Selvskading=oppmerksomhetstrang

[Anonym bruker]

HI fra andre innlegget her.

 

Det er mange mange grunner til at folk selvskader. Men jeg tror det er viktig at man er obs på at det er veldig avhengighetsskapende.

Det er ikke bare å slutte fordi man ser at det ikke har noen hensikt.

Men jeg har faktisk forståelse for at folk ikke forstår. Forstår det ikke helt selv etter mange år som selvskader. Så nei, det er kanskje teit av meg å bli sjokkert over behandlingen på legevakten.

Fikk visst ikke helt fram det jeg ville i hovedinnlegget mitt heller, og da ble det bare tull.

Jeg har vært utsatt for overgrep som liten. Har pratet mye om det i terapi.

Det jeg kanskje har kommet fram til (etter mange år) er at selvskadingen min blir en måte å si "se meg! Hjelp meg!" på. Fordi jeg ikke klarer å si det med ord. Selv om jeg er på randen av sammenbrudd og såvidt greier å holde hode hodet over vannet, bagatelliserer jeg alt når jeg er hos legen eller psykologen. Skal greie alt selv. Innbiller meg at jeg egentlig ikke har det så ille. At mine problemer ikke er noe å ta på alvor. Det er blitt mitt språk. Min måte å be om hjelp på. Dessverre er den ikke veldig effektiv.

For meg er visst ikke problemene mine store eller alvorlige nok før jeg har kttet meg skikkelig. Først da kan jeg knekke sammen. Men jeg er jo da avhengig av at noen ser det...

 

Det som forundrer meg er det at alle skriver at det at jeg forteller det e

her er en del av sykdommen, en sterk oppmerksomhetstrang.

Men jeg skrev det bare fordi jeg følte behov for å klage litt. Er da mange som klager over mye forskjellig her.

Så mitt innlegg her er nok ikke en del av min sykdom.

Helt greit å mene at jeg ikke har noen grunn til å klage. Og kanskje har jeg ikke det heller? Men skyld nå ikke på sykdommen min.

Ønsket bare å lufte ut litt...

 

[Anonym bruker]

og det var nødvendig å starte en ny tråd om det her fordi?