av leiligheten vår, og hun sier at de mista gutten etter mye om og men.

[Anonym bruker]

Faktisk ikke, men har vurdert å gjøre det i forbindelse med jobben. Etter diskusjoner med kollegaer og foreldre fant jeg ut at jeg ikke skulle sende bekymringsmelding akkurat da. Jobbet lenge med denne familien, og fant ble etter hvert trygg på at min avgjørelse var korrekt.

[Anonym bruker]

Ja, via jobben som ambulansesjåfør. En gang hentet vi en mor som ikke hadde klart å komme ned igjen etter at hun hadde brukt dop i flere dager. Da var der et barn på like under ett år som BV måtte hente.

[Himmel og hav]

Ja, i jobbsammenheng. For mistanke om omsorgssvikt, rusmisbruk hos foreldre, mistanke om seksuelt misbruk og mishandling.

 

Jeg har også meldt i samarbeid med foreldre noen ganger. Da har det vært snakk om behov for avlastning og/ eller veledning.

[trollmamma]

Ein gong.

Barnet var redd for å gå heim, blei slått av faren og andre kritikkverdige forhold.

 

barna bur fortsatt heime, men trur barnevernet "held dei i øyrene."

 

To familier eg går å vurderer å melde, barna har det ikkje bra, men har ingenting konkret å komme med.

[Gjest]

Ja, foreldrene banket ungene for å "oppdra" dem. Søte småtroll på 3 og 4 år :-(