En 1. eller 2.klassing i vogn!!

[Anonym bruker]

Hvordan hadde du som forelder og dine barn reagert på det?

[Anonym bruker]

kommer jo ann på grunnen

vet om 16åringer som sitter i vogn jeg..

 

 

 

 

 

btw.. hvor dum tror du vi er???

[Anonym bruker]

Hva mener du med dum?

 

Jeg mener selvsagt et barn som ser tilsynelatende "normalt" ut, som kan gå, løpe, sykle og leke. Man ser ikke noe avvikende ved første øyekast og kanskje heller ikke ved 100.øyekast.

[Joikaboll@]

Jeg har en kommende 1. klassing, han sitter ofte i vogn.

[Gjest 5 andre]

Da hadde jeg antatt at den personen hadde spesielle behov. Det hadde jeg også forklart mine barn. De lærer seg forhåpentlig vis at vi er forskjellige, og at man ikke skal være forutinntatt.

[Joikaboll@]

Kan legge til at han kan gå, løpe og klatre, ingen feil med motorikken og det er heller ikke noe "feil" se på han. Om han ikke tilfeldigvis begynner å vifte med fingra da.

[Anonym bruker]

Joikaboll... hvorfor sitter ditt barn i vogn da?

[Anonym bruker]

Antakelig samme grunn som jeg som hl spør pga. Autisme..

[Joikaboll@]

Autisme ja.

[Anonym bruker]

Da ville vi gått ut fra at det var et eller annet i veien med barnet.

[Anonym bruker]

Har en sånn nevø jeg, ser 100% frisk ut, både utseende, når han beveger seg og når han snakker. Intelligent er han også, ligger foran mange av klassekameratene..

 

Likevel har han et syndrom, og alvorlig epilepsi som tapper han for krefter pluss noen andre usynlige diagnoser. Han kan fint sykle, løpe og leke, men han blir fort sliten. Hadde vært helt umulig for han å gå 3 km, eller f.eks gå en hel dag på beina i en fornøyelsespark e.l.

 

Mye en ikke kan se ved første øyekast, heldigvis har både jeg og barna mine erfaring nok til å vite det.

[Gjest sug lut]

Da hadde jeg regnet med at det var en god grunn for det, og det hadde jeg forklart ungen om den spurte. Nå kjenner vi allerede en syttenåring som sitter i vogn så det hadde ikke vært sikkert at det ble noe spørsmål av det engang.

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg har nemlig en gutt med autisme på seks år. Det merkes ikke så tydelig på han, men han kan iblant slå seg helt vrang. Derfor er det i visse situasjoner bra å ha vogn til han. Men mine foreldre blir helt sjokkerte av bare tanken og får det til å høres ut som mishandel omtrent pga mobbefaren.

[mamma16]

Jeg hadde også regnet med at det var en eller annen grunn til at barnet satt i vogn, og forklarte datteren min at alle er forskjellige og har ulike behov.

[Joikaboll@]

Min sønn blir 6 år i oktober, vi bruker vogn fra HMS til vanskelige situasjoner. Har dere vogn fra HMS? Vi har ved noen tilfeller stappet han oppi vogna til lillebror, noe som ser litt dumt ut. Men, med denne vogna er det bare praktisk. La dine foreldre låne barnet en uke, se om dem kunne sett behovet for vogn.

[Anonym bruker]

Det verste er at det kunne de nok ikke sett, for de tar bilen overalt og vi går overalt. Så det gjør selvsagt behovet vårt større.

 

Nei, vi har ingen vogn enda, skal søke om det etter påske. Til nå har han sittet på lillesøsters fotbrett eller i hennes vogn når det har blitt total krise. Men den er han altfor stor til egentlig.

[Joikaboll@]

Vi fikk ny vogn for 2 uker siden, knall god og lett og trille, samt at den går i alle bilser bagasjerom. Den er stor, men med plass til en 6 åring.

Vi hadde Hoggie vogn, men det var et beist av ei vogn.

 

[Anonym bruker]

Vårt barn sitter også av og til i vogn. Dette er grunnet alvorlig astma. Når vi skal gå lange turer har hun ikke sjans å følge med. Men vi prøver å la barnet gå så mye som mulig.

 

Synes det er viktig å følge barnas behov og la barnet få opplevelser.

 

Hør ikke på andre gjør det som er riktig for dere. Andre vil kanskje snakke osv men det skal du ikke tenke på.

[Anonym bruker]

MIn datter går i 1. klasse og hun sitter av og til i vogn. Fram til dagen hun begynte i 1. klasse, hadde vi med vogn til henne uansett hvor vi skulle, mens vi etter at hun begynte på skolen har prøvd å finne alternativer, for vogn er stigmatiserende, uansett hvordan man vrir og vender på det... Vi bruker mye spark og sykkelvogn, tar også bil mer enn vi ville gjort uten henne, men det hender vi bruker vogn også fortsatt. Dersom vi drar på ferie, fornøyelsespark, skal gå langt (langt er mer enn noen hundre meter...) osv. må vi ha vogn.

