Skuffet pga "feil kjønn" i magen...:(

[Gjest]

Å være 100% rasjonell er vel ikke alle forunt under graviditeten. Og det får du jo kjenne på her. kroppen/hjernen din spiller deg et puss, du vet det er galt og du sjemmes. Det høres også som du har tillatt deg selv å lulle deg inn i en liten rosa verden denne gangen. Like rosa som den tydeligvis var blå forrige gang. Det går over, men gi deg er spark bak også, for du har jo selv tillatt deg selv å tneke nusselig lita jente med dukkekrøller og store øyne. man vet aldri hva man får, selv om det hadde blitt jente. Hva om hun hadde blitt født uten øyne? Hva om håret var brunt? Hva om hun ikke hadde hår? Hva om hun manglet armer eller bein?

 

tenk på hvor heldig du er som har et tilsynelatende velspkapt barn i magen din som gir deg noen velfortjente spark der inne for å få deg ned på jorden igjen.

[Bidleba*4unger]

Hold fast i gleden over å vente nr 2, for jeg lover deg at kjønnet er uinteressant! Når gutten er der, kommer du innimellom til å huske at du tenkte muligheten for en jente, og smile for deg selv. For det er personen du blir kjent med som er det interessante, ikke kjønnet.

 

Mine to første er gutter, og fy fillern for noen gutter. De er glade i mamma, de er morsomme og får meg til å le, de er flotte og får jevngamle jenter til å få whiplash. De er mammas stoltheter!

 

Jeg tror de aller fleste mer eller mindre har et ønske om å få begge kjønn i barneflokken, men når det kommer til stykket er et jo "mennesket inni der" som er gullet.

[Anonym bruker]

19:55 og 19:59

HAR DERE INGEN FORNUFT I HODENE DERES?

Hvordan kan dere komme med slike uttalelser?

Huffm jeg håper dere føler dere bra når dere sier slikt.

Jeg tror faktisk at dere sikkert har hatt den følelsen selv, men skammer dere sånn at dere må tråkke på HI.

 

Her har vi faktisk en mor som sliter med en følelse som er helt vanlig!

Man bygger seg opp bilder, forventninger osv.

Hun kommer ikke til å elske sin lille gutt noe mindre fordet om hun har slike følelser.

For noen så kommer denne skuffelsen til og med av svangerskaps depresjon.

 

Nei HI, ikke bry deg om slike onde kvinnfolk, og du kommer til å bli overlykkelig når du får det lille mirakelet i armene!

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Her er det ikke HI som skal skamme seg ,men dere som svarer henne så stygt .Skam dere !

 

Hi ,det er helt normalt å bli skuffet over "feil" kjønn ,men det går over .

Prøv å ikke tenk på det så mye .

 

Sender deg en klem jeg

 

[Gjest eelis+kian]

Så slemme dere er. Er det noen som skal skamme seg, så er det dere, feige anonyme!

 

Til HI: Det går over. Om ikke med en gang, så når han blir født. Du kommer til å bli kjempeglad i den lille gutten din, for uansett hva, så er han barnet ditt :-) Lykke til.

[Tommage♀♂]

Fy skamme deg NN 19:55!

 

Til HI, det går over. Jeg forstår at du er skuffet, for det blir man om ting ikke går som planlagt og ønsket. Men når tanken på enda en gutt ikke lenger er så fremmed, forsvinner skuffelsen, og blir erstattet med forventninger. Ta det med ro, det kommer av seg selv=)

 

Til dere andre over her som mener at HI ikke fortjener babyen, og at hun må se ting i perspektiv: ta dere sammen! Man velger ikke følelser!

 

Skal ikke jeg bli skuffet om jeg ikke får drømmejobben, fordi det er tusener andre som ikke har jobb?

Skal ikke jeg blir skuffet om jeg brekker en fot, fordi det er andre som ikke har fot i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Herregud ho søker jo ikke akkurat om sen-abort pga det her da. Er så mange sur-maga damer her.

 

Slapp av du kommer til elske gutten din, og de følelsene du har nå kommer til å føles uvirkelige.

 

Lykke til videre i svangerskapet.

[Anonym bruker]

og jeg må bare påpeke "hun" sitter IKKE å sipper å griner fordi jeg skal ha en til gutt, jeg griner FORDI jeg har disse grusomme tankene!!!!

