Hva tenker dere om kvinner som har planlagte hjemmefødsler?

[Sunnybeach4gull :)]

Æ håpe for demmes skyld at det ikke skjer nåt uventa under fødsel som trenge legebehandling/kirurgi innen nån få minutta.

 

Vi bor 10 min unna sykehuset, men kunne ikke falle mæ inn å føde hjemme forde

 

Men forstår at tanken om å føde hjemme i rolige,vante omgivelsa virke forlokkanes.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er tøft gjort, de stoler nok veldig på seg selv.

[Anonym bruker]

Det må være helt fantastisk! Og jeg tror nok at enkelte skulle sette seg inn i hjemmefødsler før de uttaler seg om at dette er farlig og egoistisk.

 

En som føder hjemme har sin jordmor tilgjengelig hele tiden - for seg selv. Hun slipper å dele med andre fødende og risikere en superstressa jordmor og annet helsepersonell som løper rundt omkring for å passe på alle som skal føde. Terskelen for å dra på sykehuset er veldig lav, og en trenet jordmor følger nøye med på hvordan fødselen foregår. Man skal ikke se bort i fra at faren for komplikasjoner blir oppdaget før de ville ha blitt oppdaget på sykehuset.

 

Mor kan bevege seg rundt i kjente omgivelser i stedenfor å bli mer eller mindre liggende i en sykeseng. Og det i seg selv vil jo være med på å minke komplikasjoner ved en fødsel. Man kan ikke på noen måte sammenligne med hjemmefødsler for 100 år siden.

 

Ingenting tyder på at en planlagt hjemmefødsel er farligere enn en sykehusfødsel.

[Anonym bruker]

Var nesten med på en hjemmefødsel som 16-åring. Da jeg passet parets sønn mens hun fødte. Det var en veldig overveldende opplevelse. De begge jobbet på sykehus som sykepleier og lege, og veldig avbalanserte mennesker. Jeg og sønnen satt og "underholdt" moren mens hun lå i et oppblåsbart barnebasseng i stua, og forklarte sønnen hva som skjedde. paret, jordmor og en lege som var tilstede som støtte, var oppe mens vi var nede, ikke noe ekkelt, ikke noe hyling, og gutten var kjempespent og måtte opp et par ganger for å se om lillesøster hadde kommet. Lærte mye om meg selv og min reaksjon på hennes smerte, hans nervøsitet og sønnens entusiasme. Og ikke minst det å komme opp med en 3-åring som skulle få hilse på søsteren sin for første gang. Jeg felte noen tårer den dagen. Jeg mener at de som gjør det er tøffe, og at man bør respektere valgene, hjemmefødende er enormt sikre på seg selv og sin kropp. Og det burde de ha all ære for. Og nå har jeg flyttet til en slik plass at sjansen for at jeg ikke rekker frem til sykehuset er sannsynlig. Og da vil jeg heller føde hjemme enn i veikanten.

[Anonym bruker]

Enig med deg!

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne gjort det, men tør ikke.

[Anonym bruker]

Har styrtfødsler jeg,så det er aldri sikkert jeg rekker frem på sykehuset.Vil heller da føde hjemme,enn i bilen.

[Anonym bruker]

Jeg fødte også helt uten smertestilliende. Føler ikke at det var noe spesielt lurt over det i hvertfall:)

 

Jeg tenker som så at det ville jeg aldri gjort. Min første ville nok ikke ha levd i dag om jeg hadde født utenfor sykehus og jeg fikk ikke noen forhåndshint om at det ville bli en vanskelig fødsel, men hver enkelt må jo bestemme selv hva som passer dem.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har selv født 4 ganger helt uten smertestillende, det samme har de fleste andre fleregangsfødene (mest de som har hjemmefødsler) i min omgangskrets, så den biten tenker jeg ikke så mye på. Synes verken de er tøffe eller dumme, men kanskje litt uansvarlige? Ting kan plutselig gå galt uansett hvor normalt alt ser ut underveis, og da er det greit å være på et sted hvor medisinsk personal kjapt kan gripe inn.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er et greit valg, så lenge jordmoren mener det er forsvarlig.

Derimot hadde jeg ikke villet gjort det selv, pga at jeg er engstelig når jeg føder (har vært deg begge gangene) og da hjelper det å vite at alt av medisinsk hjelp er rett utenfor døra.

 

Men etter fødsel er jeg førstmann ut døren. Med førstemann var jeg på barsel i 12 timer, og det var de verste 12 timene i mitt liv. Da vi kom hjem ble alt bra.