 

Min jente ser helt normal ut, hun er ekstremt aktiv, kan hoppe, danse, løpe, turne, klatre, snakke og le... Hun har en autismespekterdiagnose (asperger syndrom), som blant annet gjør at hun plutselig blir veldig sliten (f.eks. hvis det blir mange mennesker, mye støy eller mange inntrykk eller rett og slett mengden hendelser/inntrykk på en dag har overskredet hennes tålenivå. Da blir hun så sliten at hun legger seg rett ned på veien, og blir liggende til noen bærer henne vekk. Hun kan også få noen skikkelige raserianfall, og da er det fint å ha vogn så vi kommer oss hjem.

 

For oss var tilværelsen mye lettere før hun begynte på skolen, for vi trenger virkelig den vogna... Men, vi har ikke informert foreldre og klassekamerater om diagnosen hennes, fordi vi ikke vil at de skal trekke seg vekk, for hun er på mange måter normal også, så derfor ønsker vi heller ikke å bruke vogn når vi kan møte noen fra klassen, men du som vi trenger det...

 

- Og for å svare på spørsmålet ditt: hvordan vi ville reagert... Vi ville syntes det var flott at de brukte vogn når de hadde behov for det! Ingen i vår familie hever et øyelokk når store barn sitter i vogn... - Men vi har fått noen kommentarer når vår yngste går, mens den største sitter i vogna...

 

Joikabolla, hva slags vogn er det du har fått fra hjelpemiddelsentralen? Vi har en joggevogn i den minste størrelsen (husker ikke hva den heter), men hun begynner egentlig å bli for lang, men vil ikke ha en enda større vogn...

[Anonym bruker]

Takk for ditt lange svar. Akkurat som du skriver er det med vår gutt også. Nå har jeg bestemt meg for å søke om vogn og drite i foreldre etc. Vår sønn trives virkelig i vogna når det blir for mye og det tar bort SÅ mye stress for både oss og han.

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev det lange svaret... Vår jente trives også i vogna, og synes det er helt logisk og ikke merkelig i det hele tatt at hun sitter i vogn. Jeg er så utrolig enig i at det fjerner stress både for barn og voksen. Vår bevegelsesfrihet uten vogn er kraftig redusert, og det blir flere raserianfall, mer gråt og slitenhet osv. uten vogn...

 

Hva slags diagnose har ditt barn? Er dere åpne om det i forhold til andre foreldre/barn osv.? Vi ga blaffen i hva andre foreldre mente helt til hun begynte på skolen, og gjør det jo innimellom nå også, selv om vi prøver å klare oss uten vogn så mye som mulig... Det vil si - det er vel en kalkulert risiko når vi bruker vogn...

[Anonym bruker]

Vi har nettopp flyttet til et nytt sted og har ikke helt bestemt oss for hvordan vi skal gjøre i forhold til skole ang åpenhet. Men jeg er egentlig mest for det. Uansett vogn eller ikke, så er han jo avvikende i visse situasjoner. Han ligger på grensen mellom asperger og autisme, men har autismediagnose siden han ikke bruker språket kommunikativt nok for asperger.

[Anonym bruker]

Jeg hadde bare tenkt at barnet har spesielle behov og har behov for vogna.Det hadde jeg forklart jenta mi.Vi brukte selv vogn lenge pga at hun faller så ofte og blir lett sliten.

Det er mye som kan feile et barn som ikke synes utenpå.Nå går hun selv,men må bæres i enkelte situasjoner.

Bare bruk vogn dere hvis dere synes det hjelper for barna deres.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner Min datter har veldig godt språk, var tidlig ute til å snakke osv., men på ADOS-testen lå hun nært opptil/ på cut-off barneautisme på de fleste deltestene, så hun er vel motsatt...

 

Hvor gammel er gutten din? Hvordan er han sammen med andre barn?

[Anonym bruker]

Ja, da er de litt motsatte av hverandre.

 

Min gutt er seks år, og går i 1.klasse. Han er avvaktende og liker å observere først. Sier ofte nei til å leke før han vet hva leken går ut på. Han liker ikke ville leker (bare med søsteren), og holder seg mest med rolige gutter eller jenter som føles trygge. Rolleleker og leker med figurer har han blitt betydelig mye bedre på siste halvåret, han lærer masse av lillesøster på fire år. Ellers er han sjenert i begynnelsen, men kan virkelig tø opp og bli en tullegutt med andre barn. Han ler mye. Det er egentlig ganske vanskelig å se annet på han enn at han virker uoppdratt og utakknemlig om man ikke ser mer på dypet, altså på hva han sier eller hvordan han reagerer (han skjuler ofte alle sine følelser med andre personer).

Hva med din datter? Dere må ha fått diagnose ganske tidlig til at det en jente. Jeg hadde for meg at de ofte var vanskeligere å oppdage.