 

Fordi jeg føler meg fæl!! å til alle dere snille personer som til og med har tenkt litt av det samme engang i tiden, tusen takk får at dere tør dele det med meg, d var d jeg var ute etter! å høre at d fins andre som har kjent på slike "ulovlige" og helt forferdelige tankene..

 

Å ikke minst at d går over.. Var på UL idag,så tror at d bare er en reaksjon som forhåpentligvis er over imorgen allerede, hvem vet?

Å midt oppi fødselen ifjor, jeg kunne ikke tenkt meg en annen baby i armene enn den jeg fikk for et år siden, om den hadde vært uten ben, eller armer eller fikk rødt hår! Tusen takk til dere som nevnte d, for det er helt sant! Så da blir det nok slik igjen, uansett hva som kommer ut er det nettopp den babyen å ingen andre vi vil ha..

[Anonym bruker]

Det hadde ALDRI kommet en slik tråd som dette om en mor som var sååå skuffet fordi hun skulle ul viste jente og ikke gutt som hun hadde ønsket seg.

 

Jeg syns synd på alle smågutter som vokser opp med mammaer som skulle ønske de var jenter. Stakkars barn.

[Anonym bruker]

...skuffet fordi ul viste jente... Snek seg inn noen ekstra ord der.

[Anonym bruker]

Til dere som er her inne å bruker anonym forum vil jeg minne hva dette forumet er til for!!!! :

 

Her er hele poenget at du kan være anonym uten å ha dårlig samvittighet eller føle deg presset til å bruke nicket ditt. Det er ikke dermed sagt at man skal kunne kaste uhemma mye dritt her, det er forbeholdt kranglesiden:-)

 

Så ha dere til helvette til kranglesiden å sleng dritt der heller, her deler vi anonyme tanker å følelser vi ikke vil dele andre plasser med fullt nick å greier.

[Anonym bruker]

Idiotiske anonyme..

 

Jeg har tre storesøsken, som til sammen har fått 7 gutter. Da jeg fortalte familien min at jeg var gravid, fikk jeg vite at min mor hadde sagt to mnd'er i forveien at hun trodde jeg kom til å bli gravid snart, og at jeg skulle få ei jente.. Dette barnet var ikke planlagt i det hele tatt, jeg gikk til og med på p-piller, så jeg ble svært overasket over det min mor hadde sagt. Hun hadde til og med begynt å strikke rosa sparkebukse!

 

Tiden gikk, og vi var sikker på at det var en jente alle mann, og alle gledet seg til å få en jente i familien (ja, vet det var dumt, men noen ganger "vet" man bare hvilket kjønn det er) Jentenavnet stod klart, og lille Carina Amalie hadde allerede fått noen kjoler som lå klare. Så kom ultralyden, og jeg fikk vite at det var en gutt.

Jeg ble mildt sagt sjokkert, men turte ikke å fortelle noen hva jeg følte, ikke engang mannen min. Bare lo det vek, og sa "jaja, da må vikjøpe blått, da!"

 

Men vet dere hva? Jeg var lei meg fordi det var en gutt, jeg var lei meg fordi det virket som om noen hadde tatt fra meg jenta mi! Det ar som om den jenta i magen jeg hadde kjent sparkene til, og som jeg var blitt glad i, var byttet ut med en helt fremmed guttebaby! Det betyr ikke at jeg ikke var glad for at jeg var gravid, heller ikke at jeg ikke skulle hatt barn som mange av dere sier, men rett og slett at jeg måtte venne meg til at det ikke var en jente jeg hadde bært på, men en liten gutt

 

Hi; skuffelsen og "sorgen" over jenta kommer til å gå over etterhvert, bare g det litt tid Jeg har selv termin om 21 dager, og gleder meg noe helt SINNSYKT til å bli mamma til mitt lille gull Og du får jo bruk for gutteklærne du hadde fra før, slik som jeg kunne arve fra nevøene mine

..og hvis det kommer en gutt ut, så kommer jeg til å spørre hvor i helvete de har gjort av sønnen min

[Anonym bruker]

Det sitter en del her inne som har opplevd å miste et barn, og jeg skjønner at de kan reagere på innlegg som dine. Jeg skjønner at det går ann å føle det sånn som du også, men i bunn og grunn skal jo vi som har friske levende barn være veldig takknemlige. Dette vet du selvfølgelig, men ta en titt inn på siden "et barn for lite" så ser man ting litt i perspektiv. Prøv å se forbi kjønn og gled deg til å bli kjent med et nytt menneske. Jeg har en av hver, og har langt bedre forhold til min sønn enn til min datter, hvis det er noen trøst:)

Ønsker deg masse lykke til og at resten av svangerskapet ditt blir bra:)

[Anonym bruker]

Jeg var IKKE lei meg for at det var en gutt, skulle det stå..

20.39

[Anonym bruker]

..hvis det _ikke_kommer en gutt ut.. Var da svært hvor mange feil man skriver når man blir frustrert! Hilsen 20.39

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om sure kjerringer inne på et anonymt forum, HI!

Tror de tankene du har er ganske så normale og streifer hver og en av oss. Selvfølgelig er det en fordel om disse går over etter hvert. Særlig når du holder babyen i dine armer. Og det tror jeg de gjør og!

 

Jeg har selv en jente og er nå gravid igjen. Selv om dette er et sjansespill og kan "risikere" å få begge kjønn så ønsker jeg en gutt denne gangen. Ikke fordi jeg IKKE ønsker meg en jente, men har lyst å "gi" mannen min en liten gutt som han kan se seg igjen i, akkurat som jeg kan se meg igjen i min datter.

 

Det er masse tanker, forhåpninger, planer osv. knyttet til det å få barn. Kun DU vet hva som er riktig for deg!

 

Og til sist: man kan ikke sidestille det å ønske seg et spesielt kjønn og det å få et friskt barn!!! Selvfølgelig vil vi alle ha friske barn, men en kan no søren meg å få ønske seg et kjønn og. Ingen vet om noe ut av det går i oppfyllelse...

[Gjest Toxic]

Klart du er skuffet. Du tillot deg å forvente å få ei jente, selv om sjansene er 50/50. At hele slekta di forventet det samme gjør jo ikke saken lettere. Det høres jo ut som livet med lillesøster var godt planlagt allerede rundt eggløsningen, men å legge planer med så usikre odds er aldri smart. Saken ville jo vært den samme om du hadde jente fra før, og hele slekta forventet at denne gangen skulle endelig "odelsgutten" komme. Men slapp av, du vil nok elske den lille gutten din like høyt som din førstefødte, selv om du kanskje må briuke litt tid på å venne deg til tanken på at han har utovertiss.

[Gjest Toxic]

*bruke*

[Anne-B.]

Skjønner at du er skuffa fordi du hadde dine forventninger, men du kommer over det. Det er ikke hans feil, vet du.

[Anonym bruker]

Jeg tror også det går over, men jeg skjønner deg godt jeg. Har selv både gutt og jente men alikevel ønsker jeg meg forferdelig ei jente til. Spesielt idag da mannen min sa at det hadde vært forferdelig koselig med enda ei jente.

 

Jeg er ikke så opptatt av at de skal ha lyst hår eller store øyne, rosa kjoler og alt det der, mer at jeg har så nært forhold til min egen mor.

[Anonym bruker]

Det er så mange fordeler med å ha to av samme kjønn!!! Masse minsten kan arve, og de to guttene kommer til å ha det så morsomt sammen! De kommer til å være kompiser lenge!!

 

Selv har jeg en av hver og jeg ser allerede stor forkjeller, både personlighetsmessig og kjønnsforskjeller. De leker sammen, ja, hvis der ikke finnes noen andre alternativer, men perlevenner er de ikke.

 

Og du, når lillebror kommer til verden, så kommer du til å bli så innmari lykkelig!! Akkurat nå er du kanskje litt sånn "skuffet" fordi du hadde andre forventninger, men når svangerskapet skrider fram og magen vokser så endrer du hele din tankemåte! Jeg lover!!!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det HI føler her.

 

Ønska sååå dypt ei jente 2.gang, men hadde veldig guttefølelse og Ul viste at her kom gutt nr 2. Nå ELSKER jeg å være guttemamma. Gutta har det kjempekjekt sammen og er veldig knytta.

 

Det går seg til vettu!

[Anonym bruker]

Synes det er så mange som blir skuffet over at det de tror er jente viser seg og være gutt... det hadde vært interessant og forske på... Men det kan være som du sier over her at man ønsker seg et nærme forhold til barnet, og at det ofte gjelder ens døtre. Men jeg tror det noen ganger er stikk motsatt, og at jentene holder mere av faren, og de moren synes mest synd på er sønnene sine.

 

Hos oss er jenta pappadalt og sønnen vår sånn en mammaddalt at man ikke kan gå en meter uten at han har meg i sikte. Han vil bare stryke og kose hele dagen...

 

Så jente eller gutt?? For meg spiller det absolutt ingen kaserolle! Forutsatt at de er velskapte og friske, så er det nå personligheten som er viktigere. Jenta vår er utrolig grinete i perioder og kan sutre og sutre og sutre, og broren er bare så blid hele dagen. Så jeg sier at hvis vi er så heldige at vi får et barn til, så håper jeg den ungen blir en blid og fornøyd unge til. (forutsatt at han/hun er friske og velskapte)

 

 

[shari_z]

Kjære HI

 

Jeg skjønner deg så godt. Jeg har nektet alle 3 ganger jeg har vært gravid om å vite kjønnet nettopp fordi jeg ikke ville være skuffet der og da. Visste at når barnet kom ut, så ville jeg være strålende fornøyd, men jeg kunne ikke tåle å vite på forhånd, nettopp pga hvordan du har det nå. Og jeg VET, uten at jeg kjenner deg, at det går over og snart blir du glad for lillegutten din. Og tenkt, så miljøbeviste svømmerne til mannen din var, slik at dere slipper å kjøpe alt på nytt! :-)

 

Begge søstrene mine har hatt det akkurat likt (og med begge kjønn, dvs ønsket seg det ene og fikk det andre - for alle de som sier det ikke skjer med jenter, så skjedde det med søsteren min: hun fikk jente og ønsket seg en gutt). Og min bestevenninne har hatt det likt, hun også. Husker så godt eposten jeg fikk den dagen hun var på 18 ukers ultralyd og fant ut det var "feil" kjønn, og hvor lei seg hun var. Og husker godt hvor fornøyd hun var når babyen kom.

 

Og for alle som sier at slike innlegg er en hån til de som har mistet: Jeg mistet mitt første barn i dødfødsel, og det gjorde min bestevennine også. Hun fikk "feil" kjønn på nr 2, jeg fikk "riktig" kjønn. Og vi er begge så fornøyde med våre barn og hadde aldri byttet dem ut. Vi ønsket, begge to, å få samme kjønn som vi hadde mistet, fordi vi følte oss så knyttet til det barnet som vi ikke fikk bli kjent med. Jeg kjenner også til noen som vi ha motsatt kjønn, og de som ikke bryr seg. ALT er lov, og ingen har rett i det de føler.

 

Stor klem til deg, HI. Jeg er helt sikkert du kommer til å føle deg bedre i morgen.

[Anonym bruker]

Herregud!!! Stakkars HI, skal man ikke få lov å være lei seg, eller føle at ting ikke var som man ønsket å bli litt trist og lei av den grunn med mindre man har ett sykt barn i magen eller har mistet et barn? det er selvfølgelig kjempe trist og jeg unner ingen å få vite at det er noe galt med barnet eller at det ikke er der lenger, men dere har vel ikke eneretten til å være triste for det. Og det at HI ble skuffa vil jo ikke bety at hu er det imorgen når hun våkner, eller at hun ikke vil ha det barnet. Det er vel bare et sjokk siden alle trodde det skulle bli en jente denne gangen. Og hvi shun i tillegg har et tungt svangerskap kan det bli litt mye. Alle rundt meg trodde jeg skulle få gutt og det fikk jeg også, vi så det på UL også. Men selvom jeg hadde blitt glad uansett kjønn må jeg tørre å påstå at hvis jeg hadde føda en jente, når vi trodde det var gutt hadde jeg blitt litt satt ut.

Hi; det går sikkert over og du kommer sikkert snart tilå nyte magen, sparkene og alt det andre:)

En god klem fra meg:)