Miss Foster Skrevet 8. april 2010 #26 Skrevet 8. april 2010 Hvorfor skal du ikke kunne få flere barn med din mann selv om han har 2 fra før? Synes det er litt "rar" holdning fra din mann. Faren til mine barn hadde 2 fra før, og vi fikk 3 tette sammen. Vi var begge godt voksne for å si det slik - jeg var nesten 39 og han var 45 da sistemann kom. Nå er jo faren til mine barn veldig glad i barn også da - så kanskje det var derfor han var "villig" til å få så mange med meg )
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #27 Skrevet 8. april 2010 Nå er ikke jeg i den situasjonen, men jeg vil tro at når man har barn fra et tidligere forhold så må man tenke på (egentlig uansett:-)) penger, tid, man skal jo ha tid til å følge opp alle barna, på samme nivå, omsorgskapasitet osv. Hadde jeg hatt masse penger hadde jeg fått masse barn selv og sikkert adoptert noen, også!
Gjest Skrevet 8. april 2010 #28 Skrevet 8. april 2010 Putamadre Ja du har nok veldig heldig med en barneglad mann. Min samboer er glad i barn, men ikke på den måten.. Dessuten har han hatt veldig mye ansvar med sine to barn, og har fått litt nok. Hans to barn er fortsatt i en alder hvor de trenger mye oppfølging. Hadde jeg vært i tidlig 20 årene, kunne jeg håpet han ville endre mening når disse to ble mye mer selvstendige. Nå er vi begge midt i 30 årene. Jeg forsikret meg om at han ville ha barn når vi traff hverandre. Men var jo mer om han ville ha flere barn... spurte ikke om flere enn ett gitt...
Gjest Skrevet 8. april 2010 #29 Skrevet 8. april 2010 Ja det er penger, tid og oppfølging det går på. Og jeg har full forståelse.. Det er bare kroppen min som ikke forstår... morsinnstinktet.
Bebés'ilvousplâit Skrevet 8. april 2010 #30 Skrevet 8. april 2010 "ikke råd til flere barn" er et av hovedargumentene her også. Og vi har heller ikke dårlig råd! Virker som vi tenker veldig likt. Jeg ser fremover jeg også, på hvor mye glede barna kan ha av hverandre i oppveksten og i voksen alder. Store familieselskaper med barn og etter hvert svigerbarn og barnebarn. Tenk om vi bare får 2 barn og en av dem eller begge flytter langt vekk eller utenlands? Tror jeg ville syntes det var kjempetrist. Krysser fingrene for oss, AnonymeAnine!
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #31 Skrevet 8. april 2010 Jeg har det jo på samme måte, mht kroppen. Det kribler i hele kroppen når jeg ser små bebiser og tok meg selv i å bli skikkelig misunnelig på noen jeg nettopp traff som skal bli foreldre. Jeg føler også at jeg ville nyte et svangerskap på en annen måte for tredje gang. Og at jeg kanskje ville takle en fødsel bedre:-D
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #32 Skrevet 8. april 2010 Og hva om begge blir homser og aldri får barn! ;-) Kryss, kryss!
Gjest Skrevet 8. april 2010 #33 Skrevet 8. april 2010 Ja det kribler når jeg ser små bebiser og er super misunnelig på gravide. Jeg hadde et fantastisk svangerskap uten noen plager, en fantastisk fødsel, men fikk ikke til ammingen. Noen som fortsatt er veldig sårt, to år etter.. og at jeg aldri skal få oppleve å amme et barn er også fryktelig trist.
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #35 Skrevet 8. april 2010 Det har jeg stor forståelse for. En mann vil aldri forstå det.
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #37 Skrevet 8. april 2010 Har du forklart det for ham? Jeg vil tro at man må være litt "dramatisk" for å få en mann til å få litt forståelse eller hvertfall på gli. Man må gjerne overdrive og gjøre det til en kvinneting for det forstår de jo ikke noe av likevel (tenker de:-)). Hehe... Uansett, jeg tenker sånn at hans barn er hans (og kanskje litt dine, også, selv om du ikke har store morsfølelser for dem) og deres felles barn er "ditt". Dvs at du har ett barn og han har tre. Jeg synes jo han bør "ofre" seg og la deg oppleve dette igjen. Men selvsagt ikke om han er imot det og da ender det kanskje med at han avviser barnet!?
Gjest Skrevet 8. april 2010 #38 Skrevet 8. april 2010 Har nok ikke snakket mye om dette, det er litt sånn "ikketema".. Det bare stopper opp hvis jeg tar det opp. Men det er litt som du sier, hans barn er hans og felles er mitt. Hvertfall sånn ansvarsmessig. Det har liksom bare blitt sånn. Han har 3, jeg ett barn. Han ville aldri avvise barnet, det vet jeg. Men han vil nok aldri gå med på å prøve å lage en til. :-( Men kan jo kanskje etterhvert prøve å forklare for han.....
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #39 Skrevet 8. april 2010 Dersom det er viktig for deg, bør du jo fortelle hva slags følelser du har for det og han bør lytte og tenke seg om før han sier noe. Når man er i et forhold så gjelder det jo å gi og ta, ikke sant? Det er en viktig del av livet å bli foreldre og han vet jo godt hvordan det er å bli far, så på en måte bør han jo "unne" deg å bli mor en gang til.
Gjest Skrevet 8. april 2010 #40 Skrevet 8. april 2010 Ja jeg vet... jeg synes også det.. Svigers synes nok også vi har nok med 3 barn (selv om de sef ikke ikke har noe de skulle sagt). Ja skal nok få snakket med han... en gang.... Han er utrolig bastant på dette, men vet nok at jeg vil ha en til. Takk for støtte.. tok nesten over denne tråden jeg.. det var ikke meningen AnonymeAnine.
AnonymeAnine Skrevet 8. april 2010 Forfatter #41 Skrevet 8. april 2010 Ingen fare, tråden var jo for å diskutere det at man vil ha flere barn! Masse lykke til! Og hold meg/oss oppdatert:-D
Gjest Skrevet 8. april 2010 #42 Skrevet 8. april 2010 Takk for det.:-).Skal oppdatere hvis det noen blir noe å fortelle... :-D Du også hvis det blir en 3de mann:